De siste dagene har offisiell amerikansk politikk vært grepet av den ekstraordinære avsløringen at den tidligere Trump-medhjelperen Omarosa Manigault-Newman – kjent per fornavn i medienes kortformat – i hemmelighet hadde gjort lydopptak av Trump og stabsjefen i Det hvite hus, John Kelly.

Manigault-Newman ga pressen opptak av Kelly da han ga henne sparken i desember 2017 i situasjonsrommet i Det hvite hus, og opptak av en påfølgende telefonsamtale med Trump der han hevder å være uvitende om hva hans egen stabsjef nettopp hadde gjort.

Den oppsakte medarbeideren har vært på kabel-tv non-stop den siste uka for markedsføring av sin nye bok utgitt i går, Unhinged: An Insider's Account of the Trump White House [Av hengslene: En innsideberetning fra Trumps Hvite hus]. Hun hevder å være i besittelse av mange andre hemmelige opptak fra hennes tid i Det hvite hus, inkludert samtaler med Trumps datter Ivanka og svigersønnen Jared Kushner.

Det hvite hus slo tilbake tirsdag morgen med Trump-kampanjen som søkte voldgift i New York City der de hevdet at Manigault-Newman brøt en ikke-avsløringsavtale [NDA - Non-disclosure Agreement] hun signerte da hun ble med dem i 2015. Avtalen er et ekstraordinært livslangt kneblingsreglement, som sannsynligvis er ulovlig og ikke til å håndheve juridisk, men som derimot kan brukes til å binde en forhenværende ansatt opp i dyre juridiske prosessforløp.

Mediefuroren over opptakene og den nylig utgitte boka er helt ut av proporsjon relativt det faktiske innholdet av begge, som ikke gir noen signifikant ny informasjon. Boka består nesten utelukkende av uverifiserbare anklager mot Trump og ulike figurer i Det hvite hus, av en svært subjektiv og personlig karakter.

Mye av pressedekningen har fokusert på Manigault-Newmans påstander – hun har lenge vært den mest fremtredende afro-amerikaneren i Trumps indre krets – om eksistensen av et opptak av Trump som ytrer rasemessige slibrigheter mot fargede mennesker under filmingen av hans NBC-Reality serie «The Apprentice». Hun hevder at hun forgjeves brukte måneder mens hun var i Det hvite hus på å finne opptaket, og offentliggjorde i går opptak av stabsarbeidere i Det hvite hus som diskuterte beredskapsplaner, om opptaket til slutt skulle komme for en dag. Imidlertid vil ikke «avsløringen» om at Trump er en rasist – alle vet at han kalte afrikanske nasjoner «shithole countries» – komme overraskende på noen.

Uansett begynner det å dannes et bilde av en utøvende makt i krise, der staben gjør lydopptak av hverandre, lekker til media og samler dritt om enhver, for å ha ting på lager for senere anledning – enten for personlig økonomisk gevinst, for politisk innflytelse, til selvforsvar i tilfelle kriminelle anklager fremmet av spesialanklageren Robert Mueller, eller som en kombinasjon av alle tre.

Manigault-Newmans offentliggjøring av de hemmelige opptakene følger på avsløringene om at Michael Cohen, Trumps tidligere personlige advokat, i hemmelighet hadde gjort lyopptak av konfidensielle samtaler med Trump, før hans egne kontorer ble raidet av politiet på Muellers ordre. Trump sies å gjøre regelmessige opptak av egne telefonsamtaler og han truet i fjor forhenværende FBI-direktør James Comey med angivelige opptak, selv om ingen materialiserte seg.

Det faktum at Kelly bestemte seg for å presentere Manigault-Newman med oppsigelsen i situasjonsrommet er i seg selv ekstraordinært. The Situation Room er den ultra-sikre, innerste underjordiske helligheten i Det hvite hus, etablert etter Den kubanske missilkrisen, der atomkriger planlegges og mordet på Osama bin Laden ble fulgt i sanntid av Obama og hans topp-rådgivere. Ifølge Manigault-Newmans opptak låste Kelly døra bak henne og kom med trusler av gangster varianten, der han sa: «Hvis vi gjør dette til en vennlig fratredelse ... da kan du gå din vei uten noen form for vanskeligheter i fremtiden, hva angår ditt renomé.»

Det faktum at hun i hemmelighet gjorde opptak av Kelly er ifølge forhenværende representanter for Det hvite hus som har uttalt seg til media, et hittil usett brudd på sikkerhetsprosedyrene og kan åpne for at hun påtales, hvilket Ronna McDaniel, styreleder for Den republikanske nasjonalkomitéen, allerede har oppfordret til.

Gitt utsiktene til at demokratene kan gjenvinne det ene eller begge kammere av Kongressen i november – som dermed reiser muligheten for en mye bredere etterforskning enn Mueller-granskningen, eller faktisk også impeachment – representerer eksistensen av utallige lydopptak av samtaler i Det hvite hus en stor fare for Trump-administrasjonen. Det var den rettsbestemte utleveringen av båndopptak av Oval-Office-samtaler som førte til Richard Nixons tvungne fratredelse i 1974, i Watergate-skandalen.

Det er utvilsomt angst blant mange i staben i Det hvite hus for at Trump-administrasjonen er et synkende skip de kan gå ned med. Som en ikke-navngitt forhenværende Trump-medarbeider uttalte til Politico, tok mange av dem en betydelig «renomé-risiko» ved å bli med på Trump-kampanjen i utgangspunktet.

Alle parter i krangelen er av den nedrigste varianten. Under Clinton-administrasjonen var Manigault-Newman første-reis-rådgiver for visepredident Al Gore, før hun innledet sin assosiering med Trump i 2004 med opptredener i hans reality-tv-show «The Apprentice». Som medarbeider i Trump-kampanjen i 2016 forsvarte hun Trump mot hans kritikere i svulstige ordelag, der hun balnt annet erklærte at «enhver kritiker, enhver som uttaler seg nedverdigende om ham, skal måtte bøye seg for president Trump.»

Trump, for sin del, reagerte med en typisk Twitter-tirade mot den tidligere medhjelperen. «Eksentriske Omarosa, som fikk sparken 3 ganger på ‘Apprentice’, hun fikk nå sparken for siste gang. ... Da general Kelly kom ombord, fortalte han meg at hun var en taper & ingenting annet enn problemer. Jeg sa at han måtte prøve å få det til, om mulig, fordi hun sa bare STORE ting om meg – inntil hun fikk sparken!»

Anklagene fra medhjelperen, som har tjent som en Trump-smisker i 13 år, er av en helt smålig karakter, innrettet på den spesielt forvorpne atmosfæren i Washington, der de ulike gruppene av styringsklassen kiver seg i mellom i dritten på sin jakt etter egne reaksjonære mål. Etter å ha blitt sparket fra stillingen i Det hvite hus avviste Manigault-Newman Trumps lukrative tilbud om en betalt post uten forpliktelser [sinecure] i bytte mot taushet. Hennes kalkyle var imidlertid at hun ville være bedre tjent med å hoppe over til Trumps motstandere innen styringsklassen.

I sine opptredener på tv-nyhetsprogrammene har Manigault-Newman kastet sitt inn bak de ubekreftede påstandene om russisk «samspill». På MSNBC i går innrømmet hun at hun hadde møtt etterforskere fra spesialanklageren Robert Muellers team og kom med vage, ubelagte påstander om at Trump-kampanjen hadde forhåndskunnskap om WikiLeaks’ publisering av Hillary Clintons e-poster.

Påstanden om at Wikileaks utga disse e-postene etter oppfordring fra den russiske regjeringen, for å vippe valget i Trumps favør, er sentral i antiRussland-kampanjen organisert av demokratene og deler av militær-etterretningsapparatet, som er imot Trumps nedtoning av spenningene med Russland. Påstanden er også sentral for deres kampanje for å sverte Wikileaks og andre opposisjonelle grupper online, som leverandører av «russisk propaganda».