USAs president Donald Trump har tatt et stort skritt i retning av å lansere en internasjonal handelskrig ved å pålegge en 25 prosent tollsats for import av stål og en 10 prosent tariff for aluminium.

Tiltakene minner om Smoot-Hawley-tariffen fra juni 1930, som spilte en betydelig rolle i de økonomiske og til slutt de militære konfliktene i det påfølgende tiåret. De ble kunngjort på torsdag på et hastig innkalt møte i Det hvite hus møte med 15 stål- og aluminiumsjefer.

Ved å pålegge en global takstøkning i stedet for selektive tiltak, tok Trump det strammeste alternativet som ble presentert for ham i en rapport fra handelsminister Wilbur Ross om tiltak å treffes under «nasjonal sikkerhet»-bestemmelser i lovgivning vedtatt i 1962.

De militære implikasjonene av beslutningen understrekes ikke bare av lovgivningen som anvendes for å påberope seg berettigelsen, men også av bemerkningene Trump kom med tidligere da han først kommenterte Ross-forslagene. Han sa i et møte med kongressmedlemmer i forrige måned at i en konflikt «vil vi ikke måtte kjøpe stål fra et land vi slåss med».

Tiltakene ble annonsert etter en intern kamp i administrasjonen der det ble rapportert at statssekretær Steven Mnuchin, direktøren for Det nasjonale økonomiske råd Gary Cohn og forsvarsminister James Mattis, blant andre, motsatte seg tiltaket.

Mens hovedfokus for retorikken som kommer fra Det hvite hus er rettet mot Kina – kunngjøringen gjort ble mens en representant for den kinesiske regjeringen var i Washington for å diskutere lettelse av handelsspenningene – vil tiltakene mest av alt påvirke USAs nominelt nærmeste allierte, inkludert Japan, Sør-Korea, EU og Canada.

Forrige måned sa Pentagonsjefen Mattis i et notat som svar på handelsdepartementets alternativer at han var bekymret for en global tilnærming, på grunn av «negativ innvirkning for våre viktigste allierte», og krevde mer «målrettede» tariffer.

Men Trump fortalte industrisjefene at han ikke ville ha noe land utelatt fra takstene, fordi hvis ett land ble unntatt, ville andre prøve å få tilsvarende behandling.

Trump sa at han ville undertegne tariffordren neste uke og tiltakene ville være på plass for en «lang tid».

Tiltakenes krigshissende karakter og deres brede nedslagsfelt ble understreket av Trumps kommentarer til industrisjefene. Han sa at folk hadde «ingen anelse om hvor dårlig vårt land har blitt behandlet av andre land», som hadde «ødelagt» USAs stål- og aluminiumsindustri. «Når det kommer til en tid der vårt land ikke kan lage aluminium og stål, da har du nesten ikke mye av et land,» la han til.

Disse kommentarene var ekko av en handelspolitisk rapport utgitt på onsdag som sa at administrasjonen var bekymret for at Verdenshandelsorganisasjonen (WTO), som administrerer globale handelsrelasjoner, ikke handlet som forutsett, og derfor «undergraver USAs evne til å handle i sin egen nasjonale interesse».

Trump-tiltakene fikk umiddelbar respons fra Europa. EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker anklaget Trump for å påberope seg nasjonal sikkerhet for å pålegge proteksjonistiske tiltak for å øke egen amerikansk innenlandsindustri.

For å understreke betydningen av tiltaket for bredere strategiske relasjoner, sa han: «EU har vært en nær sikkerhetsalliert av USA i flere tiår. Vi vil ikke sitte med hendene i fanget mens vår industri rammes av urettferdige tiltak som setter tusenvis av europeiske arbeidsplasser i fare.»

Han advarte om at EU ville treffe «mottiltak mot USA for å balansere situasjonen». Det har blitt rapportert at EU i påvente av stadig mer proteksjonistiske tiltak har utarbeidet en liste over amerikanske eksportprodukter som det kan gjengjeldes mot.

Kina forbereder også tiltak, med rapporter om at landet vurderer gjengjeldelse mot amerikansk eksport av soyabønner og sorghumkorn etter at Trump-administrasjonen i januar besluttet å pålegge bratte tariffer på vaskemaskiner og solcellepaneler.

Formannen for Japan Steel Information Center Tadaaki Yamaguchi, sa at politikken var «ugjennomtenkt og naiv». Han fortsatte: «Det vil uunngåelig invitere til gjengjeldelse fra Amerikas mest pålitelige allierte, og i siste instans skade USAs ikke-industrielle næringer.»

Eserg Prasad, tidligere økonom for Det internasjonale monetære fond (IMF) og nå økonomiprofessor ved Cornell University, sa at Trump-tiltakene «varsler en åpen krigserklæring mot store handelspartnere og undergraver det multilaterale handelssystemet». Dette kan føre til «en periode med åpne og aggressive handelsfientligheter med noen av USAs store handelspartnere» og undergraver WTOs regler, som USA var sentral for dannelsen av.

Selv om tiltakene har full støtte fra stål- og aluminiumindustrien og støttes av fagforeningene og deler av Det demokratiske partiet, er det uttalt opposisjon både fra Det republikanske partiet og industrigrupper som er avhengige av billigere import av stål og aluminium.

Rufus Yerxa, president i Det nasjonale utenrikshandelsrådet, sa: «Disse massive tariffhevingene vil øke kostnadene for mange sentrale amerikanske industrier – biler, maskiner, bygg og anlegg, energi og mange andre. Dette er store sektorer, og den negative effekten vil langt utveie eventuelle fordeler.»

Representanter for bilindustrien har advart om at tarifføkningene vil føre til høyere priser for forbrukerne.

Roy Hardy, president for Precision Metalforming Association, fortalte New York Times at takstene ville treffe «den amerikanske industrisektoren, og særlig nedstrøms amerikanske stål- og aluminiumforbrukende virksomheter», og at selskap som anvender stål ansetter mange ganger flere amerikanere enn stålindustrien.

I sine bemerkninger til Senatets finanskomité i går kommenterte Jerome Powell, styreformann for Federal Reserve, ikke direkte, men sa at tariffer var «ikke den beste tilnærmingen» for å håndtere handelsproblemer.

Frykt for implikasjonene av Trump-administrasjonens tiltak ble reflektert på Wall Street, der Dow Jones Industrial Average falt med 420 poeng – tredje påfølgende dag med 300+ poengfall – sammen med betydelige fall for andre indekser, som slettet nesten alle gevinster hittil dette året.

Som uttrykk for den voksende ustabiliteten i finanssystemet ble de to første tapsdagene denne uken utløst av frykt for stigende renter. Gårsdagens nedgang ser ut til å ha blitt utløst av andre bekymringer. Den ble ledsaget av forflytninger mot sikkerhet, med fall i avkastningen på 10-årige statsobligasjoner fordi investorer økte kjøpene av sikrere finansielle eiendeler.

Måten tariffbeslutningen ble kunngjort på uttrykte den enorme ustabiliteten i Trump-administrasjonen, som er ridd av det økende presset fra undersøkelsene om dens Russland-forbindelser. Ifølge rapporter var medlemmer av administrasjonen uvitende om hva som skulle finne sted, og bare en time før Trump gjorde sine bemerkninger sa et talsmann for Det hvite hus at det ikke var forventet noen kunngjøringer denne morgenen.

Imidlertid vil en enhver konklusjon om at disse tiltakene og deres vidtrekkende konsekvenser for geo-økonomiske og strategiske relasjoner helt enkelt er resultat av et kaotisk og konfliktfullt Trump-hvite-hus, være en fundamental feiltolkning av situasjonen. De er resultatet av den langvarige nedgangen i relasjonen mellom USA i forhold til sine gamle rivaler og nye utfordrere, som landet nå forsøker å reversere ved å slå ut mot både sine antatte fiender og sine angivelige allierte – med økonomiske og til slutt med militære tiltak.