USA er midt i en katastrofal gjenoppblomstring av Covid-19-pandemien. På tirsdag ble det registrert en rekord med 50 701 som testet positivt for koronavirus, den høyeste daglige totalen hittil. Det har vært syv påfølgende dager der USA hadde mer enn 40 000 nye tilfeller, og antallet daglige tilfeller denne uka er dobbelt så høyt som ved begynnelsen av forrige måned.
Antallet dødsfall på onsdag var 130 000. Det er tilnærmet lik det samlede antallet amerikanske drepte i strid under første verdenskrig, Vietnamkrigen og Korea-krigen. Med det nåværende tempoet sykdommen sprer seg kan USA godt nå 100 000 nye daglige tilfeller innen utgangen av måneden. Innen slutten av sommeren kan en kvart million mennesker være døde.
I de utallige timene med fjernsynskommentarer og i de utallige avisspaltemeterene som har vært viet pandemien har ikke de økonomiske interessene som ligger til grunn for denne katastrofen blitt undersøkt.
Sannheten er at gjenoppblomstringen av pandemien er resultat av en politikk anført av Trump-administrasjonen, men støttet av hele det politiske etablissementet og av foretaksmediene, for å få underordnet samfunnets behov til finansoligarkiets interesser.
I løpet av de tre siste månedene har mer enn 115 000 amerikanere omkommet av Covid-19 og 45,5 millioner har blitt arbeidsledige, midt under en hittil usett medisinsk, sosial og økonomisk katastrofe.
Men historien har vært veldig annerledes for aksjemarkedet og det amerikanske finansoligarkiet. Midt under det Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) kaller den verste økonomiske krisen i fredstid på et århundre, har børsindeksen Dow Jones Industrial Average sett sin største opptur på tre tiår.
Indeksen Dow steg 18 prosent i andre kvartal i år, dens største kvartalsvise vinning siden 1987. Nasdaq-indeksen vokste enda raskere, der den steg 30,6 prosent, som har ført indeksen opp med 12 prosent siden begynnelsen av året.
Den enorme veksten i aksjeverdiene har ført til en utvidelse av Amerikas finansoligarkis formuer. Siden den 18. mars har amerikanske milliardærers rikdommer økt med 20 prosent, eller $ 484 milliarder [NOK 4 583,24 milliarder], ifølge Institute for Policy Studies. Fra den 18. mars til den 17. juni spratt den samlede nettoverdien av de noe over 640 amerikanske milliardærene fra $ 2,948 billioner til $ 3,531 billioner [fra NOK 27,92 billioner til 33,44 billioner].
Som resultat av oppturen i aksjemarkedet vokste formuene til de fem rikeste mennene i Amerika – Jeff Bezos, Bill Gates, Mark Zuckerberg, Warren Buffett og Larry Ellison – med totalt $ 101,7 milliarder [NOK 963,05 milliarder], eller 26 prosent.
Teslas administrerende direktør Elon Musk, verdens høyest gasjerte adm. dir., har sett sin personlige formue doble i løpet av det siste året.
Denne uka passerte Tesla Toyota for å bli verdens mest verdifulle bilprodusent i markedsverdi. Kursen på Tesla-aksjen har økt med en faktor på fem de 12 siste månedene, fra $ 230 til denne uka på $ 1 100.
Financial Times kommenterte på denne utviklingen, der avisa skrev:
Om selskapet går i pluss [‘breaks even’] for kvartalet frem til juni, vil det være første gang selskapet har hatt svarte tall for fire påfølgende kvartaler.
Mens Toyotas aksjer handles for en kurs som verdsetter selskapet til 16 ganger dets inntjening, handles Teslas aksjer for en kurs på nesten 220 ganger selskapets profitter, langt over ethvert annet bilselskap, og nær det doble av kursene sett av tech-giganter som Amazon.
Slike obskøne aksjeverdivurderinger er resultatet av en massivt regjeringsintervensjon i finansmarkedene, som har presset aksjekursene opp til astronomiske høyder, selv om realøkonomien kollapser.
Helt fra det første utbruddet av Covid-19 var alle den amerikanske regjeringens handlinger rettet inn mot å beskytte og utvide finansoligarkiets rikdommer. I januar og februar, da folkehelseeksperter både i og utenfor regjeringen prøvde å slå alarm, bagatelliserte Trump-administrasjonen farene pandemien utgjorde, mens mediene ganske enkelt ignorerte den.
I mars, da overflommingen av sykehusene gjorde det umulig bare å ignorere pandemien, svarte ikke styringsklassen med nødstiltak for økte folkehelseutlegg, men med en massiv redningsplanke for finansoligarkiet.
[Sentralbanken] Federal Reserve responderte på den økonomiske krisen utløst av pandemien med anslagsvis $ 4 billioner [NOK 37,88 billioner; dvs. 37 880 milliarder] i nødlån til banker og store finansinstitusjoner, støttet av Kongressens nesten enstemmige tiltak for å få vedtatt den såkalte CARES Act.
Som en artikkel i Foreign Affairs bemerket: «I løpet av mars og første halvdel av april pumpet Fed mer enn $ 2 billioner [NOK 18,94 billioner] inn i økonomien, en intervensjon nesten dobbelt så kraftig som den besørget i de seks ukene etter Lehman Brothers-kollapsen. I mellomtiden anslår markedsøkonomer at sentralbanken vil kjøpe tilleggsgjeld for mer enn $ 5 billioner [NOK 47,35 billioner] innen utgangen av 2021, og dermed i vesentlig grad overgå sine samlede oppkjøp fra 2008 til 2015.»
Som en annen artikkel i samme Foreign Affairs-utgave bemerket: «Dette nivået av utlegg har ingen presedens i historien – ikke engang i nærheten. Ikke i krig. Ikke i fredstid. Aldri.»
Så snart Wall Street-redningen var sikret var hele det politiske etablissementets og foretaksmedienes dreining til å kreve gjenopptakelsen av arbeidet. Erklæringen fra New York Times’ spaltist Thomas Friedman – at «kuren» med nedstenging av næringsvirksomheter for å forhindre spredningen av Covid-19 var «verre enn sykdommen» - ble regjeringpolitikk, anført av Trump og implementert av Demokrater og Republikanere på tvers av hele landet.
Alle substansielle tiltak for å få begrenset og kontrollert pandemien har blitt forlatt, med arbeidere i hver en bransje, i alle stater, tvunget til enten å gå tilbake til arbeid på arbeidsplasser som er drivhus for sykdommen, eller gi avkall på arbeidsledighetsrettigheter.
I løpet av perioden med begrensede økonomiske aktiviteter ble det ikke gjort noe for å bygge opp infrastruktur for helsetjenester. Føderal finansiering for testing og kontaktsporing, de eneste kjente tiltakene for å få begrenset og kontrollert pandemien, utgjør mindre enn én prosent av de totale føderale utleggene til responsen på pandemien. Og resultatene viser det. På landsbasis er det bare anslagsvis 28 000 kontaktsporere, mindre enn en tiendedel av det antallet som Tom Frieden, tidligere direktør for den føderale folkehelseetaten CDC, hadde estimert som nødvendig.
Situasjonen for testing er enda verre. Ifølge én undersøkelse, utført av National Public Radio og Harvard, må landet ha to ganger den nåværende testingkapasiteten bare for å holde pandemien i sjakk, og åtte ganger større testingkapasitet for å få undertrykt og utryddet sykdommen.
Storselskaper har blitt gitt tillatelse til å skjule Covid-19-utbrudd både fra arbeidere og føderale helsetjenesterepresentanter, mens den føderale arbeidsmiljøetaten (OSHA) [Occupational Safety and Health Administration] har utstedt bare én enkelt arbeidsplass-stevning relatert til Covid-19, til tross for at etaten har mottatt tusenvis av klager.
For å gjøre vondt verre er det ukentlige føderale arbeidsledighetstillegget på $ 600, som er en del av CARES Act, satt til å utløpe om bare tre uker, og det vil kaste flere titalls millioner arbeidsledige arbeidere ut i fattigdom over natta.
De siste ukene har mediene vært endeløst opptatt av å promotere splittelser og skillelinjer etter hudfarge. Mens Trump-administrasjonen, med støtte fra Demokratene, har fokusert på å beskylde Kina, trapper Demokratene opp deres militaristiske retorikk mot Russland.
I den virkelige verden er imidlertid den sosiale politikken bestemt av klasseinteresser. USAs mislykking med å få begrenset og kontrollert Covid-19 er direkte resultat av det faktum at landet styres av et finansoligarki som underordner all politikk til sine interesser.
Mens årets første seks måneder har vært dominert av styringsklassens politikk og pandemiens ubegrensede spredning, er det mange tegn på at arbeiderklassen begynner å repondere på krisen med sine egne forlangender.
Fiat Chrysler-arbeidere i Detroit har gjennomført arbeidsnedleggelser og dannet grunnplan-sikkerhetskomitéer for å forsvare sine interesser, mens hundrevis av sykepleiere i Riverside, California har gått ut i streik. De får følge av Amazon-arbeidere i Tyskland som krever trygge arbeidsplasser, sykepleiere i Zimbabwe som krever lønninger til å kunne leve av, og arbeidere i Tyrkia som motsetter seg Erdogan-regjeringens angrep på arbeidsledighetsrettigheter.
Kampen mot pandemien må føres ikke bare på den medisinske fronten, men også på den politiske fronten. De tiltakende globale arbeiderklassekampene må forenes og bevæpnes med det politiske programmet for å få omorganisert samfunnet på et sosialistisk grunnlag.