Spania går i retning militærstyre i Catalonia

I en truende tale til Den spanske nasjonalforsamlingen på onsdag uttalte statsminister Mariano Rajoy fra Partido Popular (PP) at han på grunnlag av den katalanske presidenten Carles Puigdemonts tale som bekreftet folkeavstemningen om uavhengighet den 1. oktober, nå forbereder å anvende Artikkel 155 i den spanske grunnloven . Denne bestemmelsen gir Madrid rett å suspendere den katalanske regjeringens regionale myndighet, og ta kontroll over Catalonias økonomi og administrasjon.

Samtidig som spanske medier diskuterer anvendelsen av Artikkel 116 for å innføre unntaks- eller beleiringstilstand, er det klart at Rajoy beveger seg raskt i retning av å etablere militærstyre ikke bare for Catalonia, men for hele Spania.

Militære kilder fortalte El País onsdag morgen at det forberedes troppeforflytning til Catalonia for å knuse motstand fra deler av det 17.000-sterke katalanske regionalpolitiet Mossos d'Esquadra, eller sivile som er lojale mot de katalanske nasjonalistpartiene. Under angrepsplanen, med kodenavnet Cota de Malla (Kjedebrev), vil hæren støtte politi- og Guardia Civil-operasjoner i Catalonia. Den vil beordre betydelige styrker inn i regionen for å støtte de to enhetene som allerede er der - en motorisert infanteribataljon i Barcelona og en pansret bataljon i Sant Climent Sescebes.

Denne planen har vært under forberedelse over en lengere periode, ifølge El País. Den ble nesten satt i verk av Rajoy etter terrorangrepet i Barcelona den 17. august.

Rajoy opptrer med full støtte fra det spanske sosialist partiet (PSOE) og på grunnlag av klare signaler fra partiet Podemos om at det ikke vil motsette seg tiltak for militærdiktatur.

I sin egen tale tirsdag utsatte Puigdemont sin uavhengighetserklæring i et desperat bud om å åpne samtaler med Rajoy. Men Madrids politiske ‘establishment’ innordner seg nå raskt bak regjeringens harde linje med avslag om samtaler, og med planer om masseundertrykkelse av opposisjon.

Tidligere onsdag ga Rajoy en kort offentlig uttalelse som krevde at Puigdemont avklarte om katalansk uavhengighet faktisk hadde blitt erklært. Rajoy sa han i et brev til Barcelona ber om avklaring, for å forberede anvendelsen av Artikkel 155. Han ga Puigdemont frist til 19. oktober med å svare.

PSOEs generalsekretær Pedro Sánchez, en selverklært «venstre»-orientert i partiet, hyllet Rajoys uttalelse. «Vi er enige med statsministerens forespørsel om avklaring, for å rydde opp i sumpen president Puigdemont har ført katalansk politikk ut i», sa Sánchez. Spurt om dette innebar at Madrid ville aktivere Artikkel 155, svarte han: «Selvfølgelig er det åpenbart at vi aktiverer den.»

Midt blant rykter om planer for en PP-PSOE-regjeringen for nasjonal enhet, indikerte Sánchez at PSOE ville samarbeide med PP om planer for å omskrive den spanske grunnloven.

I sin adressering til Kongressen klokken 16.00 onsdag, leverte Rajoy en voldsom fordømmelse av Puigdemont og et helhjertet forsvar for det spanske politiets brutale anslag mot katalanere som fredelig forsøkte å avgi sin stemme i 1. oktober-folkeavstemningen. Med uttalelsen om at Puigdemonts svar den 19. oktober ville bestemme fremtidige begivenheter, gjorde Rajoy det klart at han ikke ville akseptere noe mindre enn en total underkastelse fra Puigdemont sin side som grunnlag for åpning av samtaler.

«Ingen resultat fra denne ulovlige og bedragerske folkeavstemningen [1. oktober] kan brukes som grunnlag for å rettferdiggjøre noen som helst handling, langt mindre Catalonias uavhengighet», sa Rajoy.

Rajoy følte seg tvunget til å avvise anklager om at han motsatte seg dialog, og insisterte på at siden stridigheter dukket opp i 2012 over EU-utbetalinger (redningspakker fra den Europeiske sentralbanken)og nedskjæringspolitikk, hadde han forhandlet kontinuerlig med Barcelona. Mangelen av en avtale med den katalanske regjeringen skyldte han på at Barcelona «bestemte seg for å kaste seg i armene på et ekstremt antisystem og ytre-venstre parti», som var hans henvisning til det småborgerlige nasjonalistiske Candidatura d'Unitat Popular (CUP).

Ved å avvise 1. oktober-folkeavstemningen som et «kupp mot vår overenskomst-modell», insisterte han på at svaret fra PP - et blodig politiangrep på valglokaler og tusenvis av velgere over hele Catalonia, som har forferdet en hel verden - var «proporsjonalt». I et øyeblikk som fanget klasseinnholdet av hele parlamentet, utløste Rajoys ros av Guardia Civil-anslaget en vedvarende og tordnende applaus fra de delegerte.

Med uttalelsen om at Puigdemonts holdning var en «illojal måte å forsøke å erklære uavhengighet på», fortalte Rajoy at hvis megling skulle begynne, ville det innrettes mot hans tiltak for omskriving av grunnloven. Med henvisning til behovet for sosial fred, mangfold og den katalanske følelsen av å være en «mestis»-identitet, avsluttet Rajoy sin tale med en hyllest av de nasjonalistiske protester for spansk enhet som har blitt avholdt i en rekke spanske byer. I flere av disse protestene var fascistiske organisasjoner, inkludert den avdøde fascistdiktatoren Francisco Francos Falange-bevegelse, aktive.

Rajoy nyter også full støtte fra de store EU-maktene. Etter støtteuttalelser tidligere denne uken fra den franske presidenten Emmanuel Macron og den tyske kansleren Angela Merkel, meldte den tyske utenriksministeren Sigmar Gabriel igjen sin støtte for Rajoy i går. Han kalte Puigdemonts uavhengighetserklæring «uansvarlig», og sa: «En løsning kan bare finnes på grunnlag av rettsstatsprinsippet, og i kontekst av den spanske grunnloven.»

Erklæringene fra den spanske hæren, Rajoy, PSOE og EU må arbeiderklassen ta som en presserende advarsel. Planer for tilbakevending til autoritært styre er langt framskredne, ikke bare i Spania men over hele Europa, hvor politikere støtter Rajoy fordi de forbereder lignende tiltak i sine egne land.

Arbeidere må motsette seg planer for militærregjering og kreve tilbaketrekking av tropper og politi fra Catalonia, men dette kan kun gjøres i revolusjonerende opposisjon mot hele det herksende establishmentet, inkludert de nominelle «venstre»-komponentene.

Selv om det umiddelbare målet for Rajoys anslag er Catalonia, er det bredere målet arbeidsklassen i Spania og Europa. Etter et kvart århundre av eskalerende innstramninger og imperialistisk krig etter den stalinistiske oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, er europeisk kapitalisme i en framskreden tilstand av sammenbrudd. Et tiår med dype innstramninger siden Wall Street-krasjet i 2008 har etterlatt store deler av kontinentets økonomi i ruiner, med titalls millioner arbeidere ledige og med en sosial ulikhet på eksplosive og uholdbare nivå.

Klassespenningene er kommet til ekstreme nivå som er uforenlige med demokratiske former for styre. Frankrike er under en to-år lang unntakstilstand, og Tyskland har nylig sett valget av sine første fascistiske parlamentarikere siden slutten av nazi-regimet. Når nå Madrids establishment raskt og voldsomt svinger inn bak Rajoys svake minoritetsregjering, bekrefter det at selv om Franco er død så har klassekreftene som var grunnlaget for hans regime overlevd Spanias overgang i 1978 til parlamentarisk demokrati. De presser igjen på for autoritært styre.

Den kritiske oppgaven er den politiske foreningen og mobiliseringen av den spanske og europeiske arbeiderklassen i kamp mot rehabilitering av fascisme og militærdiktatur, og for sosialisme. Dette understreker fallitten til de katalanske nasjonalist partiene. De støtter EU, har lenge medvirket til pro-nedskjærings-regjeringer i Barcelona, og fremmer et pro-kapitalistisk program for nasjonal løsriving som splitter arbeiderklassen.

Puigdemonts Partit Demòcrata Europeu Català (PdeCat) reagerte i går kveld med å avvise Rajoys uttalelser og gjenta at Catalonia hadde vunnet retten til å erklære uavhengighet. Partiets talsmann Carles Campuzano omtalte Madrids påkalling av Artikkel 155 en «stor feil», og ba Rajoy om å godta Puigdemonts tilbud om samtaler. «Benytt anledningen», sa han, «det kan være den siste sjansen vi alle har til komme til en løsning som er bra for alle.»

Reaksjonen på Rajoys tale fra de parlamentariske gruppelederne for PSOE og Podemos viser at statsministerens planlagte anslag ikke møter motstand i det politiske establishmentet. Deres kommentarer, under en overhengende fare for militært inngrep med unntaks- og beleiringstilstand i Spania, er en historisk markør for fallitten til de som i flere tiår har gått for å være det spanske «venstresida».

PSOE-fraksjonsleder Margarita Robles begynte med å erklære seg i full overenstemmelse med Rajoys tale og hyllet 1978-grunnloven Rajoy nå anvender for å velte Spania mot militærregjering. «Vi har alltid vært et stats-parti, et regjerings-parti, et parti som kjempet for dette landets modernitet», sa hun og tilføyde: «Vi vil fortsette vår rolle som et stats-parti som forsvarer grunnloven.»

Pablo Iglesias, generalsekretær for Podemos, viste at mens hans parti fikk 5 millioner stemmer ved det siste valget, så er det ikke i stand til å mobilisere motstand mot borgerskapet og dets diktatoriske agenda. I en motbydelig framvisning av feighet og kynisme engasjerte Iglesias seg i vennlig samtale med Rajoy. Selv mens den høyreorienterte PP-statsministeren forbereder seg på å sette inn hæren for et blodig anslag mot Catalonia, behandlet Iglesias ham som en demokrat, og appellerte om respekt for Spanias språklige mangfold.

I en direkte henvendelse til Rajoy i Kongressen sa Iglesias: «Dagen i dag er ikke en dag for polemikk. Jeg vil reflektere sammen med deg. Din gruppe representerer 7,9 millioner spanjoler ... Du har mottatt støtte fra PSOE og Ciudadanos, og jeg gratulerer deg.»

Mens han kritiserte Rajoy for å bruke den katalanske krisen «til å forsvare ditt partibanner», tilføyde Iglesias: «Du vet at du må leve med statens pluri-nasjonalitet.»

Loading