Fagforeningen Health Professionals Association (HPA) på Sri Lanka kansellerte streikeaksjonen som skulle finne sted 4. august. Arbeidsnedleggingen var kalt for å forlange at helsedepartementet måtte trekke tilbake et rundskriv som forbyr deres ansatte å snakke med media om anliggender relatert det offentlige helsevesenet.

Rundskrivet, utstedt den 20. juli, inkluderte et generelt forbud mot at helsetjenestepersonell avgir noen som helst uttalelser, eller uttrykker deres synspunkter om helsesektoren. Det refererte til en høyesterettsbeslutning om at statsansatte ikke har rett til å komme med kommentarer til pressen uten forhåndsgodkjenning fra deres avdelingssjef.

Rundskrivet advarte for at overtredelser av denne forskriften er straffbart i henhold til reglementet for ansatte i statlig sektor, Establishment Code. Disiplinære handlinger inkluderer advarsler, suspenderinger eller oppsigelse.

HPA-lederen Ravi Kumudesh begrunnet kanselleringen av arbeidskampen med å si at departementssekretæren, Janaka Sri Chandraguptha, hadde gitt en skriftlig forsikring om at forbudet ikke ville gjelde fagforeningen og tilsvarende organisasjoner. Forordningen skulle imidlertid fortsatt gjelde for de helsetjenesteansatte på grunnplanet, la Kumudesh til.

Fagforbundet har i realiteten godtatt at departementet bruker det antidemokratiske regelverket for å straffe helsearbeidere som snakker om eller avslører kollapsen i helsesektoren, som faktisk angår pasienters liv, helsevesenets ansatte og befolkningen som helhet.

Denne sensuren er et direkte svik av den demokratiske retten til ytringsfrihet, og understreker fagforeningens rolle som myndighetenes og kommersielle selskapers industripoliti.

Helseminister Keheliya Rambukwella forsvarte forrige mandag rundskrivet, der han sa: «Noen mennesker prøver å bruke helse som et veldig sensitivt område, for å bringe fram en ny agitasjon i landet.» Uten et fnugg av bevis stemplet han kynisk alle kommentarer som har sirkulert i media om den forverrede helsekrisa som «falske».

Forsøket på å få brakt fagprofesjonelle i helsevesenet, inkludert leger og sykepleiere, til taushet er ensbetydende med å insistere på at de bryter deres medisinske ed om å tjene deres pasienter. De forbys å snakke om konsekvensene av regjeringens nedskjæringer, som har brakt det offentlige helsevesenet til randen av kollaps.

Helsedepartementets rundskriv ble første gang utstedt i mai 2021 midt under Covid-19-pandemien, og provoserte den gang forargelse blant ansatte og den breiere offentligheten. Tidligere president Gotabhaya Rajapakse erklærte: «Ansvarlige embetsrepresentanter burde ikke unødvendig holde medieorienteringer, og skremme offentligheten om pandemien».

Den samme måneden innførte Rajapakse loven om essensielle offentlige tjenester, Essential Services Act, for sentrale offentlige tjenester, deriblant helsevesenet. Denne loven forbyr alle arbeidskamper, med straffer som inkludert fengsel, bøter og oppsigelse.

Helsedepartementet suspenderte i november i fjor dr. Chamal Sanjeeva, presidenten for den yrkesfaglige rettighetsorganisasjonen Medical Professional Association for Civil and Medical Rights, der han ble beskyldt for å «forårsake regjeringen ulemper» ved å presentere «falsk» informasjon til media.

Sanjeeva hadde avslørt for pressen at i én region i det sørlige distriktet Hambantota i Suriyawewa, led 30 prosent av barna av alvorlig underernæring, og 50 prosent av mild underernæring.

Han fortalte World Socialist Web Site at tallene var basert på en vitenskapelig undersøkelse, og la til: «Det er min demokratiske rett å avsløre undersøkelsens resultater for folk.»

Rundskrivet ble utstedt på nytt i forrige måned samtidig med voksende harme blant helsetjenestearbeidere og den breiere befolkningen. Det er rapportert ei rekke dødsfall og alvorlige sykdommer på statlige sykehus, som antas å være resultat av at det anvendes medikamenter og injeksjoner av lav kvalitet.

Ei 24-år-gammel kvinne døde 11. juli på universitetssykehuset Peradeniya Teaching Hospital etter å ha blitt administrert en Ceftriaxone-antibiotikainjeksjon. Lignende dødsfall, og mer enn 15 allergiske reaksjoner er rapportert på sykehusene i Colombo, Kandy, Ragama, Nuwara Eliya, Kilinochchi og Panadura.

Statens medisinske forsyningsavdeling har blitt tvunget til å fjerne 64 forskjellige medikamenter og gjenstander anvendt i kirurgisk behandling, fra deres godkjente anvendelse, på grunn av klager fra sykehus over den lave kvaliteten. Mangelen på medikamenter og hyppige funksjonsfeil av medisinsk utstyr tvinger fram utsettelser av skanning, dialyse og presserende nødvendige operasjoner, inkludert hjerteoperasjoner og nyretransplantasjoner.

Offentlig harme har også blitt næret av rapporter om at farmasøytiske selskaper og representanter fra helsedepartement har vært involvert i importering av medisiner av lavkvalitet, i korrupte prosedyrer og tvilsomme avtaler.

Dr. Ananda Wijewickrema, en medisinsk spesialist ved National Institute of Epidemiology, sa i en fjernsynsdiskusjon 11. juli at helsedepartementet importerte legemidler som ikke er godkjente av den nasjonale reguleringsmyndigheten, National Medical Regulatory Authority.

Ansatte i helsevesenet, pasienter og deres pårørende har snakket med media, inkludert World Socialist Web Site, om situasjonen de står overfor.

En sykepleier som jobber på universitetssykehuset Peradeniya Teaching Hospital sa hun og hennes kolleger arbeider under forferdelige betingelser på grunn av utilstrekkelig bemanning. Selv om det er nødvendig å utføre dialyse av nyrepasienter tre ganger i uka, skjer det bare to ganger. På sykehuset Kandy National Hospital forekommer det at det bare finner sted én gang i uka.

Hun fortalte om ei ung jentes død på hennes sykehus, som hadde blitt administrert en Cefuroxim-injeksjon: «Vår kollega som administrerte denne injeksjonen har blitt fordømt på Facebook, og står nå overfor et stort psykisk stress. Det var ikke hennes feil. Det var den eneste tilgjengelige medisinen. Ansatte må betale for helsekrisa. Ikke én eneste fagforening har kommet til hennes forsvar.»

«I stedet har fagforeningene nå godtatt at myndighetene bruker dette antidemokratiske rundskrivet mot de ansatte. Fagforeninger vil kunne bruke dette rundskrivet til å kneble kritikk av dem selv.»

En lege ved Kandy National Hospital fortalte WSWS at det tidligere var en alvorlig mangel på medikamenter, men at situasjonen var blitt noe bedret. Men på grunn av de tilgjengelige medikamentenes dårligere kvalitet, må personalet forklare situasjonen for pasientene, og spørre om de ønsker å anvende dem.

«De som har penger kan kjøpe de aktuelle medikamentene utenfra. Hva med de andre?» spurte legen. «Vi har blitt tvunget til å bruke disse medikamentene siden vi er offentlig ansatte. På grunn av departementssekretærens rundskriv kan vi nå ikke forklare denne sanne situasjonen for folk.»

Mens HPA-lederne møtte helsemyndighetene, utstedte andre fagforeningsledere overfladiske uttalelser, eller kalte for begrensede protester for å la harme arbeidere slippe ut damptrykk.

Tusenvis av statsansatte i helsevesenet demonstrerte 18. juli i protester mot regelverket ved sentrale sykehus, deriblant Colombo National Hospital og flere regionale fasiliteter. Demonstrantene bar plakater med slagord som sa: «Ingen importering av dårligere medisiner», «Pasienters liv er i fare», «Stopp privatiseringen av helsetjenester» og «La oss bli kvitt den dysfunksjonelle regjeringen som tar livet av pasientene».

Denne begrensede protestaksjonen ble kalt av fagforeningen All Ceylon Health Employees Union, som kontrolleres av opposisjonspartiet Janatha Vimukthi Peramuna (JVP). JVPs overordnede mål er ikke arbeideres demokratiske rettigheter, men å understøtte deres egne bestrebelser for å kunne danne den neste regjeringen.

Covid-19-pandemien avslørte den dype krisa i landets helsevesen, der det var ute av stand til å takle den dødelige sykdommen. Påfølgende regjeringer har besørget små bevilgninger til folkehelsen i deres årlige budsjetter – i gjennomsnitt rundt 1,5 prosent av landets bruttonasjonalprodukt.

Regjeringen til president Ranil Wickremesinghe gjennomfører nå innstrammingskravene pålagt av Det internasjonale pengefondet (IMF), der ett av dem er å sløye statens utgifter, deriblant til folkehelsen. Samtidig gjennomfører regjeringen tiltak for å privatisere det offentlige helsevesenet og med det avvikle det som gjenstår av gratis offentlige helsetjenester.

Fagforeningene har ansvar for den nåværende krisa i helsesektoren. Fagforeningene har siden 2021 vært tvunget til å utlyse flere protester og streiker i helsesektoren enn i noen annen statlig institusjon. Men disse aksjonene har vært innrettet på å så illusjoner om at regjeringen kan presses til å komme med innrømmelser.

Helsevesenets ansatte må ta saken over i deres egne hender og danne aksjonskomiteer uavhengige av fagforeningene og kapitalistpartiene, for å forsvare deres demokratiske og sosiale rettigheter. Socialist Equality Party (SEP) fører en kampanje for å bygge slike aksjonskomitéer, demokratisk valgt av arbeidere på alle arbeidsplasser. Vi sier:

• Trekk tilbake det undertrykkende sensurrundskrivet! Trekk tilbake loven om essensielle offentlige tjenester, Essential Public Services Act!

• Besørg tilstrekkelig bemanning, medikamenter av god kvalitet og livsviktig utstyr!

Dette betyr at milliarder av rupier må allokeres det offentlige helsevesenet. Wickremesinghe-regjeringen er imidlertid innstilt for enhver pris å tilbakebetale landets utenlandsgjeld, og for å øke storselskapenes og investorers profitter på arbeiderklassens bekostning.

En relevant tilførsel av ressurser til helse- og utdanningsvesenet og livsviktige velferdsprogrammer er forbundet med den breiere kampen for å omorganisere økonomien til det store flertallet av samfunnets fordel. Det fordrer en avvising av alt av Sri Lankas utenlandsgjeld og nasjonalisering av bankene, de store landeiendommene og storselskapene, under arbeiderklassens demokratiske kontroll.

Socialist Equality Party (SEP) slåss for disse sosialistiske politiske orienteringene, og for en regjering av arbeidere og bønder for å implementere dem, som del av den breiere kampen for sosialisme i Sør-Asia, og internasjonalt.