Etter at ministerpresident for Sachsen Michael Kretschmer (CDU) og Tysklands føderale innenriksminister Horst Seehofer (CSU) hadde solidarisert seg med de høyreradikale protestene i Chemnitz, benektet BfV-president Hans-Georg Maassen – sjefen for det tyske sikkerhetspolitiet Bundesamt für Verfassungsschutz [Det føderale byrå for forfatningens beskyttelse] – på fredag at det overhode hadde forekommet angrep på journalister, innvandrere og venstreorienterte.
«Skepsisen overfor medierapporter om høyreekstremistisk hetsjakt i Chemnitz deles av meg. BfV har ingen pålitelige opplysninger om at slike overtredelser sted,» erklærte Maaßen i avisa Bild.
Angående en video som er delt på internett og også vist på fjernsyn som dokumenterer høyreekstremisters angrep på to afghanske flyktninger, sa Maaßen: «Det er ingen belegg for at videoen som sirkulerer på internett av denne påståtte hendelsen er autentisk.» Så la la han til: «Etter min nøye overveielse er det gode grunner til å tro at det dreier seg om bevisst feilinformasjon for potensielt å lede offentlig opinion vekk fra drapet i Chemnitz.»
Maaßen uttalelser er en målrettet politisk provokasjon, som har som formål å styrke de mest høyreorienterte kreftene i regjeringen og i statsapparatet. Seehofer, som på torsdag kalte innvandrere «alle politiske problemers mor», ga umiddelbart til kjenne sin «fulle tillit» til Maaßen.
Alexander Gauland, lederen av det høyreekstreme partiet AfD [Alternative für Deutschland], som allerede tidligere har rost Maaßen som en «objektiv topptjenestemann», jublet over at Maaßen hadde gjort det klart «at i motsetning til den føderale regjeringens påstander, er det ingen bevis for jakt på utlendinger i Chemnitz». Det var «en uhørt fremtreden av regjeringens talsmann Seibert å spre statssanksjonerte falske opplysninger».
Faktisk er de høyreradikale demonstrasjonene i Chemnitz godt dokumentert. Det foreligger videoer og øyenvitneberetninger. Til Bild bekreftet freelancejournalisten John Grunert at han var på plassen video-opptakene viser og observerte de begivenhetene Maaßen betegner som «bevisst feilinformasjon». ARD og ZDF intervjuet to afghanske flyktninger, som det vises på video blir jaget av demonstranter. Statsadvokatkontoret i Dresden etterforsker 120 anmeldelser for ordensforstyrrelser, legemsbeskadigelse, offentlige Hitler-hilsener og lignende lovbrudd.
Omstendighetene som førte til den 35-år-gamle tysk-kubaneren Daniel H.’s død, som ble utnyttet for den høyreekstreme mobiliseringen, er imidlertid uklare. Ifølge politiet var «flere personer av forskjellige nasjonaliteter» involvert i krangelen under helgens byfestival, der Daniel H. ble stukket ihjel.
En arrestordre for en 22 år gammel iraker og en 23 år gammel syrer ble utstedt samme natt. Denne arrestordren ble senere tilspilt den høyreekstremistiske scenen, av en tjenestemann ved Dresdens fengselsvesen der de siktede er i politiets varetekt.
Tirsdag denne uka utstedte distriktsretten i Chemnitz deretter en tredje arrestordre for nok en iraker. Statsadvokatembetet etterforsker alle tre for deltagelse i forsettelig drap, men ikke mord. Når nå Maaßen fortsatt snakker om «mord», uten at rettsprosessen har gått sin gang og så langt fra noen dom er felt, da reiser det flere spørsmål enn kan være kjært for sjefen for etterretningstjenesten. På grunn av den politiske instrumentaliseringen av Daniel H.’s død og det faktum at den unge arbeideren hadde innvandrerbakgrunn og var holdt for å være heller politisk venstreorientert, trenger spørsmålet seg på om hvorvidt det var noen involvering fra høyreorienterte kretser, eller fra deler av statsapparatet rundt krangelen og knivstikkingen som førte til dødsfallet.
Nettopp i Sachsen har politimyndighetene gjentatte ganger anvendt sine tette bånd til høyreekstreme kretser for å forfølge reaksjonære politiske mål. Spesielt det hemmelige sikkerhetspolitiet BfV har dype røtter i den brune sumpen og har vært flettet inn i høyreekstreme voldshandlinger. Flere dusin V-Leute [hemmelige agenter] fra BfV og politiet opererte i nærmeste omkrets av Den nasjonalsosialistiske undergrunn (NSU) som drepte ni innvandrere og ei politikvinne. En tjenestemann fra BfVs Hessen-avdeling var sågar selv på åstedet ved et av drapene. Thüringer Heimatschutz [Thüringens hjemstavnsforsvar], som NSU i sin tur var rekruttert fra, ble bygd opp med pengemidler fra BfV.
Siden Maaßen overtok ledelsen av BfV i august 2012 har han gjort den innenlandske etterretningstjenesten til et politisk instrument. Han kollaborerer med det ekstreme høyre mens han forfølger enhver venstreorienterte opposisjon. Tallrike detaljer som har kommet for dagen de siste ukene viser hvor nært BfV og Maaßen samarbeider med AfD. Maaßen møtte allerede i 2015 den tidligere AfD-lederen Frauke Petry to ganger, for angivelig å gi henne råd om hvordan de kunne unngå å bli gjenstand for BfVs overvåkning, som definert obervasjonsobjekt. Senere var det ytterligere møter med den påfølgende AfD-lederen Gauland og med AfDs Bundestag-representant Stefan Brandner. Sistnevnte er leder for Bundestags Juridiske komité.
Også den siste BfV-rapporten [Verfassungsbericht 2017] som ble publisert på slutten av juli i år, med en forord av innenriksminister Seehofer, lyder som et AfD-dokument. Mens AfD og partiets høyreekstreme omkrets i årsberetningen kun benevnes som «ofre» for angivelige «venstreekstremister», blir Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) [Sosialistisk Likhetsparti] referert som et «venstreekstremt parti» og et «overvåkningsobjekt».
SGP blir ikke anklaget for noen voldshandling eller lovbrudd. Partiets «overtredelse» er at det offentlig står for et sosialistisk program som er rettet «mot den bestående, som ‘kapitalistisk’ nedvurderte staten og sosiale orden, mot EU, mot angivelig nasjonalisme, imperialisme og militarisme».
Etter de siste dagers masseprotester mot det ekstreme høyre med titusenvis av deltakere i Chemnitz og andre byer, intensiverer Maaßen og Seehofer sin offensiv. De ønsker målbevisst å styrke det ekstreme høyre for å undertrykke den voksende motstanden mot militarisme, sosialnedskjæring, statsopprustning og flyktningehetsing. Fra BfVs og storkoalisjonens standpunktet er det ikke nynazistene som er problemet, men nynazistenes motstandere – det store flertallet av befolkningen.
De politiske lederne av die Linke [Venstrepartiet] og die Grünen [De grønne] ser det også sånn. Selv om de nå hykler kritikk av Maaßen og stiller krav om hans oppsigelse, har de jobbet tett med ham de siste årene. Ifølge offisielle erklæringer fra innenriksdepartementet har Maaßen siden han inntok sitt embete ført anslagsvis 200 samtaler med politikere fra alle Bundestags-partier. Die Linke inviterte Maaßen allerede i mars 2013 til et offentlig diskusjonsmøte [lenke til tysk rapport] der de anla en gemyttelig tone med den hemmelige tjenestens nye president, den gangen BfV var i en dyp krise etter NSU-rettssakens avsløringer. Siden da har die Linke støttet storkoalisjonens kurs i alle viktige innenriks- og utenrikspolitiske spørsmål.
Den eneste samfunnskraften som kan stoppe den farlige høyreutviklingen i Tyskland er den internasjonale arbeiderklassen. SGP krever derfor utvidelse av protestene mot høyreterrorismen, etableringen av en politistat og militær gjenopprustning. Sammensvergelsen mellom storkoalisjonen, etterretningstjenesten og høyreekstremistene må stoppes. SGPs krav er:
• Stopp sammensvergelsen mellom storkoalisjonen, statsapparatet og høyreekstremister!
• Aldri igjen krig! Stopp gjenkomsten av tysk aggressiv stormaktspolitikk!
• Oppløsning av BfV og umiddelbart opphør av overvåkningen av SGP og andre venstreorienterte organisasjoner!
• Forsvar retten til asyl! Nei til statsopprustning og overvåkning!
• Slutt på fattigdom og utbytting – for sosial likhet! Storformuer, banker og konsern må eksproprieres og settes under demokratisk kontroll.
SGPs fullstendige opprop, med tittelen «Kampen mot høyreorientert terrorisme krever et sosialistisk perspektiv», som SGP-medlemmer og partiets ungdomsorganisasjon IYSSE også denne helgen distribuerte i store mengder, kan lastes ned som løpeseddel på tysk her [pdf-format].