USA øker presset på Ecuador for å kaste ut Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange fra London-ambassaden, der han fikk politisk asyl i juni 2012. Han ville da bli arrestert umiddelbart av det britiske politiet og utsatt for utleveringsprosedyrer for å møte fingerte spionasjeanklager i USA, som kunne se ham fengslet for livstid eller til og med henrettet.
På onsdag sendte den topprangerte demokraten i Komitéen for utenriksforbindelser i Representantenes hus et truende brev til den ekvadorianske presidenten Lenín Moreno og insisterte på at han «overleverer» Assange til de «rette myndighetene», som en forutsetning for å forbedre Ecuadors forhold til USA.
I et brev støttet av begge partier, erklærte New York-demokraten Eliot Engel og Florida-republikaneren Ileana Ros-Lehtinen, tidligere styreleder for Komitéen for utenriksrelasjoner, at: «Vi er veldig bekymret av Julian Assanges fortsatte tilstedeværelse ved ambassaden deres i London og at han ble innvilget ekvadoriansk statsborgerskap i fjor.»
Engels rolle gjør enda mer eksplisitt den ledende rollen som demokratene spiller i pådrivet for å låse vekk Assange for godt og få brakt WikiLeaks til taushet. I juni, like før visepresident Mike Pences besøk til Ecuador, oppfordret ti demokratiske senatorer Trump-administrasjonen til å kreve at den ekvadorianske regjeringen omgjør det politiske asylet det innvilget Assange for seks år siden.
Engel-Ros-Lehtinen-brevet, skrevet i et mobbende og foraktende språk, advarer om at enhver videre «betydelig fremgang» og «oppvarming» av Washingtons relasjon til Morenos regjering, på et bredt spekter av saker, inkludert «økonomisk samarbeid» og økonomisk hjelp, avhenger av at Ecuador avslutter Assanges politiske asyl.
Brevet bekrefter effektivt at hvis Assange blir tvunget til å forlate ambassaden vil den britiske regjeringen, under hvilket som helst påskudd, overlevere ham til USA. Statsminister Theresa Mays regjering har gjentatte ganger nektet å gi Assange en forsikring om at han ikke vil bli utlevert til USA.
«Assange har ved flere anledninger kompromittert USAs nasjonale sikkerhet,» sier brevet. «Han har gjort det ved å offentliggjøre klassifiserte myndighetsdokumenter sammen med konfidensielle materialer fra personer knyttet til vårt lands 2016-presidentvalg.»
De tusenvis av hemmelige amerikanske filer publisert av WikiLeaks dokumenterer amerikanske krigsforbrytelser i Afghanistan og Irak, antidemokratiske komplott og intervensjoner over hele verden, og massiv global overvåkning og datasnoking av CIA og andre amerikanske etterretningsorganer.
Brevet refererer også til den ikke-underbygde konspirasjonsteorien flettet sammen av de amerikanske spionbyråene og demokratene for å beskylde WikiLeaks for å ha bidratt til russisk «innblanding» for å sikre Donald Trumps 2016-valgseier. I virkeligheten publiserte WikiLeaks dokumenter som organisasjonen insisterer på ikke ble tilgjengeliggjort av Russland, og som viste at topprepresentanter for Det demokratiske partiet forsøkte å sabotere kampanjen til Bernie Sanders i nomineringsvalget og at Hillary Clinton holdt taler til Wall-Street-bankfolk der hun lovet å beskytte deres interesser.
Brevet brennmerker Assange som «en farlig kriminell og en trussel mot global sikkerhet», som «burde bli stilt for retten». Sannheten er at Assange og WikiLeaks modig har fortsatt å publisere lekkede dokumenter som avslører de virkelig «farlige kriminelle» – USAs styringsklasse og deres allierte, og deres ulovlige invasjoner, mord, regime-endringsoperasjoner og massovervåkning.
Når det gjelder «rettferdighet» har de amerikanske etterretnings-, fengsels- og justisagenturene en dokumentert historikk for tortur, fingeringer, skueprosesser og fengsling av «fiendtlige stridende» uten noen rettsforfølgelse.Brevet legger til: «Nylig, ble vi spesielt foruroliget av å høre at deres regjering gjenopprettet Mr. Assanges tilgang til Internett.» Dette er også en falsk påstand.
Sist fredag, under dekke av en delvis gjenopprettelse av Assanges rett til tilgang til internett og til å motta besøkende, forsøkte Morenos regjering å pålegge en ny «spesialprotokoll» som gir et påskudd for å avslutte det politiske asylet innvilget av den tidligere ekvadorianske regjeringen til Rafael Correa i 2012.
Enhver som ønsker å besøke Assange må gi Ecuadors ambassade tre dagers varsel og vente på skriftlig fullmakt fra ambassadøren, som kan nektes eller kanselleres uten begrunnelse. Besøkende må gi de ekvadorianske myndighetene full ID-informasjon og enten overlevere mobiltelefoner og andre kommunikasjonsenheter eller slette alle data.
Assange, som har fått sin helse alvorlig kompromittert av innesperringen i den lille ambassaden i seks år, må underkaste seg obligatoriske kvartalsvise medisinske evalueringer som kunne gi påskudd til en tvungen «medisinsk evakuering».
Langt fra å gjenopprette Assanges grunnleggende demokratiske rettigheter ville protokollen styrke det politiske munnbindet som Ecuador påla i mars. I direkte brudd på asylretten søker den å forby ham å komme med noen kommentarer som kritiserer eller kan fornærme noen regjering, særlig de med «gode relasjoner» til Ecuador.
Assange må «etterkomme nøye» et «forbud» når det gjelder å utføre «enhver aktivitet som kan betraktes som politisk og forstyrrende for andre staters indre forhold, eller som kan skade Ecuadors gode forbindelser med enhver annen stat.»
Protokollen sier at manglende overholdelse av hvilket som helst av dens forpliktelser «vil innebære, i tillegg til andre mulige konsekvenser, opphevelsen av asylretten for Julian Assange».
En av de mulige grunnene for en amerikansk søknad om utlevering av Assange kan meget vel være en anklage mot WikiLeaks-redaktøren fra Mueller-granskningen om påstått «russisk innblanding» i presidentvalget i 2016. En samordnet innsats har blitt gjennomført av amerikanske etterretningstjenester, Det demokratiske partiet og foretaksmedier som New York Times og Guardian, for å sverte Assange som agent for både Putin-regimet og Trump-kampanjen, fordi WikiLeaks publiserte de fordømmende avsløringene om Clinton.
I det som kan være relatert til forsøket på å koble WikiLeaks med Russland, utgav Morenos regjering denne uka dokumenter som angivelig viser at landet forsøkte å få Assange ut av sin ambassade i
desember i fjor ved å oppnevne ham til politisk rådgiver for landets ambassade i Moskva.
De britiske myndighetene avviste imidlertid blankt en anmodning om at Assange ble gitt et ekvadoriansk diplomatisk ID-kort. Ifølge dokumentene sa et brev datert den 21 desember 2017 fra Storbritannias utenriksdepartement at britiske tjenestemenn «ikke anser Mr. Julian Assange å være et akseptabelt medlem av personalet».
Russlands ambassade sa på Twitter at materialet var «nok et eksempel på desinformation og falske nyheter». Ambassaden gjentok sin benektelse av lignende rapporter produsert av Guardian i forrige måned. Den WikiLeaks-assosierte og tidligere britiske varsleren Craig Murray har også offentlig avvist påstander om at Assange ønsket eller forespurte om å få reise til Russland.Filene ble offentliggjort på tirsdag på vegne av den høyreorienterte opposisjonsparlamentarikeren Paola Vintimilla fra Det sosial-kristne partiet, som motsatte seg den tidligere Correa-regjeringens beslutning om å innvilge Assange ekvadoriansk statsborgerskap. Assange, som er australsk statsborger, var tvunget til å vende seg til Ecuador i 2012 fordi den Labor-ledede regjeringen i Australia fullstendig innrettet seg med Obama-administrasjonen og nektet ham hans rett til bistand og beskyttelse mot forfølgelse.
Under Moreno, som inntok presidentskapet i mai 2017, har Ecuadors regjering vendt seg mot WikiLeaks og Assange som en del av sin innsats for å omdefinere forholdet til Washington. Beslutningen om å stenge av hans kommunikasjons- og besøksrettigheter den 28. mars i år ble tatt en dag etter at USA og Ecuador holdt militære toppnivåsamtaler. Moreno har siden gjentatte ganger truet med å oppheve Assanges politiske asyl i åpenbare forsøk på å presse ham til «frivillig» å forlate ambassaden.
Der konspirasjonen mot WikiLeaks-redaktøren nå eskalerer gjentar World Socialist Web Site sitt opprop til alle forsvarere av demokratiske rettigheter om å slåss for Julian Assanges ubetingede frihet. Det er en essensiell del av den bredere kampen for å forsvare ytringsfriheten og uavhengige og kritiske medier i opposisjon til den voksende sensuren av opposisjonelle synspunkter fra regjeringer og foretaksgiganter som Facebook og Google.