Bilarbeiderfagforeningen United Auto Workers har, som forventet, støttet gjenvalgskampanjen til den demokratiske presidenten Joe Biden. Med støtten stiller UAW-byråkratiet opp bak en krigsforbryter som fører tilsyn med Israels genocid i Gaza og en rask utvidelse av amerikansk imperialismes globale erobringskriger.

Bare minutter inn i hans aksepttale på UAWs politiske aksjonskonferanse i Washington D.C. ble Biden avbrutt av rop fra salen om «våpenhvile nå». Mens Biden sto taus og forvirret, ropte de forsamlede UAW-byråkratene gjentatte ganger ut «UAW! UAW!» for å overdøve demonstrantene.

Fain sa helt forutsigbart, i hans introduksjon av Biden, ikke et ord om den USA-støttede slaktingen av mer enn 30 000 palestinere, for det meste kvinner og barn, selv om UAW har vedtatt en proformaresolusjon som oppfordrer presidenten til å forlange en våpenhvile.

UAW-presidenten brukte i stedet hans standard venstrelydende retorikk for å framstille Biden – i hele hans politiske karriere en selskapsforfekter – som en forkjemper for arbeiderklassen beredt til å slåss mot «milliardærklassen og deres støttespillere her i Washington D.C.»

Under UAWs onlinepresentasjon av arrangementet var det en jevn strøm av kritiske innlegg fra arbeidere som fordømte «Genocide Joe» og Bidens forbud av jernbanearbeidernes streik i 2022, som avslørte de uredelige påstandene fra Biden og Fain om at fjorårets utsalgsavtaler i bilindustrien var «historiske» seire.

Fain insisterte at arbeidere har en stor interesse av resultatet av konkurransen mellom Biden og Trump, og sa:

Kommende november kan vi stille opp og velge en som står sammen med oss og støtter vår sak, eller vi kan velge en som vil splitte oss og bekjempe oss hvert eneste skritt av veien. Det er det dette valget handler om... Hvem gir oss den beste muligheten til å organisere, forhandle fram sterke kontrakter, forene arbeiderklassen og igjen vinne vår rettferdige andel?

Forskjellene mellom den åpent fascistiske Trump og krigshisseren Biden er faktisk helt taktiske. Begge er de fiender av arbeiderklassen og insisterer på at arbeidere skal betale for amerikansk kapitalismes historiske nedgang, og for militære konfrontasjoner rundt om i verden, gjennom brutale innstramminger. Forskjellene oppstår om hvordan man best kan undertrykke arbeiderklassens folkelige motstand, der Trump bestreber seg for å bygge en fascistbevegelse for å knuse opposisjonen og Biden baserer seg mer på fagforeningsbyråkratiets tjenester.

I et forsøk på å tegne en skarp kontrast mellom de to reaksjonære kapitalistpolitikerne gjennomgikk Fain kandidatenes relasjoner til UAW-byråkratiet siden 2008, der han forvrengte Bidens historikk.

Fain sa Biden under finanskrasjet i 2008/2009 og krisa i bilindustrien «bidro til å redde bilindustrien», mens Trump klandret fagforeningen. Obama-Biden-administrasjonen samarbeidet faktisk med UAW for å stenge ned dusinvis av GM- og Chrysler-fabrikker, eliminere 35 000 arbeidsplasser, kutte nyansattes lønninger til det halve, avskaffe selskapsbetalte pensjoner og helserettigheter for pensjonister, og forby streiker i seks år. Som gjenytelse ga demokratene UAW-apparatet en betydelig eierandel i selskapene, seter i deres selskapsstyrer og kontroll over pensjonistenes helsefond på mange milliarder dollar.

Fain pekte på nedstengingen av fabrikken i Lordstown, Ohio, i Trump-årene og den republikanske presidentens kritikk av lokale UAW-funksjonærer, men han unnlot å nevne at UAW gikk med på å stenge ned fabrikken som del av utsalget av GM-streiken i 2019.

Fain sa at i 2023 sto den demokratiske presidenten «på vår side hvert trinn av veien i stedet for å snakke dritt om vår fagforening. ... Biden støttet vår historiske seier.» UAW-presidenten gjentok deretter påstandene om at fjorårets «stand up»-streik – som aldri involverte mer enn en tredjedel av medlemmene fra Big Three-selskapene – hadde fått selskapene i kne og vunnet de største framskrittene for arbeidere siden fagforeningen ble grunnlagt på 1930-tallet.

UAW gikk faktisk med på kontrakter som vil tilrettelegge for ødeleggelsen av titalls tusener om ikke hundretusenvis av arbeidsplasser, der selskapene forflytter seg til produksjon av elektrodrevne kjøretøy. Siden Fain i fjor høst presset gjennom kontraktene har bilprodusentene annonsert tusenvis av permitteringer, så vel som oppsigelse av hundrevis av arbeidere på midlertidige kontrakter. UAW fortalte de midlertidig ansatte at de under de nye kontraktene ville bli konvertert til heltidsstatus. I stedet har de fått sparken, med UAWs medvirkning.

Den 19. juli 2023, to måneder før utløpet av kontraktene for 146 000 GM-, Ford- og Stellantis-arbeidere holdt Biden et møte bak lukkede dører med Fain i Det hvite hus. Administrasjonens representanter var i praktisk talt daglig kommunikasjon med UAW-byråkratiet gjennom hele kontraktskampen.

Embetsrepresentanter i Det hvite hus konspirerte i løpet av de påfølgende månedene med Fain og andre UAW-funksjonærer for å slite ned arbeidernes motstand, og få pålagt pro-selskapskontrakter. I bytte mot UAW-byråkratiets samarbeid for å pålegge pro-selskapskontrakter presset Biden bilprodusentene til å la UAW «representere» arbeidere på fabrikkene for produksjon av elbilbatterier, det vil si innkreving av kontingenter fra disse lavtlønnede arbeiderne. Avtalene som UAW banket gjennom ble utarbeidet godt på forhånd av bilselskapene og Biden-administrasjonen, som anser sløyingen av lønnskostnadene for elbilproduksjonen som avgjørende for den økonomiske og militære konfrontasjonen med Kina.

I hans tale brøyt Biden ut i en antikinesisk utblåsing, der han promoterte den samme nasjonalistiske gifta som den amerikanske styringsklassen og arbeiderbyråkratiet lenge har anvendt for å splitte amerikanske arbeidere fra deres klassebrødre rundt om i verden, og i den nåværende geopolitiske konteksten, forberede for krig mot Kina.

Biden sa:

Jeg er lei av at våre jobber flyttes utenlands og får produkter sendt tilbake hit fra Kina. Trump og mange andre administrasjoner tillot det. Ikke nå lenger. Nå bygger vi produkter her og sender dem til utlandet. Det som virkelig er viktig er at dere sørger for at verdens framtid skal bli laget i Amerika.

Han fortsatte:

Kina er fast bestemt på å dominere elbilmarkedet. Den forrige administrasjonen var fornøyd med å sitte på sidelinja og la Kina ta alle disse jobbene, men det vil ikke jeg la skje. Det er derfor jeg presset på og utarbeidet [loven] Chips and Science Act, og investerer mer enn $ 50 milliarder i produksjonen av halvledere her hjemme.

Som en gjenytelse til UAW-byråkratiet la presidenten til:

Jeg er overbevist om at selskaper som går over til ny teknologi burde omstrukturere, starte opp på nytt og gjenansette i de samme fabrikkene, i de samme lokalsamfunnene, med sammenlignbare lønninger, og de eksisterende fagforeningsarbeiderne bør ha det første skuddet på disse jobbene.

Administrasjonen er utvilsomt allerede i diskusjoner om å besørge UAW-byråkratiet føderal finansiering for å «omskolere» arbeidere til lavtlønnede elbiljobber.

Mest illevarslende var at Biden refererte til alliansen Roosevelt-administrasjonen skapte med fagforeningene i oppkjøringen til den andre verdenskrig:

Da Roosevelt snakket om fagforeningenes verdi sa han alle penger Kongressen skulle gi presidenten for å bruke på hangarskip, stridsvogner eller biler, skulle være bygget av en amerikansk arbeider. Vel, jeg antar, jeg går tilbake til det. Vi bygger Amerika, vi kjøper Amerika.

Han avsluttet med å takke de forsamlede UAW-byråkratene for at de «har valgt å stå sammen med meg» og all «framgangen vi har gjort sammen».

Biden-administrasjonen forfølger en korporativ strategi basert på å integrere fagforeningsapparatet inn i kapitaliststaten og selskapsledelsen for å påtvinge den brutale innstrammingen og arbeidsdisiplinen hjemme som er nødvendig for å føre krig i utlandet.

Støtten for krigshisseren Biden avslører også rollen til Democratic Socialists of America, som har blitt brakt inn i UAWs lederskap for å påtvinge arbeiderklassen amerikansk imperialismes diktater.

Ødeleggelsen av arbeidsplasser og forlangender om «oppofrelser» for krig provoserer fram utbredt motstand mot UAW-byråkratiet og begge de selskapskontrollerte partiene. Mack Trucks-arbeideren Will Lehman vant i 2022 nesten 5 000 stemmer som sosialistisk kandidat for UAW-president, til tross for UAW-byråkratiets undertrykkelse av stemmene, som ble sanksjonert av Bidens arbeidsdepartement. Dette er en indikasjon på den breie støtten som eksisterer for byggingen av grunnplankomitéer for å overføre makt fra UAW-apparatet til arbeiderne på fabrikkgulvet, og for utviklingen av en politisk uavhengig, internasjonal bevegelse av arbeiderklassen mot krig, sosial ulikhet og kapitalistsystemet.