Den tyske regjeringen bruker Israels genocidale krig mot Gaza og NATOs krigsoffensiv mot Russland for aggressivt å presse på med militariseringen av sin innenriks- og utenrikspolitikk. Dette understrekes av uttalelsene fra forsvarsminister Boris Pistorius (sosialdemokrat, SPD) i den siste utgaven av ZDF-programmet «Berlin Direkt».

Pistorius adresserte intensiveringen av internasjonale kriger og kriser og den tyske rollen i dem, der han sa:

Vi trenger en mentalitetsendring. For troppene er den i full gang. Det merker jeg for eksempel når vi snakker om den litauiske brigaden. Vi trenger den i Forsvarsdepartementet, der vi har satt kursen. Men vi trenger den også i samfunnet som helhet, og vi trenger den i politikken. Den føderale regjeringen har klart og tydelig forpliktet seg til [NATO] to-prosent-målet.

Men, viktigst av alt er at mentalitetsendringen i samfunnet også er riktig. Vi må venne oss til tanken at faren for krig igjen kan være overhengende i Europa, og det betyr at vi må bli skikket for krig, vi må bli skikket til forsvar, og vi må posisjonere [de væpnede styrkene] Bundeswehr og samfunnet for det.

Pistorius’ uttalelser er en seriøs advarsel. Nesten åtte tiår etter Det tredje rikets fall anser styringsklassen i Tyskland at tiden er inne for igjen åpent å opptre som en krigsmakt og føre storkrig – med alle konsekvensene.

Sist gang Tyskland var «skikket til krig» og «skikket til forsvar», ødela landet hele kontinentet og begikk de største forbrytelsene i menneskehetens historie, med utryddingskrigen mot Sovjetunionen og drapet av seks millioner jøder i Holocaust. For å «rigge samfunnet for dette» trengte styringsklassen et fascistdiktatur som brutalt undertrykte enhver opposisjon.

All den offisielle propagandaen om «frihet» og «demokrati» kan ikke skjule det faktum at det tyske borgerskapet igjen følger disse tradisjonene og vender tilbake til nazistenes kriminelle mål og metoder: En genocidal krigspolitikk for å håndheve imperialistinteresser i utlandet og etableringen av et autoritært regime innenriks.

Pistorius støttet på ZDF nok en gang «uforbeholdent» det høyreekstreme Netanyahu-regimets genocidale aksjoner mot palestinerne, som påminner nazistenes undertrykking av den jødiske oppstanden i Warszawa-gettoen i 1943 eller Warszawa-oppstanden i 1944. Den israelske hærens teppebombing har allerede krevd 8 000 menneskers liv og fullstendig rasert store deler av Gaza-stripa – inkludert tusenvis av hjem, skoler, sykehus, moskéer og kirker.

Pistorius erklærte kaldblodig: «Dette handler om selvforsvar og Israels rett til å eksistere, og Tyskland er helt klart et av landene som uten forbehold sier ja til denne retten. Derfor er det vår oppgave å stå ved Israel, og samtidig bruke vår innflytelse, så langt den er der og kan anvendes, for å sikre at det ikke blir en ytterligere eskalering.»

Den andre delen av denne setningen er ei direkte løgn. Berlin ikke bare støtter genocidet i Gaza, men spiller faktisk en sentral rolle i imperialistmaktenes krigsoppbygging mot Iran, som truer å gjøre hele regionen til ei dødelig slagmark. USA har allerede sendt to hangarskip, jagerfly og soldater dit. Og ifølge rapporter har Bundeswehr de siste dagene også utplassert flere krigsskip og mer enn 1 000 soldater til regionen.

De fleste av disse var initielt stasjonert på Kypros. På denne øya i det østlige Middelhavet, beliggende knapt 400 kilometer fra Gaza, har Bundeswehr satt opp en planleggings- og kommandostab – offisielt for et mulig evakueringsoppdrag – og utplassert spesialstyrker fra den tyske marinen (KSM). Ytterligere soldater fra spesialkommandostyrken (KSK) er stasjonert i Jordan. Tyske soldater og tankfly for drivstoffpåfylling i lufta er allerede utplassert til al-Azrak-flybasen, som del av det internasjonale antiISIS-oppdraget («Counter Daesh»).

Tyske krigsskip mobiliseres også. Ifølge den tyske marinen forlot 20. oktober fregatten Baden-Württemberg havnebyen Wilhelmshaven «som det første skipet av klasse 125» for å delta i UNIFIL-oppdraget utenfor den libanesiske kysten. Fregatten erstatter korvetten Oldenburg, som forblir i regionen. Disse skipene får selskap av oppdragsstyrkens forsyningsfartøy Frankfurt am Main. Det største av de tyske krigsskipene, med en lengde på 174 meter og et mannskap på 159, ankom den kypriotiske havnebyen Limassol i forrige uke.

Styringsklassen er med sin militæroppbygging faktisk ikke opptatt av å redde tyske statsborgere, eller for den del «jødiske liv», som den offisielle propagandaen vil ha oss til å tro. Som i Ukraina og Russland forfølger tysk imperialisme geostrategiske og økonomiske interesser i Midtøsten, og er beredt til å håndheve dem med militære midler.

Når Pistorius oppfordrer til at Tyskland må bli «skikket til krig», drømmer han om kriger for råvarer og innflytelsessfærer over hele verden.

Han skrev, i en nylig gjestekronikk for Die Welt: «Samtidig er det alle slags grunner for oss til å utvide vårt blikk og engasjere oss ikke bare i vårt umiddelbare nabolag, men også utenfor det. For eksempel i regionen Det indiske hav-Stillehavet – en av verdens regioner som blir en tiltakende utfordring for våre amerikanske venner, så vel som for oss, i møte med et stadig mer selvhevdende Kina som til dels utfordrer den regelbaserte ordenen.»

Han legger ikke skjul på de overordnede imperialistmotivene. «Som en handelsnasjon har vi en sentralt viktig interesse av stabilitet og sikkerhet i regionen Det indiske hav-Stillehavet. Frie skipsleier, tilgang, handel og samarbeid i regionen er av sentral betydning for verdensøkonomien, og dermed også for oss.» Derfor er det Tyskland også må «bli mer tilstede her».

Arbeidere og unge mennesker må innse at det på alle måter er dem som vil betale for styringsklassens nye globale krigsgalskap: Som kanonfôr på slagmarkene og i form av massive angrep på sosiale og demokratiske rettigheter for å finansiere og håndheve politikk for verdenkrig.

Pistorius erklærte, i en annen uttalelse fra Bundeswehrs Føderale kontor for the infrastruktur, miljøbeskyttelse og tjenester, som mandag ble prominent presentert på kveldsnyhetene: «Det må bli enighet om at høyere forsvarsutlegg er og forblir nødvendig for at Bundeswehr skal oppfylle sitt oppdrag.» Og: «Trening og manøvre er igjen giret for nødssituasjonen... Og denne nødssituasjonen kalles krig.»

Pistorius & Co. kan ule etter krig så høyt de bare vil. Det endrer ikke det faktum at antimilitarismen er dypt forankret, og spesielt blant arbeidere i Tyskland, etter nazistenes forbrytelser. Tvert imot, jo mer åpent styringsklassen artikulerer sin agenda, og jo mer alle etablissementspartiene – fra Die Linke (Venstrepartiet) til det høyreekstreme Alternative für Deutschland (AfD) – slutter rekkene bak Israels genocid og kriminaliserer enhver opposisjon mot det, jo mer eksplosivt utvikles motstanden. Den avgjørende oppgaven er å orientere dette sentimentet til den internasjonale arbeiderklassens kamper, og å bevæpne bevegelsen med et sosialistisk program.