Hans-Georg Maaßen skal til tross for sine sympatier for den høyreekstreme politikken til Alternative für Deutschland (AfD) fortsatt spille en ledende rolle i den tyske innenrikspolitikken. Den forhenværende BfV-sjefen, som ledet den hemmelige etterretningstjenesten Bundesamt für Verfassungsschutz fra 2012 inntil forleden uke, blir nå utnevnt til innenriksdepartementets spesialoppnevnte med ansvar for europeiske og internasjonale anliggender, og han opprettholder sin tidligere gasje.
Det ble partilederne for storkoalisjonsregjeringen mellom CDU, CSU og SDP [CDU - Den kristelig-demokratiske union; CSU - Den kristelig-sosiale union; SPD - Tysklands sosialdemokratiske parti] enige om på søndag, etter at deres tidligere beslutning om å forfremme Maaßen til den vesentlig bedre betalte stillingen som stassekretær utløste en bølge av reaksjoner.
Representanter for alle de tre koalisjonspartiene [kalt GroKo] ilte til forsvar for at de opprettholder Maaßens plassering i ledelsen av innenriksdepartementet. Kansler Angela Merkel (CDU) uttalte at hun beklaget sterkt det faktum at hun ikke «hadde tenkt nok over ... det som med rette opprørte folk, at de fikk høre om en forfremmelse.» Derfor måtte saken re-evalueres, la hun til. Det nye resultatet var «veldig rettferdig og også til å kunne formidle».
SPD-partileder Andrea Nahles erklærte: «Vi har funnet en løsning. Det er et godt tegn på at koalisjonen er i stand til å ta offentlig kritikk på alvor, og at den kan korrigere seg etter den.» SPDs generalsekretær Lars Klingbeil sa det var godt at den opprinnelige beslutningen ble revidert. «Når innenriksminister Horst Seehofer (CSU) ønsker å holde Maaßen i sin engere krets av rådgivere, da er det hans beslutning,» la han til.
Faktisk sender beslutningen om å holde på Maaßen i innenriksdepartementet et klart signal til AfD og alle partiets tilhengerere og medlemmer i statsapparatet, at de nyter GroKos fulle ryggdekning.
Maaßen kom under offentlig kritikk fordi han i avisa Bild hadde spilt ned betydningen av tusenvis av nynazisters oppmarsj i Chemnitz. Selv om de hadde vist Hitler-hilsenen, forfulgt innvandrere og angrepet en jødisk restaurant, bestred Maaßen at det var kommet til heksejakter og betvilte autentisiteten av en video som dokumenterte det entydig.
Normalt blir en toppembedsmann som så åpenbart utfordrer sin egen regjering – Bundeskansler Merkel hadde allerede selv snakket om heksejakter – og på den måten identifiserer seg med høyreekstremister, straks sendt til tidlig pensjonering. Den skjebnen har blitt dusinvis av ledende statsansatte til del, deriblant flere BfV-presidenter.
Men GroKo vil ikke under noen omstendigheter skilles ad med Maaßen. Jo mer støtte den mister i meningsmålingene desto mer er GroKo avhengig av nettopp de elementene i politi- og sikkerhetsapparatet som beundrer Maaßen som sitt forbilde – for hans sympatier for de autoritære og fremmedfiendtlige standpunktene til AfD – og som hater alt de betrakter som «venstreorientert».
En typisk representant for disse kretsene er Rainer Wendt, lederen for den tyske politifagforeningen, som forsvarte Maaßen allerede for to uker siden mot angivelige «venstrekrefter». «Man må forstå at vi virkelig trenger alle de kreftene som skal til, for å bekjempe politisk eller religiøs motivert ekstremisme av ethvert slag, og så har vi har ikke noe bedre å gjøre enn å svekke BfV-toppen med slike debatter – mer absurd kan det nesten ikke bli,» skrev Wendt.
Wendt angrep deretter de politiske partiene med det autoritære regimets typiske sjargong. Han skrev at i stedet for å styrke etterretningstjenestene «er noen partier besatt av å koke sine egne små supperesepter og forsømmer nettopp disse oppgavene, der de befatter seg med symboltunge avledningsmanøvre og høytlydt skrikeri.»
Maaßen er bare toppen av isfjellet og hans ytrehøyre-holdninger har lenge vært kjent. Eksempelvis besørget han i 2002, under innenriksminister Otto Schily (SPD), at Murat Kurnaz som var oppvokst i Bremen og som satt helt uskyldig fengslet i den amerikanske fangeleiren Guantanamo Bay, ikke fikk returnere til Tyskland. Han ble holdt i ytterligere fire år uten å bli anklaget for noen forbrytelse.
Som embetsmann i innenriksdepartementet og som BfV-president siden 2012 var Maaßen i vesentlig grad involvert i å dekke over rollen som etterretningsagenter utøvde i omkretsen av den høyreekstreme NSU-terroristcella, og for å organisere ulovlig datautveksling med den amerikanske etterretningstjenesten NSA.
Kort før tildragelsene i Chemnitz ble BfV-tjenesterapporten 2017 [Verfassungsschutzbericht 2017], som Maassen hadde ansvar for, utgitt. I den ble ikke AfD og de høyreekstreme figurene og organisasjonene i partiets omkrets nevnt med en stavelse (Björn Höcke, Götz Kubitschek, Jürgen Elsässer, Pegida, osv.). Kritikk av kapitalisme, av nasjonalisme og av AfD, ble derimot, alt under en kam, fordømt som «venstreekstremister». Spesielt ble Sozialistische Gleichheitspartei (SGP - Sosialistiske Likhetsparti) identifisert som et «objekt for overvåkning» og som et «venstreekstremistisk parti», selv om BfV hverken anklager partiet for noe lovbrudd eller noen voldshandling.
Selv om denne rapporten ikke etterlater noen tvil om hvor BfV og Maaßen er posisjonert politisk, protesterte ikke en eneste representant for noen av partiene representert i Bundestag [parlamentet] mot det. Av akkurat samme grunn feirer de nå den fortsatte ansettelsen av denne AfD-sympatisøren i innenriksdepartementet som en seier.
Problemet er imidlertid ikke bare Seehofers personlig beslutning, som SPD-generalsekretær Klingbeil vil ha det til, eller en hevnaksjon fra Seehofer mot Merkel ved slutten av hans politiske karriere, som mange medier påstår. Mer grunnleggende er at GroKo i økende grad baserer seg på de autoritære kreftene i statsapparatet som Maaßen er legemlig bevis for. Derfor hadde SPD-leder Andrea Nahles i utgangspunktet ikke noe problem med å stemme for Maaßens forfremmelse.
Under forhold med økende internasjonale spenninger, spesielt med USA, med en eskalerende internasjonal handelskrig og med EU som faller fra hverandre, forbereder styringsklassen en eskalering av militarisme og sosiale angrep som de ikke kan gjennomføre ved hjelp av demokratiske styreformer. Som på slutten av Weimar-republikken er de i stigende grad avhengige av de autoritære elementene i statsapparatet og av ytrehøyrekrefter som AfD.
SPD-lederen Nahles gjorde dette entydig klart i et brev til partiets medlemmer. Hun begrunnet sin opprettholdelse av GroKo og av Maaßen i statsapparatet med å si at «Europa står overfor en avgjørende prøvelse, det truer handelskrig med USA, situasjonen i Syria krever all vår diplomatiske ferdighet. Derfor er det viktig for SPD å opprettholde en handlekraftig føderalregjering.»
Nahles «handlekraftige føderalregjering», som ifølge den siste INSA-meningsmålingen støttes av bare 43 prosent av velgerne, 10 prosentpoeng mindre enn ved det siste valget, er – som Maaßen-affæren demonstrerer – et drivhus for de mest høyreorienterte og mest reaksjonære kreftene. Den eneste muligheten til å forhindre gjenkomsten av fortidens spøkelser er mobiliseringen av arbeiderklassen på grunnlag av et internasjonalt sosialistisk program.