Donald Trump fortsatte med sine krigerske uttalelser i helgen, og truet med å starte en krig med Nord-Korea som kunne utløse en atomkatastrofe.

På lørdag ettermiddag tvitret USAs president at tidligere administrasjoner «har snakket med Nord-Korea i 25 år.» Det «har ikke virket», skrev han og tilføyde: «Beklager, men bare en ting vil fungere!» Da han senere ble spurt om å utdype hva han mente, svarte Trump: «Det vil dere ganske snart finne ut.»

Disse truslene kom tre uker etter Trumps tirade for FNs generalforsamling 19. september, da han erklærte at USA var «klar, villig og i stand til» å «totalt ødelegge» Nord-Korea, et land med 25 millioner mennesker. Fire dager senere truet Trump med å myrde den nordkoreanske lederen. Hvis den nordkoreanske utenriksministerens tale i FN er «ekko av tankene til ‘Little Rocket Man’ [Kim Jong-Un]», skrev Trump, da vil «de der ikke være her mye lenger!»

På torsdag organiserte Trump en middag i Det hvite hus for amerikanske militærledere, med alle kjennetegn av et møte i krigsråd. Under en foto-tilstelning før middagen sammenlignet Trump, omgitt av generaler i militæruniform, øyeblikket med «stillheten før stormen». Spurt hvilken storm han snakket om, ville Trump bare si: "Det vil dere ganske snart finne ut.»

I den utstrekning at Trumps ord tolkes som et ekte uttrykk for den amerikanske regjeringens politikk og planer, er den uunngåelige konklusjonen at verden står på randen av den mest ødeleggende militære konflikten siden utbruddet av andre verdenskrig. Hvis administrasjonen brukte et ærlig språk for å beskrive virkeligheten ville den nåværende situasjonen bli offisielt beskrevet som en «umiddelbar fare for krig».

Den republikanske senatoren Bob Corker fra Tennessee, som er involvert i en politisk konflikt med Trump, advarte om at presidentens hensynsløse trusler ledet USA «på kurs mot tredje verdenskrig.» Men til tross for Corkers uttalelse på søndag er det innen den herskende eliten og dens medier en svimlende frikobling mellom bevissthet og virkelighet. De offentlige erklæringene som kommer fra Det hvite hus blir rapportert av media som om de ikke vil ha noen konsekvenser. Tanken synes å være at Trump ikke mener det han sier. Konsekvensene av en krig ville vise seg å være så katastrofale at Trump bare bløffer.

Men hva om han ikke gjør det? Hva om den nordkoreanske regjeringen tar truslene fra den amerikanske presidenten seriøst, som den må gjøre? Når Trump har erklært offentlig at han vil ødelegge Nord-Korea, og at dommedag nærmer seg raskt, hvordan vil Pyongyang-regjeringen tolke amerikanske militære handlinger nær landets grenser? Med bare få minutter til å treffe en beslutning, vil regimet se et amerikansk bombefly som nærmer seg nordkoreansk luftrom som innledningen til et storstil angrep? Kommer regimet til å konkludere med at det ikke har annet valg enn å anta det verste, og derfor starte et militært angrep på Sør-Korea? Vil regimet fyre av missiler, som det har truet med, i retning av Japan, Guam, Australia, eller til og med USA?

Fra et rent juridisk synspunkt kan Nord-Korea på bakgrunn av Trumps trusler hevde at slike handlinger fra dere side ville være handlinger i selvforsvar, et legitimt svar på en overhengende militær trussel.

Bortsett fra Pyongyangs kalkyler, må man anta at regimene i Beijing og Moskva også ser på utviklingen med økende alarm. Mens de amerikanske mediene, som sedvanlig, reagerer selvsagt og tankeløst på Trumps trusler, kan det kinesiske regimet ikke unngå å se på dem med dødsens alvor. Trump er tross alt øverstkommanderende for det amerikanske militæret. Han har makten - som kongressen ikke har vist noen interesse til å utfordre - til å beordre militære handlinger.

Et amerikansk angrep på Nord-Korea vil utgjøre en overveldende trussel mot Kina. Som i 1950 ville en krig mot Nord-Korea – selv om den ikke raskt eskalerer til en atomkrig – uunngåelig føre til amerikansk overskridelse av den 38. breddegrad. Forrige gang det amerikanske militæret krysset Nord-Koreas grense reagerte kineserne med et massivt militært motangrep. Det er ingen grunn til å tro at dagens regime i Beijing vil forbli passivt i møte med en ny amerikansk invasjon av Nord-Korea. Beijing ville se en amerikansk invasjon som et uakseptabelt brudd på et geopolitisk arrangement for den koreanske halvøya som har eksistert i nesten 65 år.

Beijings reaksjon vil bli påvirket av de allerede spente forholdene som eksisterer i Asia-Stillehavsområdet. I flere år har USA systematisk bygd opp sine militære styrker i Sør-Kinahavet under «vippingen til Asia» (‘the pivot to Asia’), begynt av Obama-administrasjonen. Hensikten har vært å omringe Kina militært, som dominerende deler av den herskende klassen anser å være hovedkonkurrenten for amerikanske interesser. I helgen erklærte Japan, Kinas største regionale konkurrent, at landet støttet Trumps trusler mot Nord-Korea fullt ut.

Utbrudd av krig mellom Nord-Korea og USA vil derfor uunngåelig involvere Kina, som i sin tur vil trekke hele Asia, så vel som Australia, med inn i den blodige malstrømmen. Det ville heller ikke være mulig for Europa og Latin-Amerika, som har egne interesser i Asia, å stå på sidelinjen.

Det har stått lite i amerikanske medier om konsekvensene av krig med Nord-Korea. En artikkel i Newsweek i april konkluderte med at en krig ville føre til at en million mennesker døde, forutsatt at det ikke innebar bruk av atomvåpen eller involvering av utenforstående makter. I en kommentar i Los Angeles Times i forrige måned kalkulerte den pensjonerte brigadegeneralen Rob Givens at 20.000 sørkoreanere ville dø hver dag i en krig på halvøya, selv uten bruk av atomvåpen.

Hvis krigen skulle utvikle seg til en atomutveksling - som Trump-administrasjonen har truet med - vil konsekvensene være katastrofale. I tillegg til de millioner eller titalls millioner som ville bli drept umiddelbart, advarte klimaeksperter i august med at en regional kjernefysisk krig ville kjøle ned planeten opptil 10 grader Celsius, hvilket kunne utløse en global atomvinter som sletter ut all landbruksproduksjon.

Til tross for alle bevis for at krig kunne bryte ut når som helst, fortsetter de amerikanske mediene å nekte å ta hendelsene seriøst.

New York Times representerer denne medieinnsatsen for bedøvning av befolkningen i sin artikkel 6. oktober om Trumps kommentarer til generalene, hvor det stod at Trump har en «forkjærlighet for provoserende uttalelser» og har «en åpenbar glede av å holde folk i uvisshet». Times skriver som om det bare involverte spørsmål om sladder og intriger fra Det hvite hus, og at «timingen» av bemerkningen om «stillheten før stormen» er «spesielt besnærende».

«Men det er like plausibelt», konkluderte artikkelen, «at Trump bare var teatralsk, og anvendte scenen med de militære offiserene for å skape litt dramatikk.»

Medienes innsats for å redusere faren blir motsagt av tegn på alvorlige splittelser innen Trump-administrasjonen. Det er rykter om at utenriksminister Rex Tillerson vil bli tvunget ut eller kunne trekke seg, etter uttalelser fra Trump i forrige måned, som direkte undergraver Tillersons tiltak for å gjenoppta forhandlinger med den nordkoreanske regjeringen. Torsdagens møte av topprådgiverne i Det hvite hus, i full uniform, kan ha vært et forsøk fra Trump sin side for å sikre at han har militæret med seg i opptakten til krig.

Disse splittelsene er imidlertid av taktisk karakter. I siste instans snakker Trump ikke bare for seg selv, men for den amerikanske herskende klassen. De dominerende fraksjonene i det herskende oligarkiet er omforent om den grunnleggende strategien å bruke sin militære styrke for å opprettholde sin hegemoniske posisjon i verden.

Trump bruker usedvanlig grovt og brutalt språk for å berettige amerikansk utenrikspolitikk. Men han er ikke forfatter av den hegemoniske strategien. USA har vært i krig nesten kontinuerlig i over 25 år. Denne helgen markerte sekstenårs-jubileet for invasjonen av Afghanistan. Pentagon bedriver militær intervensjoner over hele verden, vanligvis uten at det amerikanske folk blir informert om utplasseringen av militært personell. Da fire amerikanske soldater døde i krigshandlinger denne uken i det afrikanske landet Niger, kom som en total overraskelse for offentligheten.

En krig med Nord-Korea kan bryte ut når som helst. Dette er realiteten i situasjonen. I stedet for å spekulere tomt på om Trump bare bløffer, er den kritiske oppgaven i dag å bygge en mektig bevegelse, basert på arbeiderklassen, mot krigspådriverne. Bare det faktum at den amerikanske presidenten gliser og ler mens han truer millioner med tilintetgjørelse, er i seg selv tilstrekkelig bevis på at det amerikanske politiske systemet er dødssykt, og i stand til enhver forbrytelse.