Der ICC angivelig forbereder anklager om krigsforbrytelser oppfordrer israelske tjenestepersoner til å bombe Rafah

Israels statsminister Benjamin Netanyahu lovet på tirsdag at hans tropper vil angripe Rafah, der 1,5 millioner forsvarsløse palestinske sivile nå lever i flyktningleirer. Han la til at han ikke under noen omstendigheter ville skåne Rafah, hvorvidt eller ikke det ble oppnådd en avtale om utveksling av gisler holdt av den israelske regjeringen og Hamas-myndighetene i Gaza.

«Ideen om at vi vil stoppe krigen før vi oppnår alle dens mål er ikke et alternativ,» sa Netanyahu. «Vi vil gå inn i Rafah, og vi vil eliminere Hamas-bataljonene der – uansett om det er en avtale eller ikke – for å oppnå en total seier.»

Krigen mot Gaza har krevd en virkelig forferdelig kostnad. Minst 34 535 palestinere er bekreftet drept, over 10 000 har omkommet under ruinene av utbombede bygninger, og 77 704 har blitt såret. Over 1 million palestinere lider av alvorlig utsulting der israelske styrker stenger Gazas tilgang til mat, medisiner og andre grunnleggende nødvendigheter. Men likevel erklærte Netanyahu at han ikke under noen omstendighet ville gå med på Hamas’ appeller om å stanse det genocidale angrepet på Gaza.

Netanyahu sa: «Hamas insisterer på én ting – slutt på krigen – men de vil ikke få den. Jeg er ikke klar til å gi den. Derfor, om dette er situasjonen – og det er den faktisk for øyeblikket – [avtalen] vil ikke skje. Det kan være folk som sier de er klare til å avslutte krigen og la Hamas komme tilbake. Jeg vil ikke godta det.»

Netanyahus løfte om å fortsette krigen og bombe millioner av forsvarsløse sivile i Rafah var hans regjerings respons på rapporter om at Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag forbereder å utstede arrestordrer mot israelske tjenestepersoner på anklager om krigsforbrytelser. Komfortabel i vissheten om at de store NATO-maktene støtter deres grusomheter i Gaza proklamerer det israelske regimet nakent sin intensjon om å begå genocidale krigsforbrytelser.

Offisielle ICC-representanter har i flere måneder advart at de etterforsker israelske tjenestepersoners gjennomføring av krigen, og spesielt deres trusler om å ødelegge Rafah. «Jeg er dypt bekymret over det rapporterte bombardementet og den potensielle bakkeinntrengingen av israelske styrker i Rafah,» skrev ICC-aktor Karim Khan på X/Twitter, og la til: «Som jeg gjentatte ganger har understreket, de som ikke overholder loven burde ikke seinere klage når mitt kontor iverksetter tiltak i henhold til sitt mandat.»

Selv offisielle NATO-representanter innrømmer faktisk at å angripe Rafah vil bety å begå krigsforbrytelser mot det palestinske folket. Den britiske viseutenriksministeren Andrew Mitchell sa tirsdag til det britiske Parlamentet: «Gitt antallet sivile som har søkt tilflukt i Rafah er det ikke lett å se hvordan, under de nåværende omstendighetene, en slik offensiv kan være i samsvar med internasjonal humanitær lov.»

Offisielle FN-representanter fordømte Netanyahus uttalelser, mens nødhjelpskoordinator Martin Griffiths sa: «Verden har i flere uker appellert til israelske myndigheter om å skåne Rafah, men en bakkeoperasjon der er umiddelbart forestående. … Den enkleste sannheten er at en bakkeoperasjon i Rafah vil være intet mindre enn en tragedie hinsides ord. Ingen humanitær plan kan kontre det. Resten er detaljer.»

Le Monde rapporterte søndag, med henvisning til kilder i Haag, at ICC-påtalemyndighetene hadde fått underskriftene til tre ICC-dommere på arrestordrene for israelske tjenestepersoner. Dette er det siste trinnet for å validere arrestordrene, der deres publisering nå var «forestående», sa disse kildene til Le Monde. Israelske medier har rapportert at navnene på arrestordrene inkluderer de til Netanyahu, den israelske forsvarsministeren Yoav Gallant, og sjefen for generalstaben for Israels forsvarsstyrker (IDF) Herzi Halevi.

Mens USA ikke anerkjenner ICC vil de 124 landene som gjør det – inkludert de fleste europeiske land, Japan og Australia – være pålagt ved lov å arrestere alle israelske tjenestepersoner som er navngitt på arrestordrene som kommer inn på deres territorium. Dette avslører ikke bare Israels rolle, men også NATO-maktenes. Både deres støtte til den israelske regjeringen i utlandet, og deres tilslag mot antigenocidprotester hjemme, er politisk kriminelt.

Krigen og genocidet kan ikke stoppes med moralske appeller til NATO-maktene om å føre en mer opplyst politikk. De responderer faktisk på rapporter om potensielle anklager om krigsforbrytelser fra ICC ved å forskanse seg på deres støtte for Netanyahu. Frankrikes utenriksminister Stéphane Séjourné ankom Jerusalem tirsdag for samtaler med israelske tjenestepersoner, og USAs utenriksminister Anthony Blinken ankom deretter for samtaler med det jordanske monarkiet i Amman.

Séjourné forsikret hans israelske motstykke, Israel Katz, om fortsatt fransk støtte for Netanyahu. Séjourné understreket hans «støtte» til Israel mens han hevdet å ha uspesifiserte «uenigheter» med planene om å bombe Rafah, og diskuterte en foreslått FN-fredsresolusjon om Gaza. Franske diplomater sa til AFP at planen «støtter Israels sterke krav, som å kalle 7. oktober [Gaza-oppstanden mot Israel] terroristisk, og understreker den seksuelle volden som ble begått den dagen, men besørger også parametere for en politisk løsning på konflikten».

I Amman hevdet Blinken at forhandlinger om en Israel-Hamas våpenhvile og gisselutveksling er en vei til en FN-fredsresolusjon, og fordømte Hamas som et hinder for fred, ved å motsette seg resolusjonen. «Nå er det på Hamas. Ingen flere forsinkelser, ingen flere unnskyldninger» sa han.

Da journalister påpekte for Blinken at Netanyahu hadde lovet å bombe Rafah, selv om Blinkens foreslåtte gisselutveksling gikk fram, ignorerte Blinken dem. En våpenhvile, gjentok han, «er den beste måten, den mest effektive måten, for å lindre lidelsen og også for å skape et miljø der vi forhåpentligvis kan gå videre til noe som virkelig er bærekraftig og har varig fred for menneskene som så desperat trenger det.»

Uttalelsene til Blinken og Séjourné utgjør en godkjenning av israelske krigsmål, kynisk forkledd som en fredsplan. Hamas avviste den foreslåtte FN-fredsresolusjonen i forrige måned fordi den skapte betingelser for Israel til permanent å okkupere Gaza, i strid med folkeretten. Den ville ikke ha garantert at israelske tropper ville forlate Gaza, la sivile vende tilbake til det som er igjen av deres hjem, eller tillatt mat å nå Gaza.

Som Netanyahus oppfordring til å bombe Rafah og fortsette krigen unektelig gjør klart ligger ansvaret for krigen ikke hos Hamas, men hos det israelske regimet og dets NATO-allierte. NATO-maktene bruker milliarder av dollar eller euro på å bevæpne Israel for genocidet i Gaza. De angriper hysterisk protester mot genocidet, fordi de frykter masseopposisjon ikke bare mot deres medvirkning til israelsk politikk, men mot alle imperialistkrigene de de siste tiårene har ført på tvers Øst-Europa og det oljerike Midtøsten.

Dette framkom i utbruddet til Mike Johnson på mandag, den republikanske House Speaker i Representantenes hus, der han fordømte ICCs etterforsking av Israel. Der han advarte for at «ICCs handling direkte ville undergrave USAs nasjonale sikkerhetsinteresser», sa Johnson: «Dersom dette ikke blir utfordret av Biden-administrasjonen kan ICC skape og anta uforlignelige fullmakter til å utstede arrestordrer mot amerikanske politiske ledere, amerikanske diplomater og amerikansk militærpersonell, og dermed sette landets suverene autoritet i fare.»

Johnson forlangte at Biden-administrasjonen «umiddelbart og utvetydig krever at ICC står ned» og «bruker alle tilgjengelige verktøy» for å stoppe ICC fra å utstede arrestordrer. Kort deretter angrep faktisk Bidens Hvite hus ICC, der talskvinne Karine Jean-Pierre uttalte: «Vi støtter det ikke. Vi tror ikke at de har jurisdiksjonen.»

Disse hendelsene avslører imperialismens kriminalitet, som er reaksjon langs hele linja. Det å få stoppet genocidet i Gaza krever mobiliseringen av arbeiderklassens fulle styrke, i USA, Europa og på tvers av Midtøsten, i en internasjonal, sosialistisk bevegelse mot krig for å stoppe bevæpningen av den israelske staten for genocid, og opponere mot regjeringene som er medskyldige i det.

Loading