Den sosialistiske likestillingspartiet (Socialist Equality Party - SEP) fordømmer innsiktingen på Jill Stein, Det grønne partiets presidentkandidat i 2016-valget, fra ny-McCarthyisme-heksejegerne i Senatets etterretningskomité.
Det er grunnleggende politiske forskjeller mellom SEP og Det grønne partiet. Imidlertid vil vi utvetydig forsvare Det grønne partiets konstitusjonelle rett til å utføre sitt arbeid og sin kampanje for presidentembetet uten innblanding fra regjeringen og dens politi- og etterretningsmyndigheter. Angrepet på Stein, med Det demokratiske partiet som spydspiss, er et forsøk på å forby og undertrykke politisk motstand mot det kapitalistiske topartisystemets monopol, som er brudd på forfatningsmessige rettigheter.
Stein advarte i en erklæring at granskninger blir «brukt til å skremme og kneble grunnleggende opposisjon mot det politiske etablissementet» i en atmosfære av «angrep på våre sivile rettigheter, med fremveksten av sensur i sosiale medier og pressen, kriminalisering av protest, militarisering av politiet og massiv utvidelse av overvåkingsstaten».
På mandag bekreftet Stein at Senatets granskere hadde krevd at hun fremla dokumenter relatert til hennes påståtte utvekslinger med Russland. Hennes mistenkelige aktivitet, ifølge granskerne, besto i at hun deltok ved en middagsfeiring i anledning tiårsjubiléet for RT (Russia Today), det eneste TV-nettverket som ga hennes kampanje noen som helst betydelig dekning, der også Russlands president Vladimir Putin var til stede.
Stein har absolutt ingenting å svare for til Den amerikanske kongressen. Som presidentkandidat var det fullt ut innen hennes rettigheter, ikke bare å delta i en mediebegivenhet, men også å møte og ha diskusjoner med enhver annen offentlig person, av utenlandsk eller innenlandsk opprinnelse.
Skal noen forventes å tro at hverken Hillary Clinton eller hennes kampanje hadde kontakt med noen politiske ledere fra andre land? Den 19. september 2016 møtte Clinton for eksempel i all offentlighet med tre utenlandske statsoverhoder, deriblant Ukrainas president Petro Porosjenko, som ble installert i et fascist-ledet kupp, og den egyptiske presidenten Abdel Fattah al-Sisi, Kairo-slakteren som druknet den egyptiske revolusjonen i blod.
Granskningen av påstandene om russisk «innblanding» er basert på ubegrunnede hevdelser om at Russland manipulerte det amerikanske valget. Men det faktum at Sisi og Porosjenko er ved makten avslører i hvilken grad USA blander seg inn i de politiske forholdene i alle land over hele verden, iverksetter kupp, støtter opp under diktaturer og bomber og invaderer land etter eget forgodtbefinnende.
I tillegg til middagen holdt av RT hadde Stein, ifølge demokratenes rangerte komitémedlem Mark Warner «veldig smigrende ting å si om Julian Assange». Og dette er nå altså bevis på potensiell kriminell aktivitet? Assange, som er grunnleggeren av WikiLeaks, er en journalist som har bidratt til å avsløre det amerikanske politiske etablissementets forbrytelser.
Stein er nå truet med å måtte stå til rette for en kongresskomité for å ha uttrykt seg offentlig til støtte for en politisk fange og dissident, som om hun var involvert i forrædersk aktivitet.
Dette er den orwellske virkeligheten i Amerika i 2017, styrt av to høyreorienterte, oligarkiske partier som hverken kan eller vil tolerere noen som helst politisk opposisjon.
Hele premisset om «russisk sammensvergelse» er tatt ut av løse lufta, og har som formål å bortforklare demokratenes egen svinnende støtte blant brede deler av befolkningen og henge sitt valgnederlag på selve eksistensen av et alternativ til topartisystemet.
I sin bok Hva skjedde frådet Clinton over at «russernes målrettede propaganda mot uavklarte velgere og til ‘myke’ Clinton-tilhengere som kanskje kunne overbevises om å bli hjemme eller støtte en tredjepartskandidat».
Hun fortsatte: «Kanskje dette er en grunn til at tredjepartikandidater fikk mer enn fem millioner flere stemmer i 2016 enn de fikk i 2012. Det var et mål for både russerne og republikanerne, og det virket», hvilket resulterte i tap for Clinton.
Nå bruker demokraterne sin institusjonelle makt til å føre en vendetta mot et parti de beskylder for å ha bidratt til deres valgnederlag.
Årsaken til at tredjepartistemmene vokste i 2016 var ikke russisk «innblanding», men at millioner av mennesker hatet kandidatene til de to store businesspartiene. Det demokratiske partiet fører an i angrepet mot politisk opposisjon i USA fordi de føler seg under beleiring av et populært sentiment, som i sin helhet flytter seg til venstre.
Av den grunn fekter Det demokratiske partiet rundt seg med en rekke provokasjoner, fra påstander om russisk «innblanding» til hysteriet rundt seksuelle misgjerninger. Derigjennom har det skapt de gunstigste mulige forholdene for republikanerne til å skyve igjennom en massiv reduksjon av foretaksskatten, en politikk som har støtte fra begge partiene.
De gamle tropene til de mest høyreorienterte delene av Det republikanske partiet fra høyden av Den kalde krigens McCarthyisme – der utenrikspolitiske tilbakeslag for amerikansk imperialisme og all politisk uenighet ble presentert som et resultat av en sammensvergelse av utenlandske infiltratører og venstreorienterte agitatorer – har blitt adoptert av Det demokratiske partiet.
Senatets granskning av Det grønne partiet kommer samtidig som figurer som Warner og Adam Schiff, den rangerte demokraten i Kongressens etterretningskomité, presser på for massepolitisk sensur fra teknologibedriftenes side, og samtidig som FCC har vedtatt å oppheve nettnøytraliteten for å gi internettleverandører frie tøyler til å blokkere tilgangen til opposisjonelle nettsteder.
Innsirklingen av Det grønne partiet markerer en ny fase i pådrivet for å kriminalisere dissens og politisk opposisjon i USA, mens den herskende eliten forbereder nok et angrep på arbeiderklassens sosiale rettigheter og trekker opp planer for «stormakt»-konflikter som truer med å utløse en ny verdenskrig.