Perspective

Mordet på George Floyd og kampen mot politivold i USA

Socialist Equality Party (SEP) fordømmer Memorial Day-drapet på George Floyd i Minneapolis, Minnesota og krever rettsforfølgelse av politibetjentene som er ansvarlige for hans død.

Drapet på George Floyd er en grufull forbrytelse. Floyd, som var afroamerikaner, døde mandag etter å ha blitt holdt i bakken av fire politibetjenter foran en menneskemengde som tryglet om at han måtte slippes. Mye av forbrytelsen ble tatt opp på video av en forbipasserende og av overvåkningskameraer.

En video viser politibetjenten Derek Chauvin, en hvit mann, der han i flere minutter presser kneet kraftig mot nakken til Floyd mens 46-åringen trygler for sitt liv, og roper ut: «Jeg får ikke puste» og «Du kommer til å drepe meg!»

George Floyd [Foto: Offices of Ben Crump Law]

Floyd ble pågrepet etter en oppringning fra en lokal butikk om at han hadde betalt med en forfalsket ti-dollar-seddel. Butikkeieren fortalte senere til mediene at han ikke visste om Floyd selv var klar over at seddelen var forfalsket. Politiet stormet til åstedet, pågrep Floyd, trakk ham ut fra hans bil, la ham i håndjern, og holdt ham deretter i et kvelertak til kroppen ble urørlig.

De tre andre politibetjentene som hjalp til med å holde Floyd har blitt identifisert som Thomas Lane, Tou Thao og J. Alexander Kueng.

Mens den offisielle politirapporten hevdet at Floyd motsatte seg pågripelse gjør en overvåkningsvideo utgitt på onsdag av en lokal restauranteier det klart at han ikke på noe tidspunkt motsatte seg pågripelse, da han ble ført ut av sin bil og påsatt håndjern av politiet.

Til tross for at hans død var et klart drap i fullt dagslys uten noen berettigelse, var Chauvin, Lane, Thao og Kueng per onsdag kveld fortsatt frie menn. De ble av politidepartementet suspendert uten lønn, og deretter på tirsdag sparket av Demokrat-ordføreren Jacob Frey, som respons på folkelig raseri.

Drapet og nektingen av å arrestere Floyds mordere har forårsaket et ramaskrik blant arbeidere av alle hudfarger, som har tatt del i to dager med demonstrasjoner.

Tusenvis av arbeidere og ungdommer, både hvite og svarte, samlet seg på tirsdag for å protestere i veikrysset der Floyd ble drept, og foran en politistasjon i nærheten. Politiet tømte runde etter runde med tåregass og avfyrte ikke-dødelige skuddsalver for å spre den opphetede demonstrasjonen. Ytterligere demonstrasjoner ble arrangert på onsdagskvelden i Minneapolis og andre byer over hele USA.

Drapet på George Floyd er det siste i ei endeløs rekke av dødsfall for amerikansk politis hender. Hittil i år har det ifølge killedbypolice.net vært 400 politimord. Antallet som drepes hvert år er mer enn 1 000.

Det har gått nesten seks år siden Michael Brown ble skutt og drept i Ferguson, Missouri (den 9. august 2014) og siden Eric Garner ble kvalt til døde i New York City (den 17. juli 2014), som utløste massedemonstrasjoner mot politivold. I løpet av de mellomliggende årene er rundt 6 000 personer drept av politiet.

Utvilsomt spiller rasisme en rolle i politivoldhendelser. Mens det største antallet politimord er av hvite, er afroamerikanere og latinamerikanere uforholdsmessig målrettet for trakassering, overgrep, arrestering og fengsling. Trump-administrasjonen har bevisst dyrket de mest bakovervendte og reaksjonære sjiktene, også blant politibetjenter. Trump har erklært at han liker å se på opptak av «hardhendt» behandling av «kjeltringer», og har oppfordret politiet til ikke å være «for hyggelige».

Kilden til politivold er imidlertid ikke rasistiske antagonismer, men klasseundertrykking. Det samlende kjennetegn for politivoldens ofre – svarte, hvite, spanskavstammede eller amerikanske urbefolkningsindianere – er at de er fattige, og blant de mest utsatte delene av befolkningen.

Den rollen som spilles av forfektere av hudfargebasert politikk, som eksempelvis Black Lives Matter, som hevder at rasisme er årsaken til politivold, promoterer ideen om at å ansette flere svarte politifolk eller velge flere svarte politikere skulle løse problemet. Det betyr uunngåelig å kanalisere motstanden inn bak Det demokratiske partiet, et av Wall Streets og militærets tvillingpartier. Og epidemien av politivold videreføres med uforminsket styrke.

Dette terrorregimet raste under Demokrat-presidenten Barack Obamas perioder og fortsetter under den fascistiske Republikaneren Donald Trump. Uansett om en delstat har en Demokrat- eller Republikaner-guvernør, om ordføreren eller politimesteren er svart, hvit, mannlig, kvinnelig, streit eller homofil, fortsetter politidrapene uforminsket.

Det er tre år siden en somalisk-amerikansk politimann i Minneapolis skjøt og drepte Justine Damond, ei hvit kvinne, i gata bak hennes bolig, og fire år siden en latinoetnisk politimann i en nærliggende forstad drepte Philando Castille, en afroamerikansk mann, under en trafikk-stopp som ble kringkastet direkte på Facebook.

Etter at en særlig brutal handling av politivold blir offentlig eksponert – alltid fordi det tilfeldigvis ble fanget på film – lover politikerne, Demokrater og Republikanere, der de vrir sine hender, at det skal bli etterforskning. Nesten alltid strander disse etterforskningene uten å føre til tiltale og domfellelse.

Lenin bemerket, i sin Staten og Revolusjon, at statsmakten er sammensatt av «spesielle organer av væpnede menn som har fengsler osv. under deres kommando». Lenin referer Friedrich Engels og bemerker at staten fundamentalt sett er «et produkt og en manifestering av klasseantagonismenes uforenelighet», og at statens makt og voldanvendelse «blir sterkere ... under betingelser der klasseantagonismene innen staten blir mer akutte».

Med koronaviruspandemien går disse klasseantagonismene inn i en ny fase. Selskaps- og finansoligarkiet har brukt pandemien, etter ikke å ha gjort noe som helst for å beskytte befolkningen, til å få overført billioner av dollar til seg selv, enstemmig godkjent av Demokrat- og Republikaner-politikerne.

Dette har blitt etterfulgt av en kampanje for å «gjenåpne økonomien» og få tvunget arbeidere til å risikere deres liv for å få betalt Wall Street. Samtidig planlegger styringseliten å få anvendt massearbeidsløshet og delstatenes bankerott for å øke utbyttingen, kutte sosialprogrammer og utarme befolkningen.

Konflikten mellom finansaristokratiet og arbeiderklassen er den grunnleggende kilden til statsbrutalitet og voldsanvendelse. Den samme konflikten skaper det objektive grunnlaget for en politisk bevegelse som kan få slutt på denne brutaliteten: Hele arbeiderklassens uavhengige og forente bevegelse, for å ta politisk makt over i egne hender, og få en slutt på det kapitalistiske profittsystemet.

Socialist Equality Party (SEP) er i fronten for denne kampen. Bli med og støtt vår valgkamp på socialism2020.org.

Loading