Tysk forsvarsminister åpner sikkerhetskonferansen i München med krigshissende tale

Tysklands forsvarsminister Ursula Von der Leyens (Kristelig-demokratisk union - CDU) åpningstale på den 54. München-sikkerhetskonferansen gjorde klart hva den innkommende tyske regjeringens sentrale oppgave vil være. En ny storkoalisjon ville akselerere og eskalere Tysklands retur til en aggressiv imperialistisk utenrikspolitikk, som von der Leyen og andre regjeringsrepresentanter allerede annonsert på sikkerhetskonferansen i 2014.

Von der Leyen minnet i begynnelsen av sin tale på at fire år tidligere, sammen med den tyske presidenten Joachim Gauck, og hans etterfølger og daværende utenriksminister, sosialdemokraten Frank-Walter Steinmeier, var meldingen at «Tyskland må ta mer ansvar for utenriks- og sikkerhetspolitiske anliggender.» Siden da har Tyskland deltatt i gjenopprustning i Øst-Europa og «i kampen mot Den islamske staten», «styrket tysk engasjement i ‘Resolute Support’-oppdraget i Afghanistan» og «stadig utvidet engasjementet i Mali», fortsatte hun.

Med koalisjonsavtalen mellom SPD og CDU/CSU har partene «tatt et nytt, uovertruffent skritt», la von der Leyen til. De har «bekreftet at flere budsjettressurser vil flyte i like store mengder til to prioriterte områder i de kommende fire årene: forsvarssektoren og utviklingspolitikken, og med det mener jeg NATOs mål og ODA-kvoten». Dette betyr at «Tyskland for første gang har forpliktet seg til en bindende ‘sammenhengende sikkerhetspakt’ i hard valuta.» Tyskland står ved «sine løfter i FN» og «sine avtaler i NATO».

Tysklands forpliktelse til NATOs 2-prosent-mål, som ble bekreftet både av von der Leyen i sin tale og av koalisjonsavtalen, setter scenen for en gjenopprustningsoffensiv som kun kan sammenlignes med gjenopprustningen av Hitlers Wehrmacht på 1930-tallet. Det vil medføre en økning av militærutgiftene på minst € 35 milliarder per år for de kommende årene.

«Som tysk forsvarsminister er dette et avgjørende veikart», bemerket von der Leyen. «For med det kan vi fortsette hærens snuoperasjon. Vi vil gi hæren sterkt personell. Vi vil fortsette å investere og modernisere. Og vi kan ambisiøst føre frem strategien for en digital hær.»

Von der Leys franske motpart Florence Parly, som talte kort deretter, slo an en lignende tone. «Robust europeisk forsvar begynner med tiltak på hjemmebane». Den franske presidenten Emmanuel Macron har derfor «besluttet å gi vårt forsvar alle de ressurser det trenger for å nå sine mål», og har annonsert at «Frankrikes mål er å bruke 2 prosent av BNP på militæret innen 2025.» I løpet av forrige uke presenterte hun «en lov for et militær-program, som foreslår tilsammen € 300 milliarder». Den tar sikte på å «øke vårt personell, igangsette nye våpenprogrammer og modernisere og fornye utstyr».

Von der Leyen og Parly etterlot ingen tvil om at Tyskland og Frankrike, til tross for to katastrofale verdenskriger, igjen forbereder seg på store militære konflikter. Foran hundrevis av høy-nivå representanter for politikk, militær og etterretningtjenester foreslo de en uavhengig europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk for å gjøre det mulig for Berlin og Paris å anvende militære virkemidler rundt om i verden i forfølgelsen av deres økonomiske og geostrategiske interesser.

Dette handler om «et Europa som kan vise mer militær tyngde. Og dermed kunne være mer selvstendig og ta mer ansvar – i siste instans også i NATO. Det er vår europeiske oppgave for fremtiden», erklærte von der Leyen. «Vi har startet. Vi har skapt en europeisk forsvarsunion. Vi har startet den politiske reisen for å etablere en ‘hær av europeere’. Den tysk-franske handlingsplanen, ‘Feuille de Route’, og det europeiske forsvarsfondet gir oss et sterkt moment.» Tyskland og Frankrike er nå «klare til å presse på framover med det felles-europeiske prosjektet».

Konkret betyr dette at styringsklassene på begge sider av Rhinen igjen er på krigsstien. Parly sa på et tidspunkt: «Det er ikke nok å forberede morgendagens krig. Vi må allerede tenke på krigen i overmorgen.» For sin del advarte von der Leyen om at «byggingen av kapasiteter og strukturer er en ting. Den generelle viljen til faktisk å anvende militærstyrke når omstendighetene krever det er en annen.»

Til tider tok von der Leyen til uttrykk som er kjent fra agitasjons-taler fra nazi-tiden. Det er «også tilfeller når vi må legge sterkt fokus på tøffe militære tiltak», blåste hun ut. For eksempel, i kampen mot Den islamske staten der «forsøk på forhandlinger ville ha vært meningsløst ... De forhandler ikke, de halshugger. Det vil bare bli seier i regionen hvis vi klarer å skape politisk og sosial stabilitet.»

Von der Leyen og styringsklassen ønsker en moderne koloni-politikk basert på bruk av hensynsløs militærmakt og en påfølgende okkupasjon og plyndring av de erobrede landene.

Det kan ikke være noen «transatlantisk arbeidsdeling der én er ansvarlig for den skarpe enden, og de andre tar vare på humanitære problemer og gjenoppbygging. Nei, alle er ansvarlige for begge sider av mynten», advarte von der Leyen. Spesielt europeerne må «tvinge hver nerve til å kunne stå for denne oppgaven». Europa må være «kapabel og politisk besluttsom» og «endelig komme opp i hastighet».

Von der Leyens tale må tas som en advarsel. En ny avtale av CDU/CSU/SPD-storkoalisjonen ville være den mest høyreorienterte tyske regjeringen siden nazi-regimets fall. Regjeringen vil starte et omfattende gjenopprustningsprogram, starte en ny runde sosialangrep og etablere en politistat for å undertrykke den voksende motstanden mot militarisme og krig.

Sozialistische Gleichheitspartei (SGP – Det sosialistiske likestillingspartiet) opponerer mot storkoalisjonens reaksjonære planer, som i utgangspunktet deles av alle parlamentspartiene, og krever nytt valg. SGP baserer seg på den voksende opposisjonen i befolkningen mot militarisme og krig. Ifølge Allensbach Security Report 2018, publisert for noen dager siden, har tilliten til hæren falt kraftig de siste årene – fra 53 prosent i 2011 til 45 prosent i januar 2018. I tillegg støtter bare 27 prosent av befolkningen høyere forsvarsutgifter.

Mens de globale utenrikspolitikk- og militær-elitene i München – mot befolkningens ønsker – presser på med sine planer for gjenopprustning og krig, intensiverer Sozialistische Gleichheitspartei og World Socialist Web Site sin kamp for byggingen av en internasjonal bevegelse mot kapitalisme, krig og diktatur. Den truende trusselen om en tredje verdenskrig kan bare stoppes av den uavhengige mobiliseringen av arbeiderklassen på grunnlag av et sosialistisk program.

Loading