Regjeringen til president Volodymyr Zelenskyj sendte mandag 25. desember inn et nytt lovforslag for mobilisering til parlamentet, der den søker å kalle inn for verneplikt opp til 500 000 nye tropper for å videreføre NATOs stedfortrederkrig med Russland.

Detaljer om lovforslaget blir med hensikt holdt skjult for å unngå folkelig reaksjon. Journalister fra nyhetsmediet Hromadske var imidlertid i stand til å laste ned en forklarende beskrivelse før det ukrainske parlamentets nettsted ble stengt for offentlig tilgang. Blant de foreslåtte endringene er følgende:

• Vernepliktsalderen skal senkes fra 27 til 25 år;

• Innføring av grunnleggende tre-måneder-lang militær trening for alle ukrainske borgere i alder fra 18 til 25 år i alle utdanningsinstitusjoner;

• Innføring av valgfri militærtjeneste for personer under 25 år som ikke var i stand til å fullføre grunnleggende militær opplæring;

• Restriksjoner for ukrainske statsborgere som unndrar seg registrering ved et militært vervingskontor og fullfører militærtjeneste;

• Administrative servicesentre og arbeids- og rekrutteringssentre skal involveres i militær rekruttering.

Lovutkastet foreslår også å formidle militære innkallingsmeldinger via e-post og en nettbasert tjeneste for vernepliktige, personer forpliktet til verneplikt og reservister.

Blant lovforslagets kontroversielle aspekter er forslag om å kansellere passene til ukrainere som bor i utlandet som nekter å melde seg for mobilisering, og som dermed truer deres juridiske status i det landet de for tiden bor i. Etter kunngjøringen av forslaget ble ukrainere over hele Europa sett i kø ved konsulære kontorer for å fornye deres pass før mobiliseringsendringene trer i kraft. I Valencia, Spania, skal 550 personer ha stått i kø i timevis for å fornye deres pass og sikre deres juridiske status for det kommende året i Spania.

Det ukrainske parlamentet skal gjennomgå de nye mobiliseringsreglene, etterfulgt av en avstemming som sannsynligvis vil finne sted allerede ved midten av januar 2024. Ifølge rapporter har medlemmer av Zelenskyjs parti Folkets tjener blitt bedt om ikke offentlig å diskutere noen detaljer om lovproposisjonen.

Zelenskyj kunngjorde lovforslaget først på hans slutten-av-året-pressekonferanse 19. desember, som skapte overskrifter både i Ukraina og internasjonalt. De en-halv-million ytterligere troppene skal mobiliseres til en kostnad av $ 13,3 milliarder. Zelenskyj hevdet da at forslaget ble framsatt som respons på en forespørsel fra de væpnede styrkenes øverstkommanderende general Valeryj Zalusjnyi, som Zelenskyj har ført en svært offentlig politisk kamp med om krigens retning. Men Zalusjnyi erklærte imidlertid umiddelbart 26. desember at han og hærledelsen aldri hadde innmeldt noen anmodning om å mobilisere et spesifikt antall tropper, der han direkta motsa presidenten og hans begrunnelse for mobiliseringsloven.

Den nye mobiliseringsloven er et vitnesbyrd om krigens ekstreme krise, og for det ukrainske oligarkregimet som helhet. Den viser også at midt i denne krisa er styringsklassen beredt til å ofre hundretusener, om ikke millioner til, for krigen mot Russland. Men ikke bare finansieringen av denne mobiliseringsinnsatsen, men også dens fysiske gjennomførbarhet reiser alvorlige spørsmål.

Gitt at Ukraina hadde en før-krig-befolkning på anslagsvis 36 millioner, representerer de foreslåtte tallene en stor andel av befolkningen i arbeidsfør alder nå tvunget inn i NATOs stedfortrederkrig, som ikke har klart å oppnå noen av den ukrainske regjeringens eller NATOs uttalte mål. Andelen er enda større dersom man tar i betraktning at millioner har flyktet fra landet og mange flere lever i territorier som ikke kontrolleres av Zelenskyj-regjeringen.

BBC Ukraina rapporterte i november at siden krigen startet har 650 000 ukrainske menn i alderen 18 til 60 år forlatt Ukraina til andre land i Europa. Zelenskyjs tidligere rådgiver Alexey Arestovitsj hevdet nylig at 4,5 millioner ukrainske menn, nesten halvparten av den ukrainske mannlige befolkningen i tjenestepliktig alder, hadde flyktet til utlandet for å unngå militærtjeneste, og at 30 til 70 prosent av militærenhetene består av «refuseniks» som har gått AWOL (fraværende uten offisiell tjenestepermisjon).

Av den gjenværende befolkningen er allerede hundretusener drept, og til og med Zelenskyjs tidligere rådgiver Alexey Arestovitsj anslår antallet døde til svimlende 400 000. Gitt at det i snitt er 3 sårede per 1 død soldat, må antallet skadde nå være godt over 1 million. Minst 80 000 mennesker har opplevd å ha fått armer eller bein amputert.

Zalusjnyi erkjente selv i november i The Economist at krigen hadde nådd en «stillstand», hvilket vakte Zelenskyjs harme, som kort deretter avlyste det planlagte presidentvalget i 2024. I møte med det siste årets alvorlig mangel av menn ved fronten har det ukrainske militæret tydd til å kidnappe folk fra gata, og å gripe tak i dem på kjøpesentre og andre offentlige steder for å og tvangsinnrullere dem inn i hæren.

Roman Kostenko, et ukrainsk parlamentsmedlem og sekretær for Ukrainas parlamentariske sikkerhetskomité sa nylig til nyhetsmediet Ukrinform at «ordene om ytterligere 450 000 til 500 000 mobiliserte har vært en kalddusj for alle». Han la til at militæret må fylles opp på grunn av tap, da krigen «kan ... dra ut i lang tid».

Zelenskyj og den ukrainske styringsklassen som helhet er tydeligvis klar over at en ny runde med massemobilisering vil vise seg å bli upopulær, der krigen fortsetter og ofrene fortsetter å stige. I et embryonisk, men vesentlig uttrykk for voksende antikrigsentiment så denne høsten de første landsdekkende proteste [engelsk tekst] fra soldaters familiemedlemmer, noen av dem som har vært utplassert ved fronten siden krigen startet i februar 2022, for nesten to år siden.

Zelenskyj har kalt lovforslaget «et svært sensitivt anliggende» og forsøkt å avlegge mye av ansvaret over på parlamentet og militæret, med Zalusjnyi som dets leder og offentlig ansikt.

Det faktum at lovforslaget ble presentert første juledag, da ukrainsk-ortodokse kristne for første gang noensinne var opptatt med å feire den 25. desember, var helt klart et forsøk på å unngå folkelig forargelse. Tidligere har ortodokse kristne i Ukraina feiret jul den 7. januar, som i Russland, men datoen ble i år endret av den nyopprettede ortodokse kirka i Ukraina i samarbeid med den høyreorienterte regjeringen, i et xenofobisk og reaksjonært forsøk på å splitte den ukrainske arbeiderklassen langs religiøse skillelinjer.

Det er også frykt innen regjeringen og i styringsklassen for at loven er en for åpen innrømmelse av krigens katastrofale tilstand. Uttalelser fra Oleksandr Musienko, lederen for det ikke statsfinansierte Center of Military Law Studies, indikerer at deler av den ukrainske styringsklassen anser den nye mobiliseringsloven som et tegn på panikk og desperasjon fra Zelenskyjs side.

«Aggressoren (Russland) kan til en viss grad glede seg», sa Musienko til radioen New Voice of Ukraine denne uka. «Jeg forstår ikke hvorfor [dette lovforslaget ble innført]. Situasjonen i vår stat er ikke fatal eller katastrofal. De overvåker og tolker det som om panikk på en eller annen måte har lekket gjennom til oss, og vår beslutningstaking er ikke influert av rasjonelle betraktninger, men av en panikkreaksjon.»

«Jeg får følelsen av at noen bevisst, med hensikt, eller utilsiktet (gjennom visse feilaktige handlinger) har som siktemål å diskreditere mobiliseringskampanjen i Ukraina, som er veldig, veldig farlig.»

Lovforslaget for mobilisering ble kunngjort midt under sist tirsdags nye runde med Ukrainas provoserende angrep på Krim. Satellittbilder viste betydelige skader på det russiske tankslandingsskipet Novotsjerkassk, som Ukraina hevder å ha ødelagt i et kryssermissilangrep. Som del av Russlands Svartehavsflåte har skipet et mannskap på rundt 87 med kapasitet til 237 tropper, ifølge det amerikanske militæret.

Mens det ukrainske militæret og pressen gjorde mye ut av angrepet var operasjonen tidsbestemt for å avlede oppmerksomhet fra nyhetene om at ukrainske styrker hadde tapt byen Marinka i den østlige Donetsk-regionen – nok et territorielt tap for Ukraina som til og med New York Times ble tvunget til å rapportere.