Det meksikanske føderale politiet angrep og brukte tåregass mot en menneskemengde på mer enn 4.000 migranter fra Honduras som på fredag forsøkte å komme inn i Mexico, ved den sørlige grensa mot Guatemala. Migrantkaravannen forlot San Pedro de Sula i Honduras forrige fredag, på vei mot USA.

Politiets beslutning om å skyve tilbake en ansamling på den trange internasjonale brua over Suchiate-elva forårsaket nesten panikk som kunne ha fått fatale konsekvenser.

Som det utviklet seg ble hundrevis av kvinner og barn skadet og mange ungdommer hoppet av brua i desperate forsøk på å svømme over til den meksikanske siden. Den massive mengden hadde nettopp forsert en barriere satt opp av den guatemalanske regjeringen like sør for elva.

Trump eskalerte i mellomtiden sin trussel om å stenge USA-Mexico-grensa og utplassere militæret dersom ikke Mexico stopper karavannen med makt.

«Vi kaller på militæret, ikke på grensevaktene, vi kaller på militæret, og vi skal få militæret utplassert,» sa han på fredag ettermiddag. «De kommer ikke inn her i dette landet. De kan like godt snu tilbake.»

Trump uttalte seg på en flyvåpenbase før en valgmønstring i Phoenix i Arizona sent på fredag kveld, der han kalte karavannemedlemmene kriminelle, og spydde ut xenofobisk retorikk i et forsøk på å mønstre sin velgerbase til oppmøte for det kommende midtperiodevalget.

«De plasserte alle kvinnene og barna foran,» sa han. «Tror dere de gir oss sine beste? Disse landene er ikke dumme, de gir oss de folka de ikke vil ha, og vi trenger en mur.»

Som svar på et spørsmål om hvorvidt innvandrerne var kriminelle, svarte Trump: «Åh vær så snill, ikke vær en baby, ta en titt. Se på hva som skjer ... Dette er herdede kriminelle. Disse er tøffe, tøffe mennesker, og jeg vil ikke ha dem i vårt land.»

På en pressekonferanse som ble hold samtidig med fredagens tilslag leverte utenriksminister Mike Pompeo en knapt tilslørt trussel:

«President Trump har vært konsis om det største problemet vi står overfor i dag. Vi når raskt et punkt som ser ut til å bli et krisepunkt: et rekordantall innvandrere. [Den meksikanske] utenriksminister [Luis] Videgaray og jeg snakket om betydningen av å stoppe denne strømmen, før den når den amerikanske grensa ... Hvis vi kan få til det, da vil vi forbedre forholdet mellom våre to land materielt også.»

På fredagens pressekonferanse roste Videgaray utenriksminister Pompeo og Trump-administrasjonen og var enig om at Mexico «måtte anvende loven» mot migrantkaravannen.

Den meksikanske innenriksministeren Alfonso Navarette fordømte i går karavannen for å prøve å komme inn i landet «med vold» og «på en voldelig måte», samtidig som han karakteriserte karavannens forespørsel om å komme inn i landet som «en forferdelig handling». Den meksikanske regjeringen har lovet å deportere alle uten papirer, selv om den etter fredagens konfrontasjon på brua begynte å la noen små drypp av migranter krysse grensa fra Guatemala.

Migrantkaravannen, som hovedsakelig består av arbeidere og småbønder, har fått bred folkelig støtte over hele Sentral-Amerika og Mexico. Innbyggerne i meksikanske og guatemalske grensebyer brakte vann og mat til honduranerne etter gårsdagens politiangrep. Den meksikanske regjeringens tilslag mot den honduranske karavannen har vekt forferdelse fra den meksikanske befolkningen, der de fleste har familie eller venner som har immigrert til USA og møtt lignende undertrykking fra amerikanske innvandringsmyndigheter der.

Karavannedeltakerne flykter fra brutale forhold med fattigdom og statsvold, håndhevet av amerikansk imperialisme. I 2009 iverksatte Obama-administrasjonen og utenriksminister Hillary Clinton et coup d’état mot landets valgte president Manuel Zelaya, som initierte et terrorstyre som fortsetter til dags dato.

Mange migranter har gitt uttrykk for at de heller vil bli drept underveis til USA enn å bli tvunget til å returnere til Honduras, et samfunn i totalt sammenbrudd. To tredjedeler av landets befolkning lever i fattigdom, politiet samarbeider regelmessig med narkotikakarteller, og regjeringen opererer dødsskvadroner som dreper dissidenter. Til tross for denne tilstanden opphevet Trump-administrasjonen den midlertidige beskyttet-statusen for 57.000 honduranske innvandrere i USA, og utsetter dem dermed for faren for utvisning.

Regjeringen i Honduras nyter et nært forhold til Washington, som under Obama-administrasjonen tredoblet finansieringen til det honduranske politiet og militæret til over $ 350 millioner per år. USA har for tiden utplassert 500 til 600 soldater på Soto Cano Air Force-basen i regionen Comayagua. På 1980-tallet opererte USA kontras-dødsskvadroner ut fra Honduras, som ble satt inn for etnisk renskning under den nikaraguanske borgerkrigen.

«Vi er nervøse, men vi er fortsatt ved godt mot,» sa en ung migrant til Telemundo i går mens et meksikansk politihelikopter fløy over. «Vi er gode mennesker, vi er fredelige, men vi trenger jobber. Det er ingen jobber i Honduras.»

«Vi er menn, vi er alle like,» sa en annen deltaker. Publikum sang: «Vi er ikke menneske- eller narkohandlere, vi er innvandrere [No somos traficantes, somos inmigrantes)!»

En 12 år gammel gutt ved navn Mario David Castellanos Murillo ble arrestert av det meksikanske politiet på den internasjonale brua i går, etter å ha lagt ut på reisen fra Honduras helt aleine.

Han har blitt en internettsensasjon i Honduras som resultat av sitt mot og sin godmodige veltalenhet. Tidligere fortalte han journalister at han reiste til USA for å kunne tjene penger til sin epileptiske mor, så vel som «på grunn av gjengene, på grunn av all volden, fordi vi ikke hadde noen penger, og hvis du jobber så er det de pengene du tjener du blir ranet for. Jeg vil studere og jobbe.» Et bilde av hans pågripelse gikk viralt på sosialmedier på fredag.

Amerikanske arbeidere må anerkjenne disse innvandrerne som sine brødre og allierte i kampen mot foretaksutbytting og imperialistisk krig. Sammen konfronterer de de samme fiendene: Wall Street, de amerikanske militær-etterretningsagenturene som dominerer kloden, og deres korrupte marionetter som opererer regjeringene i Latin-Amerika.

Kampen for sosial likhet betyr å åpne grensene for å tillate de mest utnyttede og undertrykte å reise som de ønsker i verden, uten frykt for utvisning eller trakassering.