Israelsk politi arresterte lørdag kveld 21 demonstranter, inkludert to arrangører, på Kaplan-plassen i Tel Aviv. Tusener har gått ut i gatene i små og større byer over hele Israel mot statsminister Benjamin Netanyahus regjering, med krav om et tidlig valg og en avtale om å løslate de gjenværende gislene som er holdt av Hamas i Gaza.

Politiet hevdet at protesten var en «ulovlig samling» på Democracy Square, nært det israelske militærets hovedkvarter.

Langt fra å spre demonstrasjonen fikk politiets aksjon flere mennesker ut da nyheten om arrestasjonene spredte seg på sosiale medier. Politiet brukte deretter vannkanoner i et forsøk på å spre demonstrantene, der mange bar fakler og plakater av deres kjære som fortsatt blir holdt fanget i Gaza, ikke antiregjeringsslagord, mens ridende politi angrep folkemengdene.

Blant dem som ble gjennomdynket av politiet var et gissel som ble frigjort fra Gaza, mens en eldre mann kollapset og måtte bringes til sykehus etter å ha blitt truffet i hodet av en ridende politimann med hans tøyler. Flere demonstranter ble skadet og trengte legehjelp. Dagen etter ga politiet ut en uttalelse som sa demonstrantene hadde ignorert betjenters advarsler, blokkert veier og medført sammenstøtt med politiet «til tross for gjentatte oppfordringer til forhandlinger».

I Jerusalem var det en marsj av rundt 1 000 mennesker til Paris-torget. Det var også protester i den sørlige byen Beer Sheva, den nordlige havnebyen Haifa og Caesarea, utenfor Netanyahus private bolig. I en tale i Haifa sa Yaakov Godu, far til et av ofrene for 7. oktober-angrepet, at Netanyahu «og hans forvirrede messianske utsendinger gjør gislenes familier til fiender».

Dette var første gang siden starten av Israels genocidale krig avsluttet ni måneder med protester mot Netanyahus planer om å innvilge hans fascistregjering diktatoriske fullmakter, at politiet brukte vannkanoner på Kaplan-torget. Virkemiddelet ble brukt mer ekstensivt enn under fjorårets demonstrasjoner.

Sionistarrangørene av antiregjeringsdemonstrasjonene avbrøt de ukentlige demonstrasjonene i kjølvannet av 7. oktober-krigen da de tidligere generalene, etterretningssjefene og politikerne som alle på et eller annet tidspunkt hadde tjenestegjort under Netanyahu, oppfordret til enhet i krigstid.

De tidligere militære stabssjefene Benny Gantz og Gadi Eisenkot sluttet seg til Netanyahus krigskabinett som motytelse for at han suspenderte all lovgivning som ikke var i henholdt til en nødssituasjon, inkludert de kontroversielle juridiske «reformene», mens andre ledere inntok prominente roller i det sivile hjelpearbeidet. Dette var avgjørende for Netanyahu der meningsmålinger viser at støtten til regjeringen stupte etter 7. oktober, med det overveldende flertallet som har holdt ham personlig ansvarlig for den antatte militær-etterretningssvikten som førte til angrepet på de sørlige kibbutzimene og Supernova-musikkfestivalen.

Meningsmålinger har fortsatt vist brei støtte til krigen, til tross for de globale masseprotestene mot Israels genocidale krig. Forrige ukes spørreundersøkelse fra Israel Democracy Institute indikerte at flertallet av jødiske israelere opponerer mot en detaljert politisk avtale for å avslutte krigen og to tredjedeler er mot humanitær bistand til Gaza. Likevel er motstanden mot Netanyahu voksende, der alle meningsmålingene viser at hans høyreblokk ville tape et valg om det ble avholdt nå. Netanyahu, som er tiltalt for korrupsjon, bestreber seg for å utsette bevisføringen der han vil møte pinlige spørsmål i en rettssak om korrupsjon.

Ifølge en meningsmåling fra Institute for National Security Studies, tror bare et knapt flertall nå at Israel kan nå alle eller de fleste av sine krigsmål, mens en undersøkelse fra Israel Democracy Institute tidligere denne måneden fant at bare 39 prosent mener det er en høy eller svært høy sannsynlighet for den «fullstendige seieren» lovet av Netanyahu.

Dissens og misnøye har gitt næring til israeleres ukentlige protester, med noen som opponerer mot regjeringens nekting av å prioritere gislenes løslatelse, mange som er fryktet døde, og oppfordrer til en avtale med Hamas for å sikre deres løslatelse, samtidig som en ekspanderende og høylytt antiregjeringsopposisjonen krever nyvalg til Knesset.

Det er foreløpig bare ei liten gruppe som protesterer mot selve krigen, støtter en våpenhvile og motsetter seg Israels okkupasjon, selv om det er tegn på at denne gruppa vokser. Sofia Orr har gitt beskjed om at hun har nektet å melde seg for obligatorisk militærtjeneste i protest mot krigen mot Gaza. 18-åringen blir trolig den første kvinna som blir fengslet for å ha nektet militærtjeneste. Hun har nektet å gi seg til tross for trusler på sosiale medier og har blitt kalt en forræder.

Tal Mitnick ble i desember i fjor den første samvittighetsnekteren, da han nektet hans obligatoriske innkalling til å melde seg for IDF, som han ble dømt til 30 dagers varetekt for, en dom som siden har blitt fornyet.

At politiet slo til mot gislenes familier og angrep en fredelig protest som ikke var vesentlig større enn forrige lørdagskveldsprotester og ikke var mot selve krigen – indikerer at Netanyahu og hans fascistgjeng er fast bestemt på å slå ned på all dissens, der den erklærte 10. mars-fristen for en bakkeoffensiv mot Rafah nærmer seg. Netanyahu er også fast bestemt på å vise at han har tømmene fast i hans hender og vil avverge enhver utfordring fra hans sionistopponenter.

Tel Aviv-politiet nektet i januar å tillate en arabisk-jødisk protest å finne sted i byen, og hevdet den kunne føre til vold. Dette etterfulgte andre forbud mot antikrigdemonstrasjoner i Israels overveiende palestinske byer. Politiforbudet kom etter at Høyesterett forbød nasjonal sikkerhetsminister og Jødisk makt-partileder Itamar Ben-Gvir, beryktet for gjentatte ganger å presse politiet til å opptre aggressivt mot fjorårets antiregjeringsdemonstranter, fra å gi politiet ordre relatert deres opptreden under protester. Lørdagens hendelser illustrerer hans besluttsomhet for å bruke politiet i forfølgelsen av hans og regjeringens breiere politiske mål: Jødisk overherredømme over hele området fra Jordan-elva til Middelhavet.

Sist helg gikk Netanyahu på CBS News’ Face the Nation for å love et angrep på Rafah, uansett hvilken eventuelle framgang i forhandlingene med Gazas myndigheter. Han sa Israel først vil se en «total seier» når IDF begynner deres invasjon av Rafah, det siste tilfluktsstedet for rundt 1,4 millioner palestinere tvunget sørover fra deres hjem nord på Gazastripa. «Dersom vi har en avtale, vil den bli noe forsinket, men den vil skje,» sa han. «Om vi ikke har en avtale, vi gjør det uansett.»

Det var Gantz, Netanyahus rival og partner i krigsforbrytelser, som først kunngjorde 10. mars-fristen. At krigen skal ta denne dødelige vendingen under Ramadan er en provokasjon som Netanyahu & co. kalkulerer garantert å sette den okkuperte Vestbredden og Øst-Jerusalem i brann – som besørger muligheten til å åpne opp en ny front. Trygg i støtten fra Washington og de europeiske stormaktene posisjonerer Netanyahu seg som Israels sterke mann i krigstid, over loven og ikke ansvarlig for noen. Han erklærte nylig i en fjernsynstale at krigen ville fortsette uavhengig av kjennelsene Den internasjonale domstolen ville nå på anklager om genocid fremmet av Sør-Afrika. «Ingen vil stoppe oss – ikke Haag, ikke ondskapens akse og ingen andre. Det er mulig og nødvendig å fortsette inntil seier, og det vil vi gjøre.»

Netanyahus diktatoriske kurs kunne ikke med hell utfordres under lederskap av hans sionistrivaler før krigen begynte. Nå som den har begynt, på bekostning av titusenvis av liv og ufattelige lidelser for palestinerne, betaler også israelske arbeidere og ungdommer en pris.