Forhenværende FBI-direktør Robert Muellers etterforskning av påstått «russisk innblanding» i 2016-presidentvalget er nær ved å presentere en tiltale mot WikiLeaks-redaktøren Julian Assange. Det er konklusjonen man kan trekke fra en lengre artikkel forfattet av James Gordon Meek og Ali Dukakis og publisert den 29. august av American Broadcasting Company (ABC).

James Gordon Meek er ingen hvem som helst blant journalister. Han må rangeres som en av det amerikanske mediebildets mest sentrale formidlere av den amerikanske etterretningens, politiets og militærapparatets posisjoner. Gjennom hele hans nå 25-år-lange karriere har han gjentatte ganger vært anvendt av «ikke-navngitte kilder» innen staten til fargerik rapportering om en myriade av påståtte terrorkonspirasjoner som har blitt brukt for å rettferdiggjøre militæroperasjoner og antidemokratiske uhyrligheter utført under påskudd om at USA fører en «krig mot terror». Fra 2011 til 2013 jobbet han som den ledende «kontra-terror-rådgiveren» for Kongressens komité for hjemlandets sikkerhet [Committee on Homeland Security].

Meeks fokus på saken Julian Assange er derfor av betydning. Artikkelens underliggende og ubegrunnede premiss er at WikiLeaks var deltaker i en konspirasjon, som involverte russisk etterretning og Roger Stone, en person som støttet Donald Trumps presidentkampanje, for å manipulere utfallet av det amerikanske presidentvalget.

Meek og Dukakis skrev, som faktum, at «Assange er innblandet i den globale politiske skandalen rundt russiske tiltak for innblanding i 2016-valget og spørsmål om hans rolle i dette dramaet blir reist så vel av venner som fiender.» De hevdet: «På mer enn bare én måte synes det som selv veggene som beskytter Assange også ser ut til å lukke seg inn om ham.»

Artikkelen fortsatte: «Spesialrådgiver Robert Muellers etterforskere har undersøkt WikiLeaks’ mulige rolle i russiske tiltak for innblanding i 2016-valget og utspurte nylig minst fem vitner om deres kontakter med WikiLeaks. Om hans vertskap ved den ekvadorianske ambassaden skulle oppheve hans asyl og kaste ham ut møter han straks britiske myndigheters arrestasjon fordi han ikke meldte seg på grunnlag av en arrestordre knyttet til en siden-droppet voldtektsetterforskning i Sverige. Denne arrestasjonen kunne bane vei for hans potensielle utlevering til USA, skulle offisielle amerikanske representanter bestemme seg for å anklage ham for en forbrytelse mens han er i forvaring.»

Det er nødvendig å rekapitulere sammenhengen som et slikt scenario utarbeides under.

På grunn av WikiLeaks’ publisering i 2010 av fordømmende avsløringer av amerikanske imperialistiske krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan, etterfulgt av organisasjonens utgivelse av amerikanske diplomatmeldinger som avslørte de simple antidemokratiske intrigene Washington bedriver over hele verden, har Assange blitt utsatt for uopphørlig forfølgelse og sverting. I over seks år har han blitt tvunget til å leve i den lille ekvadorianske ambassaden i London, der han søkte og ble tildelt politisk asyl den 19. juni 2012 under betingelser der han sto overfor utlevering til Sverige for å svare på «spørsmål» om falske og fingerte påstander om seksuelle overgrep.

Julian Assange begikk ingen forbrytelse og ble aldri anklaget for noen. Det eneste motivet bak den svenske utleveringsordren var å føre ham til et land der han raskt kunne bli utlevert til USA for å møte en skueprosess på falske anklager om spionasje, og tiår med fengsel eller potensielt til og med en dødsdom.

Svenske anklagere droppet sin bedragerske etterforkning i mai 2017. Den britiske regjeringens besluttsomhet om å få arrestert og anholdt Assange skulle han sette foten utenfor den ekvadorianske ambassaden har sørget for at han fortsatt er fratatt tilgang til direkte sollys, tilstrekkelig medisinsk- og tannlegebehandling og sosialt engasjement. Han opplever det en FN-arbeidsgruppe i desember 2015 karakteriserte som «vilkårlig forvaring», «frihetsberøvelse» og «brudd på hans menneskerettigheter».

Siden den 28. mars i år – det vil si nå i mer enn fem måneder – har hans forhold blitt gjort enda mer drakoniske. Som del av sine forsøk på å innsmigre seg med Washington har Moreno-regjeringen i Ecuador snudd seg mot Assange. Den har fratatt ham hans rett til på noen som helst måte å kommunisere med omverdenen, deriblant annet med sin familie i Australia, og å kunne motta noen som helst personlige besøkende, bortsett fra hans juridiske representanter.

Meek og Dukakis skrev i sin ABC-rapport: «Lite er kjent om hvordan Assange, som hans venner sier er en «Internett-skapning», har forvaltet sin tid der, spesielt siden hans elektroniske enheter ble tatt vekk i mars. Besøkende har fortalt ABC News at han leser, anvender en tredemølle, og observerer gatelivet nedenfor fra et vindu.»

Kanskje det mest uanstendige avsnittet i Meek/Dukakis-artikkelen var følgende: «I en rekke intervjuer med sine advokater, støttespillere og venner, malte menneskene nærmest Assange et dyster bilde av hans nåtid og et grimt perspektiv for hans fremtid, og fortalte ABC News at han kanskje både lengter etter og gruer for dagen han blir tvunget ut av ambassaden.»

Talerørene for den amerikanske staten hoverer faktisk over det faktum at alle mennesker, uansett hvor modige de måtte være, kan bli revet ned og brakt til et psykologisk eller fysisk punkt av sammenbrudd. Det er «det grimme perspektivet» de forutser for Julian Assange.

Påstanden om at Assange var del av en konspirasjon for å manipulere 2016-presidentvalget er basert på sammenblandinger, forvrengninger og blanke løgner.

Anklagene sentreres på at WikiLeaks i juli 2016 publiserte en samling e-poster fra Den demokratiske nasjonalkomitéen (DNC) [Democratic National Committee]. Med dét avslørte Assange og hans medieorganisasjon det faktum at DNC, angivelig et upartisk organ, hadde jobbet for å undergrave og sabotere presidentkampanjen til den selverklærte sosialisten Bernie Sanders og sikre at Hillary Clinton vant Det demokratiske partiets nominering som presidentkandidat.

I oktober 2016 fulgte WikiLeaks opp med publiseringen av e-postmeldinger sendt av Clintons valgkampanjeformann John Podesta, som videre avslørte henne som en lakei for big business og en krigshisser.

De som har sluttet seg til fordømmelsene av WikiLeaks for å ha publisert e-postene fra DNC og Podesta tilkjennegir generelt ikke sine politiske standpunkt, fordi de er fullstendig reaksjonære. Hele argumentet om at Julian Assange assisterte Donald Trump er bygd på antagelsen om at amerikanske arbeidere og unge mennesker burde ha blitt forbeholdt informasjon om karakteren til Clinton og hennes kampanje – og i en tilstand av uvitenhet – og valgt henne som president for USA.

Det er absolutt ingen bevis for at WikiLeaks kom i besittelse av e-potmeldingene fra DNC og Podesta fra russiske etterretningsorganer, enn si at organisasjonen kollaborerte med slike organer for å datasnoke i DNCs datasystemer. Assange har offentlig uttalt at hans kilde ikke hadde russiske tilknytninger. Craig Murray, en britiskbasert varsler og prominent WikiLeaks-supporter, har uttalt at han vet at kildene til lekkasjen var «misfornøyde» DNC-ansatte, som var i harnisk over DNCs konspiratoriske tiltak for å sabotere Sanders-kampanjen.

Det er heller ingen bevis for samspill mellom Assange og Trump-valgkampanjen. WikiLeaks publiserte DNCs e-postmeldinger i juli 2016. Trump-supporteren Roger Stones første forsøk på å kontakte Assange fant ikke sted før i august. Han søkte å nå WikiLeaks gjennom den radikale amerikanske radioshow-verten Randy Credico, som basert på offentlige dokumentsjon av korrespondansen ikke gjorde annet enn å be Stone om å lese hva organisasjonen hadde publisert.

Videre, da Stone skrev til Credico, var dét først over et år etter at han var blitt sparket av Trump fra hans offisielle valgkampanjeteam.

Hver politiske og mediaorganisasjon som enten gjengir svertingen om at WikiLeaks opererte på vegne av Russland og Trump, eller forblir tause mens Julian Assange blir bakvasket og fingert for kriminell tiltale, fortjener total forakt og fordømmelse av alle forsvarere av demokratiske rettigheter og ytringsfrihet.

World Socialist Web Site har forpliktet seg til kampen for å vinne Julian Assanges betingelsesløse frihet. WikiLeaks må få fortsette sitt banebrytende journalistiske arbeid.

Forsvaret av Assange og WikiLeaks er en essensiell del av den bredere kampen for å beseire styringsklassens systematiske forsøk på å undertrykke uavhengige og kritiske stemmers mulighet til å bruke Internetts enorme demokratiske potensial til å utvikle politisk motstand mot krig, sosial ulikhet og angrep på demokratiske rettigheter.