Den tyske regjeringen setter Sozialistische Gleichheitspartei på liste over undergravende virksomheter for overvåkning

Av Sozialistische Gleichheitspartei
17 August 2018

Den tyske innenriksetterretningen BfV - Det føderale kontoret for beskyttelsen av forfatningen [Bundesamt für Verfassungsschutz] - satte i forrige måned Sozialistische Gleichheitspartei [SGP - Det sosialistiske likestillingspartiet - den tyske seksjonen av Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale - ICFI] på sin offisielle liste over «venstreorienterte ekstremist»-organisasjoner som er underlagt statsovervåkning, i sin årlige «Rapport for forsvaret av Forfatningen». Det er et veloverveid politisk angrep på Sozialistische Gleichheitspartei (SGP).

Tidligere år har årsrapporten ikke nevnt SGP. Nå forekommer partiet nevnt to ganger – som ett av tre «venstreorienterte ekstremistpartier» og som et «observasjonsobjekt», som skal overvåkes av den hemmelige tjenesten.

Overvåkning av den hemmelig tjenesten betyr massiv begrensning av grunnleggende demokratiske rettigheter, og det er en forløper for et mulig forbud. SGP og partiets medlemmer må anta at de blir overvåket, at deres kommunikasjoner blir avlyttet og at de blir spionert på med skjulte midler. De er brennmerket som «fiender av forfatningen» og kan forvente å bli utsatt for trakassering i forbindelse med valg, offentlige fremtredener, leie av rom eller i søken etter jobb.

Eksempelvis krever RCDS, studentorganisasjonen til de regjerende kristelig-demokratiske partiene (Den kristelig-demokratiske union og Den kristelig-sosiale union) at organisasjoner og deres medlemmer som er underlagt den hemmelige tjenestens overvåkning må utestenges fra universitetene.

Den hemmelige tjenesten har ikke kommet med noen anklage om at SGP bryter noen lov eller er engasjert i noen voldelig aktivitet. Tjenesten bekrefter selv eksplisitt at SGP forfølger sine mål med legale midler – at partiet «forsøker å få offentlig oppmerksomhet for sine politiske idéer ved å delta i valg og gjennom forelesninger».

BfV rettferdiggjør overvåkningen av SGP utelukkende på det faktum at partiet taler for et sosialistisk program, kritiserer kapitalisme og avviser etablissementspartiene og fagforeningene. BfV-rapporten erklærer: «SGPs agitasjon er i partiets program rettet mot den eksisterende staten og den sosiale orden, som en generalisert nedvurdering av ‘kapitalisme’, mot EU, mot påstått nasjonalisme, imperialisme og militarisme og mot sosialdemokrati, fagforeningene og også mot partiet DIE LINKE [Venstrepartiet].»

Den generelle introduksjonen til kapitlet «Venstreorientert ekstremisme» gjør det klart at den hemmelige tjenesten har til hensikt å undertrykke enhver sosialistisk kritikk av kapitalisme og dens sosiale konsekvenser.

Det hevdes at «det ideologiske grunnlaget for venstreorienterte ekstremister er avvisningen av ‘det kapitalistiske systemet i sin helhet’ fordi ‘kapitalisme’ er mer enn bare en økonomisk form for venstreorienterte ekstremister: det ses som et grunnlag og som en garanti for ‘borgerlig styre’ gjennom ‘undertrykking’ hjemme og ‘aggresjon’ i utlandet. ‘Kapitalisme’ er derfor ansvarlig for alle samfunnsmessige og politiske lyter, for eksempel sosial urettferdighet, ‘ødeleggelse’ av boligforhold, kriger, høyreorientert ekstremisme og rasisme, såvel som miljøkatastrofer.»

Ifølge den hemmelige tjenesten er en slik kritikk av kapitalisme, som millioner av mennesker deler, et angrep på «vår stat og sosiale orden og dermed det liberale demokrati». Enhver som baserer seg på «Marx, Engels og Lenin» som «ledende teoretiske figurer», eller som anser «de undertryktes revolusjonære vold mot herskerne» i prinsippet som «legitim», er i den hemmelige tjenestens øyne en «venstreorientert ekstremist» og «en fiende av Forfatningen».

Dette faller inn i en tradisjon for undertrykking av sosialistiske partier som har en lang og katastrofal historie i Tyskland. I 1878 vedtok den tyske kansleren Otto von Bismarck den beryktede Antisosialist-loven «mot sosialdemokratiets morderiske aspirasjoner», som bannlyste Det sosialdemokratiske partiet (SPD) i tolv år. I 1933 knuste Hitler først Kommunistpartiet og deretter SPD for å bane vei for nazi-diktatur, Den andre verdenskrig og utryddelsen av jødene. Nå forbereder storkoalisjonen av Kristelig-demokrater og Sosialdemokrater og deres etterretningstjeneste en tredje versjon av Antisosialist-loven. De adopterer politikken til Alternativ für Deutschland (AfD) og truer enhver som opponerer mot dette ytrehøyrepartiet med bannlysing.

Selv om ledende representanter for AfD regelmessig agiterer mot innvandrere, oppfordrer til rasisme, forherrliger Hitlers Wehrmacht (hæren) og nedtoner nasjonalsosialismens (nazismens) forbrytelser, er det ikke noen nevnelse av dette partiet i kapitlet om «høyreorientert ekstremisme» i BfVs årsrapport. Dette gjelder også representantene for partiets folke-rasistiske [völkischer] fløy, Det nye høyrenettverket og det xenofobiske Pegida, som er nært knyttet til AfD.

Björn Höcke, AfD-talsmann i Thüringen, som AfD selv har initiert to disiplinærtiltak mot for å ha kommet med høyre-ekstremistiske uttalelser, er heller ikke nevnt i rapporten. Neo-høyre-ideologen Götz Kubitscheks «Institutt for statspolitikk», Jürgen Elsässers magasin Compact eller ukeavisa Junge Freiheit er heller ikke nevnt. Bevegelsen die Identitäre er nevnt, men bare som et «mistenkelig tilfelle».

I kapitlet om «venstreorientert ekstremisme» er AfD nevnt flere ganger – som offer for angivelige «venstreorienterte ekstremister»! De som protesterer mot AfD og mot høyreorientert ekstremisme eller samler informasjon om dem, anses som «venstreorienterte ekstremister».

«Protester mot AfDs to partikongresser i Köln i april og i Hannover i desember,» er sitert i BfV-rapporten, som bevis på «ekstremt venstre»-sentiment. Det samme gjelder «pågående kamp mot høyreorienterte ekstremister» og innsamlingen av «informasjon om påståtte eller faktiske høyreorienterte ekstremister og deres strukturer».

Store deler av BfV-rapporten er å lese som om den var skrevet i AfDs partihovedkvarter. Mange passasjer bærer deres imprimatur. Det har siden blitt bekreftet av innenriksdepartementet at BfV-sjefen Hans-Georg Maassen hadde flere møter med ledende AfD-representanter. Ifølge den offisielle erklæringen fra departementet har Maassen, siden har inntok posten for seks år siden, gjennomført «rundt 196» diskusjoner med politikere fra CDU/CSU, SPD, De grønne [die Grünen], Venstrepartiet [die Linke], Det fridemokratiske partiet [FDP], og også AfD.

Maassens samtalepartnere inkluderer AfD-sjefen Alexander Gauland og hans forgjenger Frauke Petry. Ifølge en av Petrys tidligere ansatte forsikret Maassen Petry om at han selv «ikke ønsket at AfD skulle overvåkes av BfV» og ga dem råd om hvordan de skulle unngå slik overvåkning. Selv om Maassen benekter dette antyder det faktum at AfD ikke er nevnt i BfV-rapporten at Petrys kollega hadde rett.

En høyreorientert sammensvergelse

Den føderale regjeringen er ansvarlig for den hemmelige tjenesten, som rapporter direkte til innenriksministeren, som selv skrev forordet til BfV-rapporten. Uten godkjennelse fra storkoalisjonen av CDU, CSU og SPD, kunne ikke rapporten ha kommet ut i denne formen. Beslutningen om å angripe SGP og støtte AfD ble tatt på de høyeste nivå i regjeringen.

Storkoalisjonen reagerer på den økende radikaliseringen av arbeiderklassen og ungdommen, som med stort flertall avviser dens politikk med permanente velferdsnedskjæringer, militær gjenopprusting og byggingen av en politistat. I det føderale valget sist september fikk CDU, CSU og SPD sine verste resultat på 70 år. Hvis det ble avholdt valg til Bundestag [det føderale parlamentet] i dag, ville storkoalisjonen ikke lenger ha flertall.

Under disse betingelsene antar den offisielle politikken karakter av en permanent konspirasjon som styrker ekstreme høyreorienterte krefter.

Så tidlig som i 2013 ble en regjering dannet først etter at det var gjennomført forhandlinger i kulissene som kulminerte i en forpliktelse til militarisme. Ledende regjeringsrepresentanter kunngjorde «opphør av militær tilbakeholdenhet», og støttet høyrekuppet i Ukraina som utløste en skarp konflikt med Russland. Tyskland har deltatt i utplasseringen av NATO-styrker helt opp til den russiske grensen.

Denne gangen pågikk koalisjonsforhandlingene i seks måneder – en historisk rekord. CDU, CSU og SPD ble enige om det mest høyreorienterte programmet siden 1945. De bestemte seg for en omfattende gjenopprustingspolitikk og etableringen av en politistat. Militærutgiftene forventes å øke til 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP), som betyr nesten en fordobling av militærbudsjettet. Samtidig er gjeninnføringen av tvungen militærtjeneste og nukleærbevæpningen av Bundeswehr (de væpnede styrker) oppe til diskusjon.

Styringsklassens aspirasjoner om å realisere sine imperialistiske ambisjoner ved hjelp av militærmakt krever trivialiseringen og gjenoppliving av fortidens kriminelle politikk. Lenge før AfD-lederen Gauland erklærte nazistenes forbrytelser å være bare «en fuglskitt mot over tusen år med vellykket tysk historie», proklamerte den daværende utenriksministeren og dagens føderale president Frank-Walter Steinmeier (SPD) at Tyskland var «for stort til bare å kommentere verdenspolitikken fra sidelinjen». Statsviteren Herfried Münkler la til: «Det er ikke mulig å forfølge en ansvarlig politikk i Europa hvis du har oppfatningen om at vi har vært skyldige i alt.»

I befolkningen møter imidlertid gjenkomsten av tysk militarisme overveldende opposisjon, som nå faller sammen med en intensivering av klassekampen. Etter 20 år med sosial omfordeling fra de nederste til de øverste, av både SPD- og CDU-ledede regjeringer, blir sosiale relasjoner revet i filler. Flere arbeidsmarkedsreformer har skapt den største lavlønnsektoren i Vest-Europa. Unge mennesker er knapt i stand til å finne en vanlig jobb; bare 44 prosent av de nyansatte får en fast kontrakt. Fattigdom eksploderer. På den andre siden besitter 45 superrike individer like mye formue som den fattigste halvdelen av befolkningen.

Mange arbeidere og unge fornemmer at det kapitalistiske samfunnet er fallitt og de er på leting etter et alternativ. Forelesningene «Karl Marx’ 200 år – Marxismens aktualitet», organisert på syv universiteter av SGPs ungdomsorganisasjon Den internasjonale ungdommen og studenter for sosial likestilling (IYSSE), trakk et publikum på et tusen.

Styringsklassen reagerer på denne radikaliseringen ved å vende tilbake til den autoritære politikken fra 1930-tallet, ved å slå ned på sosialister og adoptere politikken til ytrehøyre. Denne krisen stripper den «demokratiske» fasaden av tysk kapitalisme og avdekker den opprinnelige brunmalingen.

Under Weimar-republikken som var forut for nazi-styret forfulgte den hemmelige tjenesten, politiet og rettsvesenet sosialister og krigsmotstandere og styrket nazistene. I 1923, mens Hitler ble satt i fengsel i ni måneder for et blodig kuppforsøk der han skrev Mein Kampf, fengslet rettsvesenet Weltbühne-redaktøren Carl von Ossietzky dobbelt så lenge for antimilitarisme. Han ble deretter torturert til døde.

I siste instans kom ikke Hitler til makten gjennom en populær bevegelse, men gjennom en sammensvergelse innen statsapparatet, som samlet seg rundt Reich President Paul von Hindenburg. Nazistene hadde lidd et alvorlig nederlag i parlamentsvalget to måneder tidligere og stod overfor finansiell konkurs. Knapt hadde Hitler konsolidert sin makt så underordnet domstolene, den hemmelig tjenesten, politiet og militæret seg sømløst under ham.

Dette er de tradisjonene som storkoalisjonen og den hemmelige tjenesten nå innorder seg på rekke bak. I dag kan de imidlertid ikke hvile på en fascistisk massebevegelse. AfD er hatet av det store flertallet av befolkningen. Det er en skapning av staten, etablissementspartiene og media, som ivrer etter å spre deres høyreorienterte propaganda. Partiets ledere stammer i vesentlig grad fra CDU, CSU og SPD, fra militæret, etterretningstjenestene, domstolene og politiet.

Med sin beslutning om å fortsette storkoalisjonen til tross for valgnederlaget har SPD bevisst styrket AfD. Selv om AfD fikk bare 12,6 prosent av stemmene i det føderale valget fører det nå opposisjonen i parlamentet. Partiets antiflyktningeagitasjon har blitt den offisielle politikken til storkoalisjonen, som bruker den til å øke statens mandater, splitte arbeiderklassen og fremme sjåvinisme.

BfV spiller en nøkkelrolle i denne høyreorienterte konspirasjonen. Tjenesten har dype røtter i den høyreorienterte sumpen. For 15 år siden avviste Tysklands Høyesterett et forbud mot ytrehøyrepartiet Det tyske nasjonalpartiet (NPD) [Die Nationaldemokratische Partei Deutschlands]på grunn av at partiets ledelse besto av så mange fordekte BfV-informanter at NPD var et «statsanliggende». Den nære periferien til Den nasjonal-sosialistiske undergrunnen (NSU), som drepte ni innvandrere og en politikvinne mellom 2000 og 2004, inkluderte flere dusin fordekte aktive BfV-informanter. Én informant var selv tilstede på åstedet under et mord, angivelig uten å merke noe. Der Thüringer Heimatschutz (THS) [Thüringens hjemstavnsforsvar], der NSU rekrutterte støtte, ble bygd med midler stilt til rådighet av BfV.

Forsvar SGP

SGP er blitt målet for denne konspirasjonen fordi partiet konsekvent promoterer et sosialistisk program. Det har ikke tilpasset seg etablissementspartienes antiflyktningeagitasjon eller til middelklassens identitetspolitikk. Partiet slåss for å mobilisere den internasjonale arbeiderklassen på et sosialistisk program for å omvelte kapitalismen. Som en seksjon av Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale står partiet i tradisjonen til Leo Trotskijs Venstreopposisjon mot stalinismen.

Den trotskistiske bevegelsen kjempet vedvarende mot nazistenes fremvekst på 1930-tallet. Leo Trotskijs analyse av nasjonal-sosialismen, hans advarsler om dens konsekvenser og hans kritikk av Det tyske kommunistpartiets (KPD) fatale stalinistiske politikk, som nektet å skille mellom SPD og nazistene og nektet å slåss for en forent front mot Hitler, er fortsatt av brennende relevans og er blant det beste arbeid noensinne skrevet om emnet.

Trotskistene ble brutalt forfulgt av nazistets hemmelige politi Gestapo. I 1937 dømte en domstol i Gdansk ti trotskister til lange fengselsstraffer i en spektakulær rettssak. De trotskistiske ofrene for nazistene inkluderte Abraham Léon, forfatteren av en marxistisk studie av det jødiske spørsmålet, som utførte illegalt sosialistisk arbeid i det okkuperte Belgia og Frankrike, og som ble myrdet i Auschwitz-gasskamrene. Det faktum at trotskistbevegelsen blir forfulgt igjen, straks etter at det første høyreekstremistiske partiet har kommet inn i Bundestag [forbundsparlamentet], understreker høyreskiftet i offisiell politikk.

I kontrast til løgnene spredd av det såkalte Føderale kontor til forsvar av Forfatningen (BfV), forsvarer SGP fullt ut de demokratiske rettighetene. De grunnleggende rettighetene som garanteres av Forfatningen – livets og den fysiske integritetens ukrenkelighet, likhet for loven, tankefrihet, uttrykksfrihet, trykke- og forsamlingsfrihet, fritt yrkesvalg, osv. – forblir imidlertid døde bokstaver og forvandler seg til det motsatte så lenge private kapitaleiere har strupetak på samfunnets økonomiske fundamenter. Et sosialistisk program er en forutsetning for realiseringen av reelt demokrati.

Hvis arbeiderklassen ikke omvelter kapitalismen innen overskuelig fremtid og bygger et sosialistisk samfunn vil et tilbakefall til barbari og en tredje verdenskrig være uunngåelig. Dette er ikke bare lærdommen fra det tjuende århundrets katastrofer, det ligger inherent i det enorme tempoet som alle imperialistmaktene – anført av USA under Donald Trump – utvider sine militære styrker, intensiverer de eksisterende krigene og forbereder nye.

BfV har målrettet SGP fordi partiets marxistiske analyse blir stadig mer bekreftet. Alarmert av voksende opposisjon mot utnyttelse, ulikhet, undertrykking, krig og høyreekstremisme, vil BfV og deres mestre i storkoalisjonen forhindre at SGPs sosialistiske program får innflytelse. BfV-rapporten sier eksplisitt at for et år siden endret partiet sitt navn fra «Partiet for sosial likestilling» til «Det sosialistiske likestillingspartiet» og dermed uttrykte sine sosialistiske mål i partinavnet.

SGP har i årevis vært gjenstand for medienes fordømmelser for å ha opponert mot revisjonen av tysk historie og rehabilitering av nazistene. Da SGP og IYSSE kritiserte den høyreorienterte ekstremistiske historikeren Jörg Baberowski svarte mediene med en storm av forargelse.

Baberowski forsvarte nazi-apologeten Ernst Nolte og erklærte offentlig at Hitler «ikke var ondskapsfull». IYSSE knyttet dette direkte til gjenkomsten av tysk militarisme. IYSSE forklarte at Tyskland ikke kunne gjenopplive en militaristisk politikk uten å utvikle «et nytt narrativ om det tjuende århundre», «en historieforfalskning som nedtoner og rettferdiggjør den tyske imperialismens forbrytelser».

Kritikken av Baberowski fant betydelig støtte blant studenter. Tallrike representative organer for studentene var enige i den. Styringskretsene ble foruroliget. Den konservative avisa Frankfurter Allgemeine Zeitung anklaget SGP for «mobbing» og klagde over kritikkens «effektivitet». Presidiet ved Humboldt Universitet støttet opp om den høyreorienterte ekstremistiske professoren og erklærte at kritikk av ham «ikke kunne godtas». I mer enn et år har Google, i nært samråd med tyske regjeringskretser, sensurert venstreorienterte, antikrig og progressive nettsteder, og helt spesielt World Socialist Web Site.

Det eneste som har vært å høre fra Venstrepartiet [die Linke] og De grønne [die Grünen] har vært en feig taushet, eller de har støttet Baberowski og storkoalisjonens tiltak. De gjør ingenting for å motvirke høyrefløyens økende innflytelse, eller de blir enda til – som De grønnes borgmester i Tübingen, Boris Palmer, og Venstreparti-politikerne Sahra Wagenknecht og Oskar Lafontaine – med i hylekoret for flyktningehetsing.

Selv det akademiske «venstre», inkludert mange tilhengere av Venstrepartiet, bortsett fra noen få aktverdige unntak, har vært tause og har knelt for den høyreorienterte offensiven. Det endret seg ikke engang da Baberowski i all offentlighet agiterte mot flyktninger og grunnla en diskusjonsgruppe i Berlin, der mange individer fra den ekstremistiske høyre-scenen deltar.

BfVs klassifisering av vårt parti som en «venstreorientert ekstremist»-organisasjon er nok et forsøk på å undertrykke SGP og partiets sosialistiske politikk. Tiltaket er målrettet på SGP, men retter seg mot alle som slåss mot sosial ulikhet, militarisme og undertrykking, og som taler for et sosialistisk perspektiv.

SGP vil ikke la seg skremme av dette angrepet fra storkoalisjonen og dens etterretningstjeneste. Det stammer fra en upopulær regjering som er foraktet og avvist av store deler av befolkningen. Vi forbeholder oss retten til å treffe rettslige skritt mot det. Vi vil fortsette vårt arbeid og styrke vår innsats for å utvikle SGPs innflytelse blant arbeidere, ungdom og studenter, med alle de juridiske midler vi har til vår disposisjon. Blant annet planlegger vi å delta i Europa-valgene neste vår.

Vi henvender oss til alle som ønsker å opponere mot veksten av høyre, inkludert seriøse medlemmer fra Venstrepartiet, SPD og De grønne, og oppfordrer dem til å protestere mot BfVs angrep og til å forsvare SGP. Vi krever at etterretningstjenesten opphører med overvåkningen av SGP og alle andre venstreorienterte organisasjoner, og at dette høyreorienterte drivhuset av antidemokratiske konspirasjoner blir oppløst.