Perspective

Mord i Istanbul

Etter hvert som flere og flere detaljer kommer for dagen om den velkjente saudiske journalisten Jamal Khashoggis forsvinning den 2. oktober, etter at han gikk inn i det saudiske konsulatet i Istanbul i Tyrkia, blir det klart at det har blitt begått en forferdelig forbrytelse med alvorlige verdensomspennende konsekvenser.

Tyrkiske medier har publisert fotografier og videoopptak som dokumenterer en 15-mann stor saudiarbisk dødsskvadrons ankomst til Ataturk-flyplassen samme dag som Khashoggi forsvant. Den inkluderte to offiserer fra luftvåpenet, etterretningsagenter og medlemmer av det saudiske monarkiets personlige elite-livvakt. Ifølge tyrkiske myndigheter var det også en rettsmedisinsk ekspert blant dem, som angivelig kom utstyrt med ei beinsag.

Tyrkiske medierapporter indikerer at Khashoggi hadde besøkt konsulatet ei uke tidligere da han søkte dokumenter han trengte for sitt planlagte ekteskap med ei tyrkisk kvinne. Han ble fortalt at han måtte returnere den 2. oktober klokken 13:00. Lokalt ansatte ved konsulatet ble bedt om å ta ettermiddagen fri da de 15 statsmorderne ankom. Khashoggi ble ifølge beretninger fra offisielle tyrkiske sikkerhetsrepresentanter som uttalte seg, på betingelse av anonymitet, slept ut fra konsulens kontor og drept før hans kropp ble kuttet opp med den medbrakte saga.

Denne forbrytelsen har fått verdensomspennende oppmerksomhet på grunn av frekkheten og brutaliteten, såvel som på grunn av identiteten til mannen som tilsynelatende er offer. Khashoggis journalistiske karriere har vært som en innsidekjenner av de saudiske styringskretser, med nære forbindelser til noen av kongedømmets mektigste embetsmenn og milliardærer. Han tjente som en medhjelper for prins Turki bin Faisal, den langtidige saudiske etterretningsjefen og tidligere ambassadøren til USA, og var kjent som et bindeledd mellom monarkiet og vestlige medier og offisielle representanter.

I september 2017 lanserte kronprins Mohammed bin Salman (MBS) – kongedømmets de facto styrer som ble hyllet av vestlige medier som en stor «reformator» og fetert av Trump-administrasjonen så vel som av USAs finanselite – et brutalt tilslag, blant annet mot medlemmer av den kongelige familien, fremtredende forretningsfigurer og noen journalister. De diktatoriske aksjonene ble stort sett ignorert eller støttet av vestlige medier. Thomas Friedman, den ubeskrivelige utenriksspaltisten for New York Times, skrev den gangen etter å ha blitt bespist og oppvartet på et kongelig palass i Riyadh, at «ikke en eneste saudi jeg snakket med mens jeg var der over tre dager uttrykte noe annet enn overveldende støtte for denne antikorrupsjonsaksjonen.»

Khashoggi valgte å unngå fengsling ved et selvpålagt eksil i USA, der han ble gitt en spalte i Washington Post og igangsatt prosessen for å bli amerikansk statsborger. Han brukte sin spalte til å kritisere Mohammed bin Salman fra et standpunkt som gjenspeilte splittelsene innen selve kongefamilien. Senest skrev han en fordømmende tekst om krigen som blir ført av det saudiske regimet mot Jemen, en intervensjon som ble initiert av MBS.

Til tross for hans prominens har Trump-administrasjonen vært ekstremt tilbakeholdne og forsiktige med å henlede noen oppmerksomhet mot Khashoggis forsvinning, og har ventet ei uke med noen uttalelse. På tirsdag fortalte Trump journalister i Det hvite hus at han visste «hva alle andre vet – ingenting» om journalistens skjebne. I mellomtiden leverte utenriksminister Mike Pompeo en uttalelse som oppfordret det saudiske monarkiet om å støtte en «grundig etterforskning» av deres egen forbrytelse.

Det synes imidlertid som om den amerikanske regjeringen var godt informert om de saudiske planene om å eliminere Khashoggi, da Washington Post rapporterte at USAs etterretning hadde overhørt kommunikasjon mellom saudiske tjenestemenn som avslørte en plan om å bortføre journalisten.

Uansett hva som er tilfelle så har Saudi-Arabias grimme monarkistiske regime lenge vært krumtappen for imperialistisk dominans og politisk reaksjon over hele Midtøsten. Disse båndene – både under demokratiske og republikanske myndigheter – har vært tette også mens regimet rutinemessig har halshugget politiske motstandere og ikke-voldelige lovovertredere, og bare i 2017 satte 150 under sverdet.

Før Khashoggis forsvinning var anslagsvis 30 saudi-journalister allerede fengslet eller hadde forsvunnet, uten noen protest fra vestmaktene, med USA fremst blant dem som selger våpen for milliarder av dollar og profiterer på kongerikets oljeformue.

Den amerikansk-saudiske forbindelsen har blitt enda tettere under Trump-administrasjonen, som har søkt å skape en antiiransk akse basert på Saudi-Arabia og Israel, mens de opprettholder og utvider den amerikanske bistanden til den nær genocidale krigen mot befolkningen i Jemen.

Denne relasjonen – nok en gang understreket av Washingtons offisielle reaksjon på Khashoggi-forsvinningen – avslører den utilslørte kynismen og hykleriet hva angår amerikansk imperialismes pretensjoner om «menneskerettigheter» og simulert opprørthet over angivelige forbrytelser utført av regjeringer som USA ser som strategiske rivaler eller som de forsøker å styrte, fra Russland og Kina til Iran, Syria og Venezuela.

Khashoggi-affæren har langt bredere internasjonal betydning. Den er symbolisk for et dystert skifte i verdenspolitikken, der slike grusomme forbrytelser blir stadig vanligere og mer akseptert. Det minner om forholdene som eksisterte under de mørkeste tidene på 1930-tallet, da fascistiske og stalinistiske dødsskvadron jaktet ned og drepte sosialister og andre motstandere av Hitler og Stalin over hele Europa.

Journalister har lidd konsekvensen av denne forandringen i den globale politikken, der Komitéen for journalisters beskyttelse [Committee to Protect Journalists] rapporterer 48 drept i år – en 50 prosent økning fra totaltallet for 2017 – så vel som 60 som har «forsvunnet» rundt om i verden.

Målrettede drap, utviklet av israelerne som et sentralt instrument for statspolitikk, ble antatt av Washington i deres såkalte «globale krig mot terror» i en industriell skala. Drapene, torturen og «ekstraordinære forflytninger» [extraordinary renditions] begynte under Bush-administrasjonen – uten at noen ble straffet for det, for ikke å nevne «black site»-torturisten som ble forfremmet til CIA-direktør – og ble institusjonalisert under Obama, der Det hvite hus organiserte sin såkalte «terror tirsdag» da målene for drap ble valgt fra mapper og fotografier presentert for presidenten og hans medhjelpere.

USAs aggresjonskriger, som har krevd millioner av liv, de rutinemessige drapene av angivelige «terrorister» og den fullstendige avvisningen av folkeretten som en uakseptabel hindring for amerikanske interesser, har skapt et illeluktende globalt politisk miljø der forbrytelser som den begått mot Khashoggi ikke bare er mulig, men uunngåelig.

I lys av økende sosiale spenninger og skjærpende klassekamp med opphav i krisen i det globale kapitalistsystemet, har det vært en skarp dreining til høyre og mot autoritær forvaltning av borgerlig politikk – fra fremveksten av Trump i USA til ytrehøyrekrefters voksende styrke i Europa og til nestenvalget av en fascistisk tidligere hærkaptein i Brasil. Under disse omstendighetene vil metoder som mord og forsvinninger som middel til å håndtere motstandere av de eksisterende regjeringer og den sosiale orden bli stadig mer utbredt.

Jamal Khashoggis skjebne, med hans høy-nivå-relasjoner som åpenbart ikke klarte å beskytte ham, må tas som en alvorlig advarsel. De som utsetter seg for statens hender kan ikke – i så godt som noe land – ha en trygg forvissning om at de kommer helskinnet fra det.

Det eneste svaret på denne trusselen – og trusselen om et globalt tilbakefall til fascisme og verdenskrig – er å bygge en revolusjonær sosialistisk massebevegelse som forener den internasjonale arbeiderklassen i kampen mot sosial ulikhet, diktatur og krig.

Loading