Wikileaks-grunnlegger og utgiveren Julian Assange anklaget under en rettshøring på mandag Ecuadors regjering for å forsøke å avslutte hans asyl i London-ambassaden og overlevere ham til USA, før han brått ble avskåret av en ekvadoriansk regjeringsadvokat.
Assange snakket fra den lille ambassaden via telekonferanse til rettshøringen i Quito, for et søksmål der han utfordrer den drakoniske protokollen som president Lenín Morenos regjering har forsøkt å pålegge ham.
Assange sa at de nye reglene var et tegn for at Ecuador prøver å presse ham ut og at Moreno allerede har bestemt seg for å avslutte hans asyl, men enda ikke har gitt ordren. Før Assange rakk å si noe mer ble han avbrutt av Ecuadors øverste regjeringsadvokat Inigo Salvador, som advarte ham om ikke å komme med politiske uttalelser under rettsaken.
Det var første gangen WikiLeaks-utgiveren har vært i stand til å snakke til verden siden mars, da Moreno-regjeringen stengte av all hans kommunikasjon etter at han kritiserte pågripelsen av katalanske politikere.
I over syv måneder har Assange vært utsatt for et innesperringsregime værre enn det som pålegges dømte kriminelle i maksimalsikkerhetsfengsler, som til og med forhindrer ham i å kommunisere med hans egne barn og foreldre.
I tråd med denne kneblingen av Assange fortalte domstolrepresentanter til journalistene at de ikke kunne gjøre opptak av uttalelsene under rettshøringen. Ikke desto mindre ble rapporter om Assanges advarsel om tiltakene mot ham kringkastet internasjonalt. Dette er en indikasjon på den utbredte globale støtten til den modige journalisten og for WikiLeaks, som fortsetter å publisere lekkasjer som avslører USAs og andre regjeringers forbrytelser, sammen med foretaksgigantene som jobber tett med dem.
Assange reiste den juridiske innvendningen denne måneden og anklager Moreno-regjeringen for å krenke hans «grunnleggende rettigheter og friheter» med sine nye bestemmelser. Protokollen forbyr ham å engasjere seg i aktiviteter som «kan betraktes som politiske eller som innblandinger i andre staters indre forhold» og erklærer at hans asyl vil bli «avsluttet» med mindre han «nøye» overholder alle dens betingelser.
Den ekvadorianske dommeren Karina Martinez avviste raskt søksmålet, der hun sa at landets utenriksdepartement var ansvarlig for å bestemme Assanges levekår. Assanges juridiske team appellerte avgjørelsen umiddelbart. «Den ekvadorianske staten har et internasjonalt ansvar for å beskytte Assange,» sa advokat Carlos Poveda.
Det er verdt å merke seg at den ekvadorianske utenriksministeren Jose Valencia, som har hatt overoppsyn med utarbeidingen av den nye protokollen, nektet å kommentere Assanges påstand om at Ecuador søker å få ham overlevert til USA.
Protokollen, som mange foretaksmedier foraktelig fremstiller som å handle om trivielle problemer som Assanges katt og personlig hygiene, er et klart brudd på retten til politisk asyl. Den ikke bare forbyr WikiLeaks-grunnleggeren å komme med noen politiske kommentarer som Ecuador anser å være skadelige for landet eller dets «gode relasjoner» med «enhver annen stat». Den gjør det også klart at han og hans kommunikasjoner, samt alle som besøker ham, vil være gjenstand for overvåkning, og at resultatene av denne overvåkningen blir delt med amerikanske og britiske spionagenturer.
Protokollen fastsetter videre at Assange skal gjennomgår en medisinsk undersøkelse hver tredje måned, for egen regning, og den sier at leger kan anbefale at han evakueres fra ambassaden dersom de konkluderer med at han krever akutt behandling. Disse kravene er åpenbart utformet for å utnytte Assanges forverrede helse etter mer enn seks års innestengning i et lite rom, for å tvinge ham til å forlate ambassaden eller for å gi et påskudd til å utvise ham.
WikiLeaks-grunnleggeren ble tvunget til å søke tilflukt i ambassaden i 2012 etter at den svenske regjeringens fingerte påstander om seksuelle misgjerninger ble fremmet som påskudd for hans fengsling i Storbritannia. Det ville ha blitt etterfulgt av en utlevering til USA for å møte oppblåste anklager om spionasje, som kunne se ham fengslet for livstid eller til og med henrettet.
Assange, en australsk statsborger, var tvunget til å henvende seg til Ecuador fordi Labor-Party-regjeringen i Australia var fullstendig på linje med Obama-administrasjonen og nektet Assange hans rett til bistand og beskyttelse mot forfølgelse – en posisjon som har blitt opprettholdt frem til i dag av den nåværende liberal-nasjonale-regjeringen.
De grunnløse svenske påstandene – ingen anklage ble noen gang fremmet – ble endelig frafalt i fjor, men de britiske domstolene nekter å frafalle sine anklager om at Assange brøt kausjonsbetingelsene for en europeisk arrestordre. Den britiske regjeringen har gjentatte ganger nektet å garantere at Assange ikke vil bli utlevert til USA.
Påtrykket fra Washington for Assanges fjerning fra ambassaden har økt de siste ukene. I et avvik fra Ecuadors tidligere praksis med å føre dialog med britiske myndigheter om Assange, sa Valencia til Reuters i forrige uke at hans regjering ikke lenger ville intervenere på hans vegne.
Det var etter at to ledende medlemmer av US House Foreign Relations Committee sendte et truende brev til Moreno der de insisterte på at han må «overlevere» Assange til «de rette myndighetene» som en forutsetning for at USA forbedrer forholdet til Ecuador. Brevet, støttet av begge de amerikanske partiene, brennmerket den prisvinnende journalisten og utgiveren som en «farlig kriminell og en trussel mot global sikkerhet».
Amerikanske føderale anklagere i Alexandria i Virginia har opprettholdt en vedvarende jurygranskning om WikiLeaks, som startet da nettstedet publiserte tusenvis av hemmelige amerikanske filer som avslørte krigsforbrytelser i Afghanistan og Irak, og amerikanske regime-endringsoperasjoner og massovervåkning rundt om i verden. Ifølge en kilde som Reuters refererer inneholder granskningen nå en etterforskning av lekkasjen av CIA-dokumenter som avslørte etterretningstjenestens datamaskin-hacking og cyberkrigskapasiteter.
I de siste månedene har WikiLeaks også publisert materiale som beskriver hvordan Amazon sky-data-sentre betjener de amerikanske etterretningstjenestene, de repressive operasjonene til Det amerikanske immigrasjons- og tollforvaltningsorganet (ICE) og franske våpenhandler til Gulf-stat-diktaturene.
Pågående forsøk blir gjort av amerikanske demokrater for å trekke Assange inn i en angivelig russisk konspirasjon for å manipulere USAs 2016-presidentvalg. Disse påstandene, som er basert på amalgam, forvrengninger og blanke løgner, stammer fra WikiLeaks’ utgivelse av e-postmeldinger som avslørte Den demokratiske nasjonalkomitéens (DNC) innsats for å rigge partiets 2016-nominasjonsvalg i favør av Hillary Clinton, og transkripsjoner av Clintons taler til bankfolk som dokumenterer hennes rolle som en marionette for Wall Street og en krigshisser.
De intensiverende trekkene mot Assange og WikiLeaks er direkte knyttet til den amerikanske regjeringens og de store teknologiforetakenes pådriv for å pålegge et sensurregime på internett, for å begrense tilgangen til antikrig- og antiregjeringsinformasjon og til sosialistiske synspunkter.
I et større perspektiv ønsker det kapitalistiske etablissementet å låse inn Assange for godt for å avskrekke alle som kjemper mot militarisme, sosial ulikhet og angrep på demokratiske rettigheter, for å forberede vesentlige kriger i utlandet og undertrykking på hjemmebane.
Derfor må de voksende truslene mot Assange bli besvart med en bredest mulig mobilisering av den internasjonale arbeiderklassen, med krav om hans umiddelbare og ubetingede frihet, som en del av en bredere kamp for å velte det kapitalistiske systemet og dets kriger, ulikhet og sensur.
Forfatteren anbefaler også:
Truslene tiltar og arbeiderklassen må forsvare Julian Assange
[25 October 2018]