Forelesningen David North holdt på onsdag ved Peradeniya University i Kandy om «Lærdommene fra historien og den dagsaktuelle kampen for sosialisme» fikk entusiastisk respons fra et publikum på 200 fremmøtte. Sosialistisk Likhetsparti (SEP Sri Lanka) organiserte foredraget for å markere 80-årsjubiléet for grunnleggingen av Den fjerde internasjonale i 1938, ledet av Leo Trotskij.

North er styreleder for det internasjonale redaksjonsrådet for World Socialist Web Site (WSWS) og nasjonal styreleder for SEP i USA. Han er i landet på invitasjon fra SEP (Sri Lanka) for å delta i arrangementer for å feire 80-årsjubiléet og også 50-årsjubiléet for grunnleggingen av SEP (Sri Lanka).

Forelesningen ved Peradeniya University var det første arrangenmentet North adresserte under sitt besøk. Han skal holde nok en forelesning den 7. oktober i New Town Hall i Colombo.

Under opptakten til onsdagens foredrag gjennomførte SEP og partiets ungdomsorganisasjon IYSSE [International Youth and Students for Social Equality] en intensiv kampanje blant studenter, akademikere, ikke-akademiske arbeidere og på arbeidsplasser rundt Peradeniya og i byen Kandy. De distribuerte tusenvis av løpesedler og WSWS-artikler.

SEP og IYSSE arrangerte en utstilling av marxistisk litteratur på universitetet fra 09:00 på dagen for forelesningen, som tiltrakk seg oppmerksomhet fra studenter og akademikere og førte til intense diskusjoner med partimedlemmene.

En bred samling av litteratur, deriblant bøker forfattet av David North som Til forsvar for trotskismen og Den russiske revolusjonen og det uferdige tjuende århundre, ble vist i utstillingen og på bokbordet ved inngangen til foredragshallen. Interessen var stor og det ble solgt bøker for 14.000 rupees.

Publikum for kveldsforelesningen inkluderte universitetsstudenter, akademikere og ikke-akademiske ansatte, foruten leger og sykepleiere fra Peradeniya-undervisningssykehus og SEP- og IYSSE-medlemmer.

Arrangementet ble ledet av Wije Dias, generalsekretæren for SEP (Sri Lanka). Han takket engelskfakultetet ved universitetet i Peradeniya, som bidro med tilgjengeliggjøring av hovedhallen, universitetets Arts Theatre, for forelesningen.

Dias snakket om betydningen av å trekke lædommer fra historien om kampen for sosialisme. Han forklarte at verdenskapitalismen var i en dyp krise, som har blitt intensivert siden det økonomiske sammenbruddet i USA i 2008 og som deretter bredte seg over hele verden. Han oppsummerte kort den senere tidens arbeidskamper ført av lærere og arbeidere i USA og i Europa, så vel som fremveksten av protester av arbeidere og fattigbønder i India.

Dias sa at arbeiderklassen har behov for veiledningen av et revolusjonært internasjonalistisk perspektiv. Han understreket at å studere Den fjerde internasjonales åttiår-lange kamp er essensielt for dette perspektivet.

Dias introduserte foreleseren ved å si at North har spilt en ledende rolle i kampen for trotskisme i mer enn fire tiår. «North er en autoritet på trotskismens historie og har skrevet en rekke bøker til dens forsvar,» forklarte Dias.

Som innledning til sitt foredrag insisterte North på det vesentlige bidraget fra pionér-trotskistene på Sri Lanka, dengang kjent som Ceylon, som grunnla Lanka Sama Samaja Party (LSSP) i 1935, og i 1942 Det indiske bolsjevik-leninistiske partiet (BLPI). Deres bidrag til saken for revolusjonær sosialisme var kjent av trotskister over hele verden.

North understreket historiens lærdommers vesentlige betydning i dagens kamp for sosialisme, og sa: «Den trotskistiske bevegelsen er, av nødvendighet, bevisst på historien. I fraværet av et historisk begrunnet perspektiv blir politisk analyse nedverdiget til et nivå av eklektisk-utvalgte inntrykk.»

North detaljerte de sentrale stadiene av den teoretiske og politiske kampen som Trotskij førte for å opprettholde perspektivet og programet for internasjonal sosialisme – grunnlaget for den russiske arbeiderklassens revolusjonære strategi for å ta makten gjennom Oktoberrevolusjonen i 1917 – imot den antimarxistiske teorien om «Sosialisme i ett land», som ble fremmet av det stalinistiske byråkratiet. Trotskijs forsvar for marxismen var basis for grunnleggingen av Den fjerde internasjonale i 1938.

North konkluderte: «Som Trotskij forutså har menneskeheten gått gjennom ‘tiår med krig, opprør, korte intervall med våpenhvile, nye kriger og nye opprør’. Den fjerde internasjonale har, som en politisk forfulgt minoritet til forsvar av marxismens arv under de mest ugunstige betingelser, under Den internasjonale komitéens ledelse ansamlet vesentlig erfaring. Begivenhetenes gang har bevist og berettiget dens historiske perspektiv.»

«Nå, på dette sene og svært fremskredne stadium av kapitalismens dødskamp foreligger forutsetningene for å bygge Den fjerde internasjonale som Verdenspartiet for sosialistisk revolusjon.»

Etter forelesningen, som ble simultanoversatt til sinhala og tamil, svarte North på en rekke spørsmål fra publikum.

Som svar på et spørsmål om utsiktene for sosialisme i USA forklarte North at de objektive betingelsene som hadde undertrykt utviklingen av en politisk klassebevissthet blant amerikanske arbeidere – fremfor alt den amerikanske kapitalismens enorme rikdom og uutfordrede globale overlegenhet – nå var blitt dypt erodert. Den amerikansk kapitalismens historiske nedgang og den krisen den befinner seg i, leverer nå impulsen for veksten av klassebevissthet.

«Som Trotskij en gang skrev er den amerikanske styringsklassen den mest skremte i verden. Den har alltid fryktet utviklingen av sosialisme blant arbeiderne. Det er derfor antimarxistisk propaganda alltid har blitt så rått fremmet i mediene. Men til tross for all innsatsen for å diskreditere sosialisme er det et oppsving av interesse for sosialisme blant arbeidere og ungdommer.»

Da North refererte til fremveksten av militans blant amerikanske arbeidere og SEPs innsats for å utvikle deres forståelse av klassekampens internasjonale karakter, kom det et utbrudd av applaus fra publikum.

Under bokutstillingen og før forelesningen snakket SEP- og IYSSE-medlemmer med studenter, akademikere og arbeidere.

Sithara, en førsteårsstudent i psykologi, sa: «Jeg er allerede overbevist om at menneskeheten ikke har noen bedre fremtid med kapitalismen. Derfor er jeg interessert i sosialisme. Jeg var en sympatisør med JVP (Janatha Vimukthi Peramuna), men jeg har forstått at det partiet ikke spiller noen rolle i kampen for sosialisme.»

Sithara sa at hun verdsatte diskusjoner med SEP. «Jeg innser at sosialisme er virkelig nødvendig for arbeiderklassen. Den eneste løsningen for de vanlige problemene som arbeiderklassen står overfor er sosialisme. Mitt spørsmål var: ‘Hvordan realiserer arbeiderklassen sin revolusjonære rolle; hvordan oppnår den sin klassebevissthet?’ I diskusjonen innså jeg nødvendigheten av et revolusjonært parti for å utdanne og veilede dem.»

Vishanka, en post-graduate-student i psykologi student, sa: «Det viktigste jeg fikk å forstå er at vi ikke kan kjempe for sosialisme på grunnlag av et nasjonalistisk perspektiv. Vi må kjempe for internasjonal sosialisme og vi må kritisk adressere alle pseudo-venstre-grupper. Kapitalismen kan ikke omveltes av individuelle anstrengelser. Vi må forstå hovedårsaken for den kapitalistiske krisen. Jeg mener denne typen intervensjoner på universitetene er virkelig avgjørende.»

Lakshitha, en geografistudent, sa at i mangel av et sosialistisk perspektiv kunne massene lett bli villedet og underordnet kapitalistpartiene. Som kommentar til presidentvalget i 2015 sa han: «Mange mennesker, meg selv inkludert, stemte for Maithripala Sirisena og betraktet ham som ‘det minste ondet’, som kunne sette en stopper for det antidemokratiske styret til Mahinda Rajapakse.»

«Men nå ser vi hans regjering fortsette det Rajapakse gjorde. Alle pseudo-venstre-partiene, inkludert JVP, førte valgkamp for Sirisena. Ingen forklarte at det faktiske problemet er krisen i den srilankiske styringsklassen, slik dere gjør.»

Lakshitha snakket om den globaliserte økonomien og den internasjonale arbeiderklassen. «Alle regjeringer må tilrettelegge bedre forhold for den internasjonale finanskapitalen,» sa han. «Derfor må de intensivere utnyttelsen av arbeiderklassen i hvert sitt land. Arbeidere må identifisere seg som en internasjonal klasse.»

Wijaya, en siste-års-kunststudent, kom med i diskusjonen og beskrev vanskelighetene han står overfor som universitetsstudent. «Min far er død,» forklarte han. «Min bror er plantasjearbeider. Jeg må reise hjem hver uke for å se til min mor. Det koster meg 500 rupier hver gang å dra hjem. Jeg spiser de billigste måltidene på universitetskantina for å spare så mye penger som mulig.»

Wijaya sa han mener sosialisme er løsningen for kapitalismens krise, men det var ikke klart hvordan et sosialistisk samfunn kunne etableres. Han var enig i at det viktigste er utviklingen av arbeiderklassens og ungdommens politiske kunnskap og forståelsen for at revolusjoner ikke kan lykkes med væpnede kamper som ikke er basert på vitenskapelig marxistisk teori.

Wijaya kjøpte flere partipublikasjoner, inkludert Hvorfor studere den russiske revolusjonen? og Dethistoriske og internasjonale grunnlaget for Sosialistisk Likhetsparti (SEP).

Etter forelesningen diskuterte Wjiaya de vesentlige poengene han hadde fått med seg. Han sa han hadde forstått hvordan stalinismen forrådte Oktober-revolusjonen av 1917, og det trotskistiske perspektivets berettigelse. Han fordømte det JVP-ledede forbundet Inter University Students for deres promoteringskampanje om «Ingen politikk på universitetene», som har som formål å forhindre at elevene forstår denne historikken.