Selv før Angela Merkel og hennes kabinett sverges inn på onsdag har Horst Seehofer (CDU – Den kristelig-sosiale union) bekreftet den nye regjeringens reaksjonære karakter. I Bild am Sonntag presenterte den utpekte innenriks- og hjemlandsministeren en «masterplan for mer konsekvente deportasjoner» og annonserte masseovervåkning og andre politistatstiltak.
Den aggressive tonen og de vidtrekkende planene gjør det klart at storkoalisjonen forbereder seg på brutal undertrykkelse av enhver opposisjon mot sin politikk for militarisme og sosiale innstamminger.
Seehofers planer for massedeportering av flyktninger går langt utover det som allerede er nevnt i koalisjonsavtalen. Spurt av Bild om hvordan han ville endre situasjonen siden kun 24.000 av de mer enn 200.000 innvandrerne som ble beordret å forlate ble deportert i 2017, kunngjorde CSU-lederen en samordnet plan for massedeportasjoner.
«Umiddelbart etter å ha overtatt embetet vil jeg innkalle alle ansatte og underordnede myndigheter for å utvikle en masterplan for raskere asylprosedyrer og mer konsekvente deportasjoner,» sa Seehofer og tilføyde: «Antallet repatrieringer må økes betraktelig.»
En grunnleggende innstramming av lovverket ville være nødvendig for disse planene, sa han. Flertallet av de 200.000 innvandrerne som er pliktige til å forlate landet er personer som fortsatt har opphold etter lovlige eller humanitære grunner og deportasjon av dem er derfor forbudt ved lov.
Ifølge regjeringen var omtrent halvparten av de som var forpliktet til å forlate landet ved utgangen av 2016 ikke flyktninger eller asylsøkere, men snarere folk med visum som var utløpt eller med ekteskap med tyske statsborgere som var avsluttet. Ifølge ProAsyl 2017 var det av resten bare en tredjedel, dvs. ca. 30.000 mennesker, som ikke hadde tillatelse til å forbli i landet, dvs. de måtte forlate landet middelbart. Det antallet er svært nært 24.000, m.a.o. det antall som faktisk er utvist.
Hvis Seehofer krever en betydelig økning av deporteringene betyr det at han planlegger intet mindre enn å deportere flyktninger en masse (o. anm.: fransk for ‘rund baut’) som har midlertidig rett til å forbli eller til og med har bosatt-status, i mange tilfeller fordi de er i fare i hjemlandet. Den bayerske delstatsregjeringen som var ledet av Seehofer ligger allerede over alle de andre delstatene for antall deporteringer til Afghanistan i år. Juridiske hindringer elimineres systematisk ved for eksempel en udiskriminert klassifisering og utvisning av flyktninger som ikke umiddelbart kan presentere alle sine papirer som «sta identitets-nektere». Dette vil nå bli omfattende utvidet.
I tillegg annonserte Seehofer at bestemmelsen i koalisjonsavtalen om å skape interneringsleire for flyktninger ville bli gjennomført innen få måneder. «Det må ikke ta et år eller mer,» sa ministeren. I slike leirer holdes flyktninger innestengt inntil beslutningen for asylsøknaden er truffet. De er utestengt fra samfunnet og fratatt grunnleggende rettigheter.
Disse brutale tiltakene mot de svakeste i samfunnet er et angrep på alle arbeidere. Hvis folk blir internert og deportert uten å være anklaget for noe, setter dette en presedent som går imot alles grunnleggende demokratiske rettigheter.
Seehofer etterlater ingen tvil om det. Han ønsker å etablere en «sterk stat» på tvers av Tyskland, slik den eksisterer i Bayern. For dette formålet ønsker han å sette opp «effektiv video-overvåkning» på alle «hot-spots» i hele Tyskland, som vil utgjøre en systematisk overvåkning av hele befolkningen.
Han annonserte også ansettelsen av 7.500 nye føderale politibetjenter og en «nulltoleranse»-politikk. En slik nulltoleransestrategi betyr en massiv økning av politikontroller og et tilslag mot trivielle lovbrudd. Strategien ble berømt da New Yorks høyreorienterte borgermester Rudolph Giuliani skapte strukturene for en politistat i storbyen.
Seehofers løfte om å skape bayerske forhold i hele Tyskland er en alvorlig advarsel i denne forbindelse. Under hans regjering innførte Bayern i juli i fjor den mest vidtrekkende sikkerhetsloven i tysk historie. Blant annet inkluderer den muligheten til å fengsle mistenkte på ubestemt tid.
En person som ikke har begått noen forbrytelse kan bli fengslet for livet etter en dommers skjønn; det er nok at det er en «konkret sannsynlighet» for en forbrytelse som følge av personens oppførsel. Dette er intet mindre enn den «beskyttende forvaringen» nazistene introduserte i 1933, som titusenvis av ledere av arbeiderbevegelsen ble offer for innen få måneder.
Beslutningen om å velge Seehofer til innenriksminister, og om å utvide hans departement blant annet til å inkludere ordet «Hjemland» (tysk: Heimat) i tittelen, var fra begynnelsen av storkoalisjonens bevisste beslutning. CSU-lederen er kjent som en hardhaus i innenriks- og flyktningepolitikken, og søker å skape en politistat som er uten presedens i tysk historie. Intervjuet i Bild forteller hvor raskt og aggressivt han vil implementere denne politikken.
Seehofers vidtrekkende planer illustrerer storkoalisjonens karakter. De to partiene som tapte det siste valget og som ikke har noen demokratisk legitimitet, danner en koalisjon som vil forfølge et ekstremt høyreorientert program for gjenopprustning, militarisme og sosiale nedskjæringer.
Under forhold der denne politikken møter utbredt avvisning i arbeiderklassen, styrker regjeringen politiet, opphever demokratiske rettigheter og angriper de svakeste i samfunnet for å undertrykke enhver motstand.