Washington truer med forebyggende angrep mot russiske missiler

På tirsdag avleverte USAs regjering sin mest direkte og offentlige trussel om et militærangrep mot Russland siden den mest tilspissede perioden av Den kalde krigen.

Den amerikanske NATO-ambassadøren Kay Bailey Hutchison uttalte på en pressekonferanse ved NATOs hovedkvarter i Brüssel at om ikke Russland avsluttet utviklingen av et nytt cruise-missil som Washington hevder er i strid med INF-traktaten av 1987 [Intermediate Range Nuclear Forces Treaty – Traktaten om mellomdistanse-atomvåpen] var Pentagon beredt til å «ta ut» missilet.

På spørsmål fra en reporter om hva USA hadde til hensikt å gjøre med den nye klassen av russiske missiler, svarte Hutchison: «Mottiltakene ville være å ta ut missilene som Russland har under utvikling i strid med traktaten.»

Hun fortsatte: «Å få dem til å trekke seg ville selvfølgelig være vårt valg. Men jeg tror spørsmålet var hva ville du gjøre hvis dette fortsetter til et punkt der vi vet at de er i stand til å levere. Og ved det punktet ville vi da se på en mulighet til å ta ut et missil som kunne treffe ethvert av våre land i Europa og kunne treffe Amerika i Alaska.»

For å understreke sin trussel erklærte den amerikanske NATO-ambassadøren at Russland ble satt «på varsel» [on notice]. Det er det samme språket som Washington anvender for å true med militæraksjon mot Syria og Iran.

Den tidligere republikanske Texas-senatoren, som ble amerikansk ambassadør til NATO i fjor, snakket om cruise-missilet som det russiske militæret refererer til som Novator 9M729. Moskva har gjentatte ganger insistert på at missilet ikke bryter med restriksjonene pålagt av INF-traktaten, som forbød bakkelanserte mellomdistanse-missiler i stand til å treffe mål på avstander mellom 500 og 5.500 kilometer (310 til 3.100 miles).

Hutchisons bemerkninger, som ble avlevert kort før et NATO-forsvarsministermøte, skrudde opp allerede farlige spenninger med Russland og utløste frykt over hele Europa og internasjonalt.

«Hvis hun sier at om den diplomatiske veien ikke virker da vil vi ødelegge missilene, er det åpenbart farlig og risikerer å utløse en krig som kan bli kjernefysisk,» sa Daryl Kimball, leder av Arms Control Association [Våpenkontrollforeningen]. «Jeg kan ikke minnes noe tilsvarende i perioden etter Den kalde krigen.»

Moskva avleverte en harm respons til Hutchinsons hensynsløse trussel.

«Inntrykket er at folk som kommer med slike påstander er uvitende om graden av sitt ansvar og faren med aggressiv retorikk,» uttalte det russiske utenriksdepartementets talskvinne Maria Zakharova til journalister. «Hvem autoriserte denne kvinnen til å komme med slike påstander? Det amerikanske folket? Vet vanlige amerikanere at de betaler ut sine lommer for såkalte diplomater som oppfører seg så aggressivt og destruktivt?»

Mer poengtert uttrykt: vet amerikanerne engang at deres regjering truer med å starte en forebyggende krig mot atomvåpenbestykkede Russland, og reiser potensialet for en utryddelse av livet på jorda? De amerikanske nyhetsmediene, fiksert på sikling over påstander om tenåringsovertredelser begått av den Høyesterett-nominerte Brett Kavanaugh, har så godt som ignorert krigstrusselen.

Mens Washington gjentatte ganger har anklaget Russland for å ha krenket INF-traktaten undertegnet i 1987 av USA og Sovjetunionen, har de ennå ikke fremlagt noe bevis for å belegge sine påstander.

De amerikanske anklagenes ikke-substansielle karakter ble understreket av NATO-generalsekretær Jens Stoltenbergs uttalelse til journalister på tirsdag. «Alle allierte er enige om at den mest troverdige vurderingen ville være at Russland er i strid med traktaten,» sa han. «Det er derfor presserende at Russland adresserer disse bekymringene på en substansiell og transparent måte.»

For sin del har Moskva anklaget USA for å bryte traktaten med utplasseringen av missilforsvarsinnstallasjonene Aegis Ashore i Romania og forberedelser for en lignende utplassering i Polen. Mens Pentagon insisterer på at installasjonene er antimissilsystemer har det russiske militæret hevdet at de kan bli omgjort for utskyting av bakkebaserte Tomahawk-cruise-missiler – som er forbudt i henhold til traktaten – mot russisk territorium.

Den truende tonen ført av Hutchison ble gjengitt av den amerikanske forsvarsministeren James Mattis da han uttalte seg til journalister i Paris, på vei til NATO-møtet. Med henvisning til en potensiell amerikansk aksjon relatert til påstandene om russiske brudd på INF-traktaten, sa han: «Jeg kan ikke forutse hvor dette skal føre hen, det er en beslutning for presidenten, men jeg kan si deg at både på Capitol Hill og i utenriksdepartementet er det mye bekymring over denne situasjonen, og jeg vil vende hjem med råd fra våre allierte og engasjere meg i den diskusjonen for å bestemme veien videre.»

Henvisningen til «bekymring» på Capitol Hill inkluderer den høylytte kampanjen ført av Det demokratiske partiet for å bakvaske Russland og landets president Vladimir Putin, og for å få påtalt Trump for «samarbeid» og for å være for «myk» mot Moskva.

Denne holdningen ble konkret utlagt i forrige måned av senator Robert Menendez, den fremste demokraten i Senatets Komité for utenriksrelasjoner, under en høring om våpentraktater mellom USA og Russland. Han kalte for «politiske retningslinjer for å konfrontere Russland for de mange og pågående overtrampene, inkludert militæraggresjon, og landets ondartede innflytelse og repressive politikk». Han la til: «Gitt realiteten av Russlands nåværende nukleære kapasiteter må vi kollektivt bruke alle diplomatiske redskaper i vårt arsenal – økonomiske, politiske og militære – for å nå våre mål.»

Ledende demokrater vil uten tvil hilse Hutchisons trussel om et forebyggende angrep mot Russland velkommen; den er den logiske konklusjonen av deres egen politikk.

Oppildnet av av NATOs uopphørlige militæroppbygging ved Russlands grenser, Washingtons pågående forfølgelse av regimeendring og trusler om militærangrep mot den russisk-støttede regjeringen til Bashar al-Assad i Syria, og den stadige eskaleringen av straffesanksjoner mot Russland og landets økonomi, har faren for krig mellom verdens to største atomvåpenmakter aldri vært større.

Underliggende for dette pådrivet mot krig er ikke bare hensynsløsheten og arrogansen til Trump og hans medhjelpere, men den globale krisen i kapitalistsystemet, som finner sitt skarpeste uttrykk i USAs langtrukne økonomiske nedgang. Dominerende deler av den amerikanske styringsklassen støtter bruken av Washingtons militærmakt for å kompensere for denne nedgangen, blant annet gjennom konfrontasjon med både Russland og Kina over dominansen over Midtøsten og hele den eurasiske landsmassen.

At faren for verdenskrig hverken diskuteres i mediene eller av de to store kapitalistiske politiske partiene der de forbereder midtperiodevalgene i USA, er ingen tilfeldighet. Styringsklassen frykter med rette at hvis massene av arbeidende mennesker ble gjort oppmerksom på at de og deres familier er truet av atomforbrenning ville en allerede spent sosial situasjon, som er preget av voksende raseri over sosial ulikhet og fallende levestandarder, eksplodere i åpent opprør.

Loading