Julian Assange bedt om å gi hemmelig intervju for Senatets Etterretningskomité

Av Mike Head
9 August 2018

WikiLeaks rapporterte på sin twitter-konto i går at deres grunnlegger Julian Assange «vurderte» en forespørsel fra US Senate Intelligence Committee [Senatets Etterretningskomité] om å gi deres stab et «lukket intervju» om angivelig russisk innblanding i det amerikanske 2016-valget.

Twitter-innlegget publiserte en kopi av invitasjonsbrevet, som er datert den 1. august. Men det var ingen umiddelbar bekreftelse fra komitéen eller brevets to undertegnere, komitéens leder republikaneren Richard Burr og nestlederen demokraten Mark Warner.

Brevet, som fremlagt, sier at komitéen gjennomfører en «bipartisan inquiry» [granskning med deltagelse fra begge partier] av påstandene mot Russland og oppfordrer Assange til å «gjøre deg tilgjengelig for et lukket intervju med komitéens ansatte [for begge partier] på et sted og til en tid som passer begge parter.»

Det nøyaktige formen et sådant intervju ville ha og hvem som ville gjennomføre det, forblir uklart. Brevet angir imidlertid at det ville være «lukket» – dvs. holdt unna offentlighetens åsyn – og ikke noen form for offentlig vitnesbyrd.

Twitter-innlegget la til: «WikiLeaks’ juridiske team sier at de ‘vurderer tilbudet, men betingelsene må være i overensstemmelse med en høy etisk standard’.»

Innlegget sa at brevet ble levert til Assange via Ecuadors ambassade i London, der han ble innvilget politisk asyl i 2012 for å beskytte ham mot utlevering til USA for å møte fingerte spionasje-relaterte anklager som kan innbære dødsstraff.

Siden da har WikiLeaks-redaktøren vært innesperret under stadig mer uutholdelige forhold, i et lite rom inne i ambassaden. Det er på grunn av de britiske myndighetenes insistering på at de vil arrestere ham så snart han trer ut av bygningen. Selv om han ville bli anholdt for angivelig å ha krenket kausjonsbetingelser, kunne han bli fengslet i flere måneder i påvente av utlevering til USA.

En tilhørende Twitter-postering fra WikiLeaks sa i går at det var «å merke seg» at en måned før senatskomitéens brev ankom, sendte ti demokratiske senatorer en petisjon til USAs visepresident Mike Pence der de krevde at han presset den ekvadorianske presidenten Lenín Moreno til å oppheve Assanges asyl. Undertegnerne inkluderte Warner, som nå spør Assange om å bistå komitéens granskning.

Petisjonen sa at de prominente demokratsenatorene var «ekstremt bekymret» for at Ecuador fortsatt ga asyl til Assange. Det var «imperativt» at Pence protesterte mot Ecuadors asyl for Assange på et tidspunkt da WikiLeaks «fortsetter sin innsats med å undergrave demokratiske prosesser globalt».

Pence besøkte Ecuador kort tid etter petisjonen og møtte Moreno blant annet for å forfølge denne forespørselen som en del av prisen for at Washington fullt ut gjenopprettet økonomiske og militære relasjoner med Ecuador.

Siden da har Moreno gitt gjentatte offentlige trusler om å oppheve asylet, falskt beskrevet Assange som en «hacker» og brennmerket ham som et «problem» han arvet fra sin venstre-poserende forgjenger Rafael Correa.

Moreno kom med nok en slik uttalelse i går, da nyheten om den amerikanske komitéens invitasjon ble kjent. I et intervju med den nasjonale tv-kanalen NTN24 sa han at Ecuador-myndighetene for øyeblikket er i forhandlinger med Assanges advokater om å utarbeide en avtale som vil avslutte Assanges politiske asyl «i tråd med folkerettens normer».

«Hvis vi kommer til en avtale, vil vi gjerne spørre Mr. Assange om å forlate ambassaden og overgi seg til juridisk etterforskning,» sa Moreno.

Med andre ord, til tross for liksom-referansen til folkeretten, forbereder Moreno-regjeringen seg på å overlevere Assange til de britiske myndighetene, som jobber i nært samarbeid med sine amerikanske motparter.

I nylige uttalelser har Moreno sagt at den eneste betingelsen for en avtale ville være et verdiløst løfte fra de britiske og amerikanske agenturene om at Assanges liv ikke ville være truet, det vil si at han ikke ville bli myrdet eller konfrontere henrettelse.

Enhver slik avtale ville bryte med selve prinsippet om politisk asyl og derfor internasjonal lov, for ikke å snakke om Assanges grunnleggende juridiske og demokratiske rettigheter. Både en FN-komité for menneskerettigheter og en latinamerikansk menneskerettighetsdomstol har besluttet at behandlingen av Assange bryter asylloven.

Til dags dato er WikiLeaks-grunnleggeren ikke anklaget for noen som helst forbrytelse i noe land. I stedet er Trump-administrasjonen, sammen med de amerikanske demokratene, oppsatt på å få brakt ham og WikiLeaks til taushet for godt, på grunn av de hundretusener av topphemmelige filer som WikiLeaks har publisert fra varslere som avslører grusomhetene, de antidemokratiske politiske intervensjonene, massovervåkningen og krigsplanene til USA og landets allierte.

Disse dokumentene har gitt verdens folk et avslørende bilde av operasjonen til den amerikanske militærmaskinen og «dyp stat»-agenter som CIA og National Security Agency, for å undergrave eller reversere en demokratisk prosess globalt.

I oppløpet til det amerikanske presidentvalget i 2016 utførte WikiLeaks nok en uvurderlig offentlig tjeneste. De publiserte dokumenter tilsynelatende lekket fra den demokratiske kandidaten Hillary Clintons kampanje.

Dokumentene beviste at Clintons kampanje, støttet av Den demokratiske nasjonalkomitéen, saboterte kampanjen til hennes rival Bernie Sanders som hadde vunnet millioner av stemmer ved å presentere seg som sosialist, og at Clinton holdt taler for Wall Street som forsikret den finansielle eliten om at hun ville beskytte deres interesser, til tross for hva hun sa under valgkampanjen.

Uten å fremlegge noen verifiserbare bevis har amerikanske etterretningssjefer og demokratene beskyldt Russland for det påståtte tyveriet av dokumentene, som de sier var del av et forsettelig forsøk på å skade Clintons sjanser. De hevder at WikiLeaks handlet bevisst i samspill med russisk etterretning, til tross for at WikiLeaks gjentatte ganger har benektet det og anvender et system for mottak av lekket informasjon som er utformet for å sikre at kildene forblir anonyme, ukjente til og med for WikiLeaks.

World Socialist Web Site, som kjemper for å utvikle en bredest mulig politisk kampanje i hele arbeiderklassen for å kreve Assanges frihet, oppfordrer ham sterkt til ikke å delta i noe slikt senatskomité-«intervju» bak lukkede dører.

Eventuelle på-kamera-prosedyrer vil uunngåelig bli utnyttet for å videreutvikle og legitimere den hysteriske antiRussland-kampanjen som nå blir ført av det amerikanske militær-etterretnings-, media- og politikketablissementet, uten et fnugg av bevis.

Det ville være legitimt å vitne for en kongresskomité bare hvis saken var offentlig, både for å beskytte Assanges interesser og for å fremme de bredere interessene med å forsvare demokratiske rettigheter.

Etter vår oppfatning bør Assange også insistere på at amerikanske myndigheter klargjør hans juridiske posisjon i USA, og offentliggjør de hemmelighetsfulle planene om å utlevere og anklage ham.

 

Forfatteren anbefaler også:

Resolusjon fra Den femte nasjonalkongressen for SEP (USA) Løslat Julian Assange!
[2 August 2018]