USAs Høyesterett hørte mer enn to timers muntlig argumentasjon torsdag om hvorvidt delstaten Colorado kunne ekskludere fascisten og ekspresidenten Donald Trump fra presidentvalget på grunn av hans rolle i angrepet på Kongressen den 6. januar 2021.

Mobbangrepet hadde som mål å stenge ned Kongressens sertifisering av Trumps nederlag i 2020-valget og skape betingelser for at Trump kunne forbli i Det hvite hus som diktator-president. Det lyktes nesten.

Høringen, som diskuterte muligheten for å fjerne favoritten for den republikanske nominasjonen fra stemmeseddelen, ikke bare i Colorado, men nasjonalt, understreker det amerikanske politiske systemets stadig dypere krise.

Men høyesterettsdommerne virket fullstendig uvillige til å diskutere det grunnleggende anliggendet om hva som skjedde 6. januar, hva Trumps rolle i angrepet var, og hvorvidt Seksjon tre av Det 14. endringstillegget til Den amerikanske konstitusjonen, som utelukker opprørere fra å inneha føderale verv, skulle gjelde for ham.

Utvekslingen var mellom de ni dommerne og tre advokater – en som representerte Trump, en som representerte de seks saksøkerne som stevnet mot at Trump skulle opptre på stemmeseddelen, og en som representerte Colorados delstatsminister, den øverste valgfunksjonæren i delstaten.

I det meste av høringen var det virkelig Hamlet uten prinsen, med endeløst hårkløyveri over tekniske juridiske detaljer, og ingen diskusjon om opprøret 6. januar og den breiere trusselen mot det amerikanske demokratiet.

I løpet av den første timen, da Trumps advokat Jonathan Mitchell fikk spørsmål fra dommerne, kom 6. januar bare opp som det siste anliggendet som ble reist av dommer Ketanji Brown Jackson, ved avslutningen av Mitchells utspørring. Hun spurte Mitchell om 6. januar «kvalifiserer som opprør som definert av Seksjon tre».

Mitchell: Vi vurderte aldri dette som et opprør. Det vi sa er at president Trump ikke engasjerte seg i noen handling som på noen måte kunne karakteriseres som opprør.

Jackson: Hva er ditt argument for at det ikke er det? Svaret ditt [orienteringen] sier – jeg tror du sier det ikke innebar noe organisert forsøk på å styrte regjeringen.

Mitchell: Det er én av mange grunner. Det må være en organisert innsats for å styrte USA gjennom vold.

Jackson: Et kaotisk tiltak er ikke et opprør?

Mitchell: Vi innrømmet ikke at det var et forsøk på å omvelte regjeringen. Det var skammelig, men det kvalifiserte ikke som opprør slik det begrepet brukes i Seksjon tre.

Dette var den eneste diskusjonen av retten om betydningen av 6. januar i hele den 150-minutter-lange høringen.

Advokat Jason Murray, som representerte seks velgere i Colorado, fire av dem republikanere, flere av dem tidligere folkevalgte, forsøkte å bringe argumentasjonen tilbake til 6. januar i hans korte åpningserklæring. Hans innledende ord var:

Mr. Høyesterettsjustitiarius, vi er her fordi vår nasjons hovedstad første gang siden 1812 ble utsatt for et voldelig angrep. Angrepet ble det oppildnet til av en sittende president i USA for å forpurre overføringen av presidentmakten. President Trump diskvalifiserte seg selv fra offentlige verv da han engasjerte seg i opprør mot Konstitusjonen.

Ingen dommer valgte å følge opp ved å utfordre denne karakteriseringen av Trumps rolle. I stedet vendte de seg til å bombardere Murray med tekniske spørsmål relatert språket i Seksjon tre.

Murray responderte på ett slikt anliggende i hans åpningserklæring, der han sa: «Som vi hørte, president Trumps hovedargument er at denne domstolen skal skape et spesialunntak fra Seksjon tre som gjelder for ham, og bare ham.»

Han refererte til påstander fra Trumps advokat, at fordi eden som sverges av presidenten og eden beskrevet i Seksjon tre er litt forskjellige, var enhver president som bare sverget presidenteden ikke dekket av denne passasjen i Konstitusjonen. Dette unntaket skulle bare gjelde George Washington, den første presidenten, som tjenestegjorde i den revolusjonære hæren før vedtaket av Konstitusjonen, og Trump, den eneste presidenten som aldri har hatt noe delstatlig, føderalt eller militært embete før han kom inn i Det hvite hus.

Mesteparten av den muntlige argumentasjonen dreide seg om slike juridiske detaljer, med Trumps advokat som blant annet hevdet at presidenten ikke er en «embetsrepresentant» i henhold til Konstitusjonen, som spesifisert i Seksjon tre, at Seksjon tre ikke er «selv-gjeldende» og krever føderal lovgiving for å tillate en delstat å anvende den, og at Seksjon tre forbyr opprørere bare fra å innta vervet, ikke fra å stille til valg, og derfor ikke kan anvendes for stemmeseddelstatus.

I en ordveksling med justitiarius Brett Kavanaugh innrømmet Mitchell at Trump argumenterer for at en delstat ikke har makt til å straffe ham for 6. januar-opprøret, at det eneste virkemiddelet er føderal påtale, men samtidig argumenterer han i en egen sak som nå også er på vei til Høyesterett, at han som en tidligere president er immun mot føderal påtale. Han er med andre ord hevet over loven.

Pressekommentarer til den muntlige argumentasjonen bemerket dommernes opptreden, spesielt de tre utnevnt av demokratiske presidenter, som syntes uvillige til å utfordre pro-Trump-narrativet det ble gitt uttrykk for i spørsmålene fra de seks høyreorienterte dommerne utnevnt av republikanske presidenter, inkludert tre av Trump selv.

Det syntes å være en enighet om å avgjøre saken på det snevrest mulige grunnlag, helt unngå 6. januar, og avgjøre at delstater ikke kunne intervenere i et føderalt valg av president, som i seg selv var et nasjonalt politisk spørsmål som måtte avgjøres av Kongressen.

Dommer Elena Kagan, utnevnt av Barack Obama, sa til Murray: «Jeg tror spørsmålet du må konfrontere er hvorfor en enkelt delstat skulle bestemme hvem som kommer til å bli president i USA. Med andre ord, dette spørsmålet om en tidligere president er diskvalifisert for opprør. Det høres veldig nasjonalt ut for meg.»

Høyesterettsjustitiarius Roberts sa: «Jeg ville forvente at et vesentlig antall delstater vil si: ‹Uansett hvem den demokratiske kandidaten er, du er av stemmeseddelen›. Det er en ganske skremmende konsekvens.»

Roberts observerte også at det 14. endringstillegget ble vedtatt for å besørge den føderale regjeringen fullmakter til å forhindre tidligere Konføderat-delstater fra å velge prominente eks-konfødererte til høye embeter. Det var «i krig» med posisjonen framsatt av Colorado, som hevdet retten til individuelle delstater til å utøve kontroll over et føderalt valg.

Det er fatale feil i argumentene fra Roberts, Kagan og andre om at det burde være en enhetlig politikk anvendt i alle 50 delstater, og at Colorados handlinger utfordret dette. Først av alt, Colorado søkte nettopp en beslutning fra Høyesterett som skulle gjelde for alle 50 delstater. Inntil dette anliggendet ble avgjort, suspenderte delstatens høyesterett sin egen kjennelse, og Trump er på stemmeseddelen i Colorado for primærvalgets «Super Tuesday» den 5. mars.

For det andre, som Socialist Equality Party har lang og bitter erfaring med, er det ingen ensartethet pålagt som krav om tilgang til stemmeseddelen i de ulike delstatene når det gjelder kandidater som stiller utenfor topartisystemet. Én delstat kan tillate uavhengige kandidater og tredjeparter å oppnå stemmeseddelstatus med relativ letthet, selv om flertallet bruker obskure prosedyreregler og tyngende underskriftskrav for å gjøre stemmeseddeltilgangen vanskelig, til og med umulig.

Konsensusen om nødvendigheten av ensartede regler gjelder bare for de to store kapitalistpartiene, som ikke er nevnt noe sted i Den amerikanske konstitusjonen, men som har et praktisk talt politisk monopol når det gjelder tilgang til stemmesedlene, mediepublisitet, pengeinnsamling og til å inneha valgte verv. Demokratene og republikanerne er tildelt semi-offisiell status, og enhver trussel mot deres dominans, slik som utelukkelsen av Trump fra stemmeseddelen, blir behandlet av høyesteretten som presumptivt illegalt og konstitusjonsstridig.

En av de mest høyreorienterte dommerne, Samuel Alito, malte det verste bildet av konsekvensene av å holde Trump vekk fra stemmeseddelen. Han sa: «Det ser ut for meg, dersom Colorado-posisjonen opprettholdes, da vil helt sikkert ... konsekvensene av det Colorados høyesterett gjorde, som noen hevder, være ganske alvorlige.»

Han reiste implisitt muligheten for borgerkrig, og spurte om militære kommandanter ikke kunne nekte å adlyde ordre fra «øverstkommanderende» dersom de bestemte at presidenten var engasjert i et opprør.

Han antydet også at lignende anklager kunne reises mot andre presidenter i henhold til en klausul i Seksjon 3 som utelukker alle fra embetsverv som har «gitt hjelp eller bistand til fiendene» av USA. Dette kan diskvalifisere en president som autoriserer distribusjon av midler til et land som «forkynner igjen og igjen og igjen» at USA er dets fiende, sa han.

Dette var en klar referanse til fascistiske påstander om at Obama og Biden ga penger til Iran som del av ulike avtaler for å legge en demper på Irans atomkraftprogram. Pengene var faktisk Irans eiendom, oppnådd fra oljesalg, men frosset på vestlige bankers kontoer under sanksjoner pålagt av USA.