Ecuadors president kommer med ny trussel mot Julian Assange

Av Mike Head
7 August 2018

I en tweet og et tv-intervju har Ecuadors president Lenín Moreno uttalt at han vil «treffe tiltak» mot WikiLeaks-redaktøren Julian Assange med mindre han slutter å «intervenere» i lands politikk og anliggender.

Morenos tweet fra i går erklærte: «Til herr Assange har vi satt en betingelse: At han slutter å gripe inn i landets politikk og selvbestemmelse. Ellers vil det bli truffet tiltak.»

Disse «tiltakene» kan bare bety å tvinge Assange ut av Ecuadors London-ambassade, for straks å bli arrestert av det britiske politiet og fengslet i påvente av utleveringstiltak fra Trump-administrasjonen.

Morenos snakk om Assanges «intervenering» i andre lands politikk er absurd. Journalisten har blitt fullstendig kneblet av den ekvadorianske regjeringen: han er nektet alle besøkende og har hatt sin internettilgang blokkert av elektroniske jammere. Å snakke om at Assange «intervenerer» i andre regjeringers politikk under disse betingelsene er ikke annet enn et kynisk forsøk på å skape et påskudd for å overlevere ham til de notoriske krigsforbryterne i Washington og London.

Disse tiltakene tar sikte på å nekte grunnleggende politisk ytringsfrihet for Assange og WikiLeaks, verdens mest kjente nettsted for avsløring av den amerikanske regjeringens og dets alliertes krigsforbrytelser, kuppkomplott og massovervåkning.

Kravet om «ikke-innblanding» betyr grunnleggende sett å tillate at disse forbrytelsene kan fortsette og forverres, under betingelser der Trump-administrasjonens krighissende «America First»-handelskrigstiltak og militære trusler peker rett mot faren for nok en verdenskrig.

Det er også et brudd på selve prinsippet som lå til grunn for at Ecuador innvilget Assange asyl i 2012, da han gikk inn i London-ambassaden for å unngå å bli utlevert til Sverige og deretter til USA for å møte sannsynlige anklager om spionasje, konspirasjon og brudd på hemmelighold.

Den ekvadorianske presidenten, som desperat søker tilnærming til Washington og amerikanske investeringer, synes å forsøke å forberede den offentlige opinionen i Ecuador og internasjonalt på Assanges forestående utkastelse fra ambassaden.

Moreno utdypet sin trussel i et intervju på søndag kveld kringskastet av Univision, et amerikansk spanskspråklig tv-nettverk. Om Assanges mulige fjerning fra ambassaden sa Moreno: «Det er et problem som vi arvet; Assange har problemer med det engelske rettssystemet, med USAs rettssystem. Vår viktigste bekymring har vært å beskytte hans integritet, hans menneskerettigheter og fundamentalt sett hans liv. Ecuador har ikke dødsstraff, og vi ville ikke kunne utlevere herr Assange til et land hvor han kunne bli dømt til døden ... »

«Vi har satt herr Assange under forhold som forhindrer ham fra å intervenere i politikken, i økonomien, i selvbestemmelsen til alle folk og i hovedsak til de som er vennlige land,» fordi ellers, «vil vi treffe en beslutning.»

Disse kommentarene følger Morenos eksplisitte uttalelse i forrige uke om at hans regjering var villig til å overlevere Assange til Storbritannia for å bli utlevert til USA, forutsatt at myndighetene i Washington tilbød det som ville være et verdiløst løfte om ikke å myrde Assange eller søke å idømme ham dødsstraff.

Mens han later som at han redder Assanges liv har Moreno har gjort det klart siden han ble innsatt som president i mai i fjor at han betrakter Assange som et «problem» han arvet fra sin forgjenger Rafael Correa, som hadde adoptert en mer venstreorientert posering. I flere måneder har Moreno og hans ministre ført lukkede samtaler med USA og britiske myndigheter om måter og midler for å overlevere dem Assange.

På spansk- og katalanskspråklige nyhetsnettsider ble Morenos Univision-intervju satt i sammenheng med Assanges fordømmelse av den spanske regjeringens undertrykking av katalanske velgere og ledere, i mars i år. Ecuadors regjering kuttet Assanges internett og andre kommunikasjoner med omverdenen, og satte ham effektivt i politisk isolat etter at WikiLeaks fordømte Tyskland for å ta den katalanske lederen Carles Puigdemont til «politisk fange» på spansk anmodning.

Moreno var på offisielt statsbesøk til Spania i forrige uke, etter en tur til Storbritannia, i sin søken etter å knytte bånd til de europeiske imperialistmaktene. Imidlertid er truslene hans, og den nå tre måneder lange isolasjonen av Assange, åpenbart forsøk på å beskytte regjeringene i alle de «vennlige landene» som Moreno prøver å innsmigre seg med. Fremfor alt er Morenos handlinger rettet mot å imøtekomme kravene fra den amerikanske styringsklassen.

Et annet arvet «problem» for Moreno synes å være at Ecuadors forhenværende utenriksminister ga Assange ekvadoriansk statsborgerskap i et fallert forsøk på å arrangere en måte for WikiLeaks-redaktøren å forlate ambassaden uten straks å bli pågrepet av den britiske regjeringen.

I et nylig podcast rapporterte Intercept-journalisten Glenn Greenwald at han hadde vært i kontakt med Assanges advokater så vel som den ekvadorianske regjeringen de siste ukene og sa at Ecuador har vært under press om Assange i månededsvis fra Spania, Storbritannia og USA.

Greenwald sa at Moreno var klar til å sluttføre en avtale om å overlevere Assange og trekke asylet, men ville kanskje først tilbaketrekke Assanges statsborgerskap, fordi utleveringstraktaten mellom Ecuador og Storbritannia inneholder restriksjoner om å «utlevere statsborgere».

Det er ingen tvil om hvorfor Trump-administrasjonen, akkurat som Obama-administrasjonen, har til hensikt å bringe Assange og WikiLeaks til taushet for godt. Før han ble innvilget asyl i 2012, koordinerte Assange en rekke svært avslørende dokumentleveranser gjennom WikiLeaks, inkludert 2007-utgivelsen om hemmelig militær-hardware anvendt av amerikanske styrker i Afghanistan, 2010-videoen «collateral murder» som viste amerikanske mord fra helikopter på sivile i Afghanistan, og 2010 utgivelsen av 250.000 inkriminerende State Department meldinger [mellom Utenriksdepartementet og ambassader rundt i verden] kjent som «Cablegate». I tillegg var det publiseringen i 2011 av detaljer fra Guantanamo Bay fengselet.

Til tross for at Assange har vært sperret inne i Ecuadors ambassade siden 2012 har de skadelige lekkasjene fortsatt, inkludert 400.000 klassifiserte filer om den ulovlige invasjonen av Irak, og for nylig store samlinger av filer som avslører CIAs operasjoner med datasnoking [hacking].

Ledende figurer i Trump-administrasjonen har ikke lagt skjul på deres hensikt om å få klørne i Assange. I april erklærte den amerikanske justisministeren Jeff Sessions: «Vi skal øke vår innsats og øker allerede våre tiltak på alle lekkasjer. Vi skal gå etter å få satt noen i fengsel.»

Til tross for at Assange er en australsk statsborger har påfølgende australske regjeringer, fra Julia Gillards Labor-administrasjon i 2010, samarbeidet tett med de amerikanske myndighetene og nektet å sikre hans frihet fra trusselen om utlevering til USA.

I Australia er SEP (Australia) [Det sosialistiske likestillingspartiet] det eneste politiske partiet som kjemper for Assanges forsvar. Partiet kjemper for hans forsvar som en del av den bredere kampen som er nødvendig for forsvaret av alle fundamentale demokratiske rettigheter. En globalt kringkastet demonstrasjon holdt av SEP, med støtte fra gravejournalisten John Pilger, på Sydney Town Hall Square den 17. juni, forlangte at den australske regjeringen måtte sikre Assanges rett til å returnere til Australia, om han så ønsker, med garanti for at han ikke blir utlevert til USA.

At den australske regjeringen nekter å etterleve sin forpliktelse til å forsvare en statsborger understreker nødvendigheten av å bygge en arbeiderklassebevegelse for å sikre Assanges frihet, mot hele etablissementet av politiske partier, fagforeninger og media som har forlatt ham. Som en del av denne kampanjen oppfordrer vi innstendig våre lesere til å delta på protester hvis Assange blir tvunget ut fra Ecuadors ambassade og så vil stå overfor en langvarig kamp mot planene om utlevering til USA.