Advokater har anlagt rettssak i Quito i Ecuador som søker en avgjørelse mot den ekvadorianske regjeringens trussel om at den vil omgjøre sitt vedtak om politisk asyl for Wikileaks’ utgiver Julian Assange og kaste ham ut av sin ambassade i London, med mindre han oppfyller tøffe nye vilkår skissert i en såkalt «Spesialprotokoll».
Den intensiverte forfølgelsen av Assange kommer etter nesten syv måneder der Ecuador har forhindret ham fra å motta besøkende bortsett fra hans juridiske representanter og nektet ham hans rett til kommunikasjon via Internett eller telefon, selv med sine barn og foreldre. Assange har nå vært innestengt i den lille ambassaden uten tilgang til direkte sollys i over seks år.
Den britiske regjeringen har truet med å arrestere ham hvis han setter foten utenfor ambassaden og har nektet å gi noen garanti for at han ikke vil bli utlevert til USA. Amerikanske myndigheter har uopphørlig forfulgt Assange for hans ledende og modige rolle i WikiLeaks’ publisering av informasjon som har avslørt amerikanske krigsforbrytelser, maktmisbruk, etterretningsbyråenes spionering og konspirasjoner, diplomatiske intriger og offisiell korrupsjon.
Ecuador, som innvilget Assange politisk asyl den 19. juni 2012, vendte seg mot ham etter at nåværende president Lenín Moreno inntok embetet i 2017. Som en del av hans korrupte tiltak for å gjenopprette relasjonene til USA beordret Moreno at alle Assanges kommunikasjoner skulle avstenges den 28. mars for å forhindre ham fra offentlig å opponere mot antidemokratiske handlinger fra USA og andre regjeringer. Assange ble kneblet en dag etter møter på toppnivå mellom Ecuador og amerikanske militærkommandanter og offisielle representanter.
WikiLeaks’ advokat Baltasar Garzon holdt en pressekonferanse på spansk i Quito den 19. oktober for å kunngjøre de rettslige skrittene mot Moreno-regjeringen. En engelskspråklig pressemelding utgitt av WikiLeaks samme dag beskriver omfanget av de drakoniske nye betingelsene som skal pålegges Assange:
«Protokollen gjør Assanges politiske asyl betinget av å sensurere sin meningsfrihet, sine ytringer og sine forbindelser. Protokollen krever også at journalister, advokater og andre som søker å treffe Julian Assange må avsløre private eller politiske detaljer som sine brukernavn, serienumre og IMEI-koder for sine telefoner og medietavler til Ecuador – som protokollen sier at regjeringen kan ‘Dele med andre agenturer’. Protokollen hevder at ambassaden kan beslaglegge eiendelene til Mr. Assange eller hans besøkende, og uten noe rettstilsagn, overlevere dem til britiske myndigheter.»
Assange vil måtte betale for sine egne kostnader, inkludert mat og internettbruk. Protokollen fastsetter at han må gjennomgå en medisinsk undersøkelse hver tredje måned, for egen regning, og den sier at leger kan anbefale at han sendes ut av ambassaden dersom de konkluderer med at han trenger akutt behandling. På grunn av hans manglende muligheter til å få tilstrekkelig omsorg har Assange vel dokumenterte skulderproblemer og tannproblemer, og lider av konsekvensene av å ha blitt nektet sollys og frisk luft over så lang tid.
På disse vilkårene har Ecuador tilbudt å fortsette å opprettholde hans asyl og delvis gjenopprette Assanges muligheter til å kommunisere fra den 1. desember, men under forutsetning av at han ikke uttrykker noen oppfatning som Moreno-regjeringen anser å være «innblanding» i noe annet lands «politiske anliggender». Med andre ord så skal en journalist og utgiveren av en banebrytende medieorganisasjon som ble tvunget til å søke politisk asyl, bli effektivt forbudt å uttrykke noen mening om noen som helst regjering i verden. Hvis han gjør det vil han bli overlevert til sine forfølgere. Betingelsene innebærer også at alle hans kommunikasjoner, selv de private, vil bli overvåket, registrert og delt med amerikanske, britiske og andre etterretning-politi-agenturer.
Den ekvadorianske regjeringen har pålagt disse vilkårene for å lage et påskudd for å få kastet ut Assange. Samtidig er det tiltak på gang for å frata Assange – som er australsk statsborger – hans doble ekvadorianske statsborgerskap, som han ble tildelt av den forrige regjeringen.
Disse handlingene er et klart svar på opptrappede krav fra det amerikanske etablissementet om at Ecuador overleverer Assange. I forrige uke utstedte Kongress-demokraten Eliot Engel og republikaneren Ileana Ros-Lehtinen et brev til Moreno, støttet av begge de amerikanske partiene, som brennmerker Assange som en «farlig kriminell og en trussel mot den globale sikkerheten» og som «burde bli stilt for retten». Brevet hevdet: «Ved flere anledninger har Mr. Assange kompromittert USAs nasjonale sikkerhet. Han har gjort det ved å offentliggjøre klassifiserte myndighetsdokumenter, sammen med konfidensielt materiale fra personer knyttet til vårt lands presidentvalg i 2016.» Brevet knyttet nærmere relasjoner med USA til utkastingen av WikiLeaks’ grunnlegger fra London-ambassaden.
Granskningen fra Special Counsel og tidligere FBI-direktør Robert Mueller om påstått «samspill» med «russisk innblanding» i 2016-valget har forsøkt å implisere WikiLeaks og Assange i de ubegrunnede påstandene om at Hillary Clinton tapte for Donald Trump på grunn av et kriminelt komplott organisert i Moskva.
Det angivelige beviset for WikiLeaks’ samspill med russisk etterretning er utgivelsen av e-postmeldinger sendt av Den demokratiske nasjonalkomitéen (DNC). WikiLeaks begynte å publisere DNC-e-postene den 22. juli 2016 – i forkant av Det demokratiske partiets nasjonalkonvensjon, og avslørte at Clinton-leiren hadde forsøkt å undergrave kampanjen til Bernie Sanders i nominasjonsvalgene.
Konfrontert med raseri fra de millioner av mennesker som hadde støttet Sanders som en «venstre»-kandidat mot Clinton, var DNC-topprepresentanter tvunget til å trekke seg i skam over sine tiltak for å manipulere utfallet. Senere, i oktober 2016, publiserte WikiLeaks også e-postmeldinger som ble lekket fra Clintons kampanjedirektør John Podesta, som kastet ytterligere lys på den høyreorienterte militaristiske karakteren av hennes politikk og kampanje.
WikiLeaks avslører ikke sine kilder, men Assange uttalte offentlig at DNC- og Podesta-lekkasjene ikke kom fra datasnokere som jobbet for russisk etterretning. Han avslørte første gang at WikiLeaks hadde informasjoner om Clinton-kampanjen i et medieintervju den 12. juni 2016 – godt over en måned før organisasjonen ble tilsendt en epost fra en tvilsom datasnok ved navnet Guccifer 2.0 den 14. juli, som angivelig tilbød tilgang til et arkiv av Det demokratiske partiets e-poster. Den tidligere britiske varsleren Craig Murray har uttalt at han ble informert om at dataene som ble publisert av WikiLeaks hadde blitt overlevert organisasjonen tidligere av mistilfredse DNC-ansatte som var rasende på grunn av de antidemokratiske handlingene fra sitt lederskap og fra Clinton-kampanjen.
Mueller-granskningen har uansett forfulgt påstanden om at WikiLeaks samspilte med russiske etterretningsagenter som jobbet for Trump-kampanjen for å skaffe og publisere informasjonen som skadet Clinton. Den endelige rapporten, forventet utgitt etter midtperiodevalgene til Kongressen den 6. november, kan gi påskuddet til å søke Assanges utlevering.
Forfølgelsen av Julian Assange er et av de mest ekstreme eksemplene på ekspansiv sensur av Internettet og tiltakene for å kneble alle uavhengige og kritiske medier. Forsvarere av demokratiske rettigheter og ytringsfrihet må bruke alle tilgjengelige fora til å kreve hans umiddelbare og ubetingede frihet og avsløre den myriaden av forfalskninger og løgner som kontinuerlig spres om WikiLeaks-utgiveren.