Planlegger USA overraskende atombombing av Nord-Korea?

Av Bill Van Auken
26 January 2018

For øyeblikket er det tøvær mellom Nord-og Sør-Korea i forbindelse med vinter-OL. Samtidig er det en aldri så liten pause i retorikken om «brann og raseri» fra Det hvite hus. Men i det stille er det voksende tegn på at Pentagon og CIA fortsetter forberedelsene til en forebyggende krig mot Nord-Korea, inkludert bruk av atomvåpen.

Det har vært flere rapporter i de store amerikanske mediebedriftene om diskré diskusjoner mellom det amerikanske militær- og etterretningsapparatet og Trump-administrasjonen, om muligheten for et såkalt «blodig nese»-angrep. Med dette mener de et amerikanske luftangrep på nordkoreansk atomanlegg, med forventningen om at dette ikke vil starte en fullskala krig.

I en sjelden offentlig tale hintet CIA-direktør Mike Pompeo indirekte om disse planene. Han talte til den høyreorienterte tankesmia American Enterprise Institute på tirsdag, der han advarte om at Pyongyang var en «håndfull måneder» fra å oppnå muligheten til å kunne greie et atomangrep mot det amerikanske fastlandet.

CIA-direktøren sa at Washington hadde til hensikt «å hindre denne risikoen» og «permanent fjerne» Nord-Koreas kjernefysiske kapasitet.

Han hevdet at Trump-administrasjonen var forpliktet til en «løsning gjennom diplomatiske midler». Hvor uærlig denne påstanden er, vises av Trumps kritikk av utenriksminister Rex Tillerson i oktober, for å «kaste bort tiden» ved å forsøke forhandlinger med regjeringen til Kim Jong-un. Pompeo sa at CIA samarbeidet med Pentagon for å «forberede en rekke alternativer for å sikre at vi er i stand til å gjøre en rekke ting, slik at presidenten kan velge blant alle muligheter.»

Han la til at han ville «la andre bestemme kapasiteten eller visdommen av et forebyggende angrep.»

Spørsmålet om «kapasitet» er imidlertid allerede avgjort, av en rekke illevarslende ting det amerikanske militæret har forberedt.

Tidligere i måneden utplasserte flyvåpenet seks B-52H Stratofortress bombefly sammen med 300 mannskap fra Barksdale Air Base i Louisiana til Guam, for å erstatte seks B-1B Lancer bombefly. Utplasseringen av B-52 er en stor opptrapping, fordi de i motsetning til B-1B-bombeflyene er i stand til å levere atomvåpen.

Amerikansk B-2 bombefly utrustet til å bære atombomber

«AT B-52H-flyene vender tilbake til Stillehavet vil gi [Stillehavskommandoen] og deres regionale allierte og partnere en troverdig, strategisk plattform for bruk av makt,» sa luftvåpenet i en uttalelse. «B-52 er i stand til å fly i subsonisk hastighet i høyder opp til 15.000 meter og kan bære med seg atomvåpen eller presisjonsstyrt konvensjonell ammunisjon, med verdensomspennende presisjonsnavigering. Denne videreutviklede tilstedeværelsen viser USAs fortsatte forpliktelse til sine allierte og partnere i regionen Det indiske hav/Stillehavet.»

En uke tidligere sendte Pentagon tre B-2 bombefly til flybasen på Guam. Flyene er i stand til å bære med seg atombomber.

Utplasseringene er første gang på nesten to og et halvt år at alle tre typer bombefly – B-52, B-2 og B-1B – er konsentrert på Guam, bare 2.100 kilometer unna mål i Nord-Korea.

Nyhetsbyrået Bloomberg rapporterte onsdag at det amerikanske luftvåpenet «sendte en oppgradert versjon av USAs største konvensjonelle bombe på 13.6 tonn til Guam. Bomben, som er beregnet på å ødelegge bunkere, kan bare leveres av B-2 Stealth bombeflyene som nå er stasjonert på Guam.”

Våpenet, som er større enn den såkalte Mother of All Bombs (MOAB), som be sluppet i Afghanistan i april i fjor «kunne brukes, hvis USA bestemte seg for det, til å ramme underjordiske kjernefysiske anlegg i Nord-Korea», rapporterte Bloomberg.

I mellomtiden har hangarskipet USS Carl Vinson, med den tilhørende støtteflotiljen av jagere og andre krigsskip, seilt fra San Diego i California tidligere i måneden. Det er meningen de skal ankomme utenfor den koreanske halvøya før vinter-OL, som begynner i Pyeongchang i Sør-Korea den 9. februar. Armadaen vil slutte seg til kampgruppen til hangarskipet USS Ronald Reagan, som allerede er stasjonert i Japan.

USS Wasp, et minihangarskip på 40.000 tonn, har nå hjemmebase i Japan. Det er i stand til å ta imot F-35B, Pentagons mest avanserte krigsfly, som er i stand til å bære B61-atombomber. Bomben er laget for å eliminere mål under bakken, og kan brukes mot underjordiske atom- og kommando-anlegg i Nord-Korea.

I tillegg til denne konsentrasjonen av atomstyrker har amerikanske soldater og luftbårne tropper øvd på invasjon på baser over hele USA, mens 1.000 reservister har blitt utkalt til aktiv tjeneste for å bemanne «mobiliserings-sentre» som brukes til rask troppeforflytning til utlandet.

Disse febrilske militære forberedelsene foregår mens Sør-Korea har overbevist Washington om å avlyse de planlagte felles militærøvelsene på den koreanske halvøya, som Pyongyang har fordømt som en provokasjon og en forberedelse til invasjon.

Den sørkoreanske regjeringen til president Moon Jae-in har brukt vinterolympiaden til å gjenoppta dialogen med Nord-Korea. Nordkoreanerne har sagt seg enig i å sende en stor delegasjon til OL, der nord- og sørkoreanske kvinnelige ishockeyspillere for første gang skal spille som et samlet lag.

Kim Jong-un utstedte en forsonende uttalelse på torsdag, der han oppfordrer alle koreanere «hjemme og i utlandet» til å «raskt forbedre relasjonene mellom nord og sør» og for et «gjennombrudd for en selvstendig gjenforening».

I Davos, understreket Sør-Koreas utenriksminister Kang Kyung-wha i en pressemelding: «Atomproblemet må løses gjennom forhandlinger og diplomatiske forsøk. Denne ideen om en militær løsning er uakseptabel.»

Hun nektet å kommentere da hun ble spurt om Washington hadde gitt Seoul klare forsikringer om at de ikke ville utføre et ensidig angrep. Hun la til, «Det er vår skjebne som står på spill. Ethvert alternativ som skal iverksettes på den koreanske halvøya kan ikke skje uten at vi er enige.»

Det er imidlertid ikke klart at Trump-administrasjonen har gitt Seoul noen vetorett over USAs militære planer. Det er ingen tvil om at Washington betrakter samtalene mellom Seoul og Pyongyang som en trussel mot politikken med «maksimalt press» mot Nord-Korea og en potensiell hindring for krigsforberedelsene. Ethvert forsøk på forsoning mellom Seoul og Pyongyang vil trolig ikke redusere USAs press for krig. I stedet vil noe slikt øke presset i den amerikanske ledelsen og deres militære og etterretningsapparat for å løse problemet ved hjelp av militær aggresjon.

Samtidig med USAs militære oppbygging, presenterte den amerikanske regjeringen onsdag en ny runde sanksjoner som har til hensikt å kvele Nord-Koreas økonomi. Disse siste sanksjonene var rettet mot ni selskaper, 16 personer og seks nordkoreanske skip. Blant de på sanksjonslisten var to handelsfirmaer i Kina.

Beijing reagerte med fiendtlighet mot de nye sanksjonene. «Kina motsetter seg ethvert land som bruker sine egne lover for å hevde jurisdiksjon over kinesiske selskaper eller enkeltpersoner [i Kina]» sa en talsmann for innenriksministeriet.

Den fortsatte faren for krig på den koreanske halvøya, som medfører trusselen om en atomkrig som kan kreve millioner av liv, fikk Bulletin of the Atomic Scientists til å flytte sin såkalte Dommedagsklokke, som de har opprettholdt siden 1947, 30 sekunder fremover i tid, til to minutter før midnatt. Dette er bare andre gang på mer enn 70 år at de har vurdert at trusselen er så stor.

De henviste også til Trump-administrasjonens trussel om å rive i stykker atomavtalen med Iran, og økende spenninger mellom USA og Russland, verdens to største atommakter. De satte også fokus på Trump-administrasjonens nye kjernefysiske planer, som har til hensikt å «øke antall typer atomvåpen og deres roller i amerikanske forsvarsplaner, og senke terskelen» for deres bruk.

Regjeringen og Pentagon har også nylig utstedt både en ny nasjonal sikkerhetsstrategi og en nasjonal forsvarsstrategi, som betyr et grunnleggende skifte i amerikansk strategi. De erstatter nå den 20 år gamle «globale krigen mot terror» med forberedelsene til konflikter mellom «stormakter» og verdenskrig, der det legges vekt på oppbyggingen av Washingtons kjernefysiske arsenal.