Obama stanser tilbaketrekningen av amerikanske soldater fra Afghanistan

USAs president Barack Obama kunngjorde onsdag en stans i reduksjonen av amerikanske troppestyrker i Afghanistan. Han etterlater USAs styrker på dagens nivå til han forlater embedet i januar neste år. Beslutningen er et svar på den økende ustabiliteten i den amerikanske marionettregjeringen i Kabul, og også ment for å legge til rette for en opptrapping av USAs militære operasjoner av USAs neste president.

«Beslutningen jeg gjør i dag sikrer at min etterfølger har et solid grunnlag for fortsatt fremgang i Afghanistan, samt fleksibilitet til å håndtere terrortrusselen, som den utvikler seg,» sa Obama. «I stedet for å redusere til 5500 soldater, vil USA fortsette å ha cirka 8400 soldater fram til neste år, til slutten av min administrasjon.

Etter å ha hyllet «den heroiske innsatsen til vårt militære og etterretningsorganisasjoner,» advarte den amerikanske presidenten at «sikkerhetssituasjonen fortsatt er prekær.»

Den forlengede utplasseringen av amerikanske soldater, er anbefalt til president Obama av den amerikanske kommandanten i Afghanistan, John Nicholson, og ledelsen i Pentagon. Den vil være «skreddersydd for å hjelpe afghanske styrker fortsette å forbedre seg,» og vil støtte «viktig virksomhet mot terrorisme» i Kandahar, Jalalabad og andre steder, sa Obama.

Han oppfordret Washingtons NATO-allierte til å bruke den kommende toppmøtet i Warszawa som en plattform for å «definere sine egne forpliktelser» til støtte for den USA-ledede krigen. Tidspunktet for kunngjøringen – to dager før NATO-toppmøtet begynner – tyder på at den utvidede amerikanske militære tilstedeværelsen vil bli brukt som en brekkstang for å presse fram flere troppeforpliktelser for Afghanistan fra makter som Tyskland, Italia, Storbritannia og Canada.

«Afghanske sikkerhetsstyrker er fortsatt ikke så sterke som de trenger å være,» sa Obama. Afghanske styrker har «presset Taliban ut av enkelte områder,» og «har fortsatt kontroll over de fleste distriktssentrene,» men står ovenfor «et fortsatt opprør og terrornettverk fra Taliban.»

«Jeg har stor tro på at det er i interessen til vår nasjonale sikkerhet, spesielt etter alt blodet og pengene vi har investert i Afghanistan i løpet av årene, at vi gir våre afghanske partnere den aller beste muligheten til å lykkes,» sa Obama.

Absurd nok, hevder Obama at USA «ikke lenger er engasjert i en større bakkekrig i Afghanistan.» I virkeligheten, har det amerikanske militæret, i løpet av det halvannet året siden den såkalte «slutten på krigen i Afghanistan» i desember 2014, fortsatt å organisere og lede den militære undertrykkelsen av landsbygda og alle styrker som anses fiendtlig innstilt til den USA-støttede staten. Amerikanske kampstyrker er involvert i hyppige sammenstøt med Taliban-militser og andre opprørsstyrker, og tusenvis av afghanske nasjonale styrker har dødd i strid i løpet av det siste året. Planleggerne i Pentagon ser for seg et amerikansk nærvær på tusenvis i «tiår framover,» fortalte amerikanske generaler media tidligere i år.

«Framstillingen at vi forlater Afghanistan, er selv-ødeleggende,» fortalte forsvarsminister Ashton Carter til en konferanse hos den amerikanske hæren onsdag. Carter advarte at et «varig engasjement» fra USAs side er nødvendig for å forhindre Afghanistans «bruk som en trygg havn for terrorister.»

Dette snur virkeligheten på hodet. Med begynnelse på slutten av 1970-tallet, arbeidet den amerikanske staten systematisk med å finansiere, trene og utruste de islamistiske nettverkene i Afghanistan og nabolandet Pakistan, og forsterket veksten av de samme terroristene og opprørsstyrkene som Washington nå hevder å være i mot, inkludert Taliban og Al Qaida.

Siden 2001, har 15 år med amerikansk invasjon, okkupasjon, opprørbekjempelse og masseterror, hovedsakelig retter mot Afghanistans undertrykte befolkning, som hovedsaklig bor på landsbygda, ikke klart å lage noe som ligner en stabil sentralisert stat. Stillingen til ekstremistene og opprørsstyrkene i Afghanistan synes sterkere enn noensinne. Islamistiske opprørere og terrorgrupper fører en stadig mer vellykket borgerkrig mot Kabul, en krig som truer med å lage en Irak-lignende overtakelse av Afghanistans største byer og infrastruktur av opprørsmilitser.

Den USA-støttede administrasjonen i Kabul, styrt av en koalisjon av imperialistiske marionetter, narkotikasmuglere og rike føydale familier av landeiere, installert av en amerikansk invasjonsstyrke i 2002, har gjentatte ganger blitt ydmyket av opposisjons-styrker siden den offisielle «slutten» av den amerikanske kamprollen. I september i fjor, fanget islamistiske opprørere den viktige nordlige byen Kunduz, og regjeringsstyrkene gjenvant kontrollen bare med hjelp fra amerikanske spesialstyrker, og det beryktede amerikanske luftangrepet som angrep og brente ned et godt kjent sykehus fra Leger uten grenser (MSF).

I juni i fjor, trengte angripere fra Taliban inn i regjeringen i Kabul sitt sentrale beskyttede område, og avfyrte maskingevær og sprengte eksplosiver like utenfor en sesjon av den afghanske lovgivende forsamlingen. I april, angrep Taliban hovedkvarteret til de afghanske spesialstyrkene i Kabul, og drepte dusinvis og såret over 300. Den islamistiske fundamentalistiske bevegelsen har fortsatt kontroll over store deler av Afghanistans landsbygd og grenseområdene med Pakistan, sammen med en mindre, men stadig sterke afghansk underavdeling av Den islamske staten.

Obama-administrasjonen er redd for å øke motstanden mot krigen i befolkningen, bare måneder før valget. Regjeringen har forsøkt å utsette en enda en offisiell revisjon av tilstedeværelsen av amerikanske tropper, så langt som mulig.

Samtidig har Det hvite hus gitt klart bane til Pentagon for at de skal legge grunnlaget for en mer omfattende amerikanske intervensjon i Afghanistan og Sentral-Asia når valget er forbi og en ny regjering har blitt dannet. Administrasjonen godkjente utvidete amerikanske fly- og bakkeoperasjoner i juni i år.

I mai, autoriserte Obama drapet på Taliban-leder mullah Aktar Mansur i Pakistans Baluchistan-provins, og signaliserte at den amerikanske regjeringen er forberedt på å utvide krigen mot Taliban i områder av Pakistan som tidligere var stengt for USAs dronekrig.

Onsdagens kunngjøring kommer som den siste bekreftelsen på at Washington har til hensikt å føre permanent krig i Afghanistan. Det amerikanske politiske etablissementet er fast bestemt på å beholde sitt grep over det fattige og krigsherjede landet, som har betydelige naturressurser, og er nyttig som et baseområde for fremtidige militære og hemmelige operasjoner over alle de tidligere sovjetiske republikkene i Sentral-Asia, i Pakistan, og i det vestlige Kina.

Fraksjoner innenfor den amerikanske herskerklassen er en pådriver for utvidet amerikansk involvering langs grensen mellom Afghanistan og Pakistan, og de strategiske og svært ustabile pakistanske føderale stammeområdene (FATA).

Denne uken var den amerikanske senatoren John McCain på en høyt profilert tur til pakistanske militære baser i Miranshah, en festningsby i FATA-provinsen Nord-Waziristan. McCain rakte ut en hånd til pro-amerikanske fraksjoner innenfor den pakistanske herskende eliten, som i økende grad har blitt tvunget inn i en allianse med Kina, og lover økt amerikansk engasjement i «antiterror»-operasjoner i regi av Islamabad. «Vi ser frem til tettere forbindelser og løse de uenighetene vi har,» sa McCain.

Loading