Storbritannia søker internasjonal støtte for tiltak mot Russland

Av Chris Marsden
14 March 2018

Storbritannias statsminister Theresa May og utenriksminister Boris Johnson tilbrakte gårsdagen på søken etter støtte for internasjonal handling mot Russland.

Den diplomatiske offensiven etterfulgte Mays erklæring på mandag om et ultimatum, som utløp ved midnatt i går, for Moskvas redegjøring for bruken av nervegiften Novichok i et forsøkt drap på dobbeltagenten Sergeij Skripal i Salisbury.

Mays uttalelser er et spill med høy innsats for å snu tidevannet internasjonalt mot en intensivert konflikt med Russland, opp til og inkludert militærkonfrontasjon. Hennes handlinger må ha blitt koordinert med ledende figurer i det amerikanske militæret og etterretningstjenestene.

En slående bekreftelse kom da Johnson på tirsdag begynte med henvisning til USAs utenriksminister Rex Tillersons erklæring om at angrepet på Sergeij og Julia Skripal «åpenbart kom fra Russland» og ville få konsekvenser. Dette var en sterkere uttalelse enn Mays offisielle linje om at Kreml-involvering var «høyst sannsynlig».

Timer senere annonserte Trump at Tillerson hadde blitt sparket og erstattet av CIA-direktøren Mike Pompeo. Tillersons siste handling var å gi stemme til sine bekymringer over Russlands «foruroligende oppførsel og handlinger».

Trump sa etterpå at han ville snakke med May og la til at «det høres for meg ut som de tror at det var Russland». Han ville «selvfølgelig ta det funnet som et faktum», og tilføyde advarselen: «Hvis vi får klare fakta vil vi fordømme Russland, eller hvem det nå måtte være.»

Johnson siterte en liste over verdensledere som har reagert positivt på Storbritannias krigerske ultimatum: den franske presidenten Emmanuel Macron og utenriksministeren Jean-Yves Le Drian, NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, Europa-parlamentets president Guy Verhofstadt og visepresidenten for EU-kommisjonen Frans Timmermans.

Macron snakket med May på telefon mandag kveld og tilbød full støtte og lovet å «samordne tett» med Storbritannias omforente svar. Verhofstadt, EU-parlamentets Brexit-koordinator, oppfordret EU-ledere om å bli enige om «motforanstaltninger» mot Russland ved et EU-toppmøte neste uke, og erklærte at angrepet hadde funnet sted på det som «fortsatt er europeisk grunn ... Vi trenger et felles europeisk svar på denne uhyrligheten.»

Tysklands kansler Angela Merkel kom imidlertid ikke med noe personlig uttalelse, og hennes kontor utstedte bare et støttende offisielt svar utpå kvelden. Merkel «fordømte angrepet på sterkest mulige måte og forsikret at hun tok den britiske regjeringens vurdering av saken om russisk involvering ekstremt alvorlig», sa uttalelsen. «Det er opp til Russland å gi raskt svar på den britiske regjeringens berettigede spørsmål, og overholde anmodningen om fullstendige og prompte opplysninger om det kjemiske våpenprogrammet til Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW).»

Tyskland har omfattende økonomiske bånd til Russland og har motsatt seg noen eskalering av sanksjoner, særlig gitt Trumps trusler om handelskrigstiltak. Mens May på mandag ga sin parlamentariske redegjørelse ble Merkel spurt av journalister som dekket hennes storkoalisjon med sosialdemokratene, om å kommentere forholdet til Russland. Hun forklarte at avtrappingen av russiske sanksjoner kan bli «diskutert» om det var «kvalitative fremskritt» i Øst-Ukraina.

Hittil har ingen EU-medlemsland forpliktet seg til ytterligere sanksjoner mot Russland om May skulle erklære at den russiske staten har handlet ulovlig på britisk grunn. Det er utbredte spekulasjoner om at det beste resultatet – gitt Brexit og splittelser i Europa om hvordan man best kan forholde seg til Russland – ville være en avtale om å opprettholde eksisterende sanksjoner.

NATO-støtte kompliseres ikke bare av usikkerheten om hvordan Trump vil reagere, men også av Tyrkia, som i de senere månedene har fremstått som en sentral russisk alliert i den syriske konflikten.

Imidlertid antydet medierapporter at Storbritannia søker NATO-hjelp i henhold til Artikkel 5 i traktaten om felles forsvar. Dette tvang Mays boligminister Dominic Raab til å insistere på at hun «hadde valgt sine ord med omhu» ved å henvise til «ulovlig bruk av makt, som har en annen betydning i folkeretten enn et væpnet angrep».

Mange andre utveier har blitt foreslått for et mulig britisk svar, inkludert utvisning av diplomater og ikke-deltakelse i det kommende fotball-VM i Russland. Men Syria, og oppstramming av internasjonal besluttsomhet om militærkonfrontasjon, spesielt i Europa, er et sentralt mål for Mays politiske spill.

Porton Downs «identifiering» av nervegiften Novichok er ikke bare for å peke ut Russland som skyldig part – giften ble først utviklet av Sovjetunionen – men for å øke muligheten for internasjonal handling mot Moskva, for en krigsforbrytelse som involverer kjemiske våpen.

Storbritannia har vært i diskusjon med OPCW siden Mays tale. OPWCs direktør Ahmet Üzümcü åpnet et møte for sitt beslutningsråd i går, som dekker 192 medlemsland, der han beskrev «bruk av en nervegift i Storbritannia og Nord-Irland» som «en alvorlig bekymring ... Den som finnes ansvarlig for denne bruken må stilles til ansvar for sine handlinger.»

Det er mulig at Storbritannia vil be om en OPCW-undersøkelse av Russland, som en alternativ måte for å søke internasjonal støtte. Johnson sa tirsdag at hvis Russland kom frem med «en overbevisende forklaring, da vil vi selvsagt se en fullstendig fremlegging for Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen i Haag.»

Russlands ambassadør til OPCW Alexander Shulgin, anklaget Storbritannia for å komme med «ubegrunnede anklager», for å «pumpe opp hysteri» og for brudd på internasjonale protokoller. Shulgin avviste Mays ultimatum og oppfordret om å komme tilbake til «kjemikaliekonvensjonens rettsområde». OPCW-reglene fastlegger et 10-dagers-tidsvindu for Russland til å svare på britiske beskyldninger om et kjemisk angrep, forklarte Shulgin. «I denne forbindelse er ultimatumkravene om umiddelbar informasjon absolutt uakseptable.»

Russlands utenriksminister Sergeij Lavrov sa at Moskva hadde bedt om tilgang til stoffet som ble brukt i Salisbury for å utføre sine egne prøver, men at Storbritannias avvisning kunne være i strid med kjemikalievåpenkonvensjonen. «Russland er ikke ansvarlig,» sa han. «Russland er klar til å samarbeide i samsvar med konvensjonen om å forby kjemiske våpen dersom Storbritannia vil nedlate seg til å oppfylle sine forpliktelser i henhold til samme konvensjon.»

Den russiske utenriksdepartementet innkalte Storbritannias ambassadør Laurie Bristow til Moskva for samtaler med Vladimir Titov, første-viseminister for utenrikssaker.

Ellers foreslo Nikolay Kovalev, en tidligere direktør for Russlands føderale sikkerhetstjeneste FSB, at britiske etterretningstjenester var involvert i forsøket på Skripals liv.

De eneste nyttehaverne av Skripals forgiftning var USA og Storbritannia, understreket han. Avhoppere «er fullstendig overvåket ... de hemmelige tjenestene overvåker dem, de vet hvor de befinner seg og deres planer. Og så skjer slike hendelser på rekke og rad.»

Britene «beskylder den ene eller den andre forræderen etter å ha utnyttet ham i størst mulig grad, for så å si at russerne gjorde det».

Novichok nervegifter «ble lagret i tidligere sovjetrepublikker – beklager, men ukrainsk involvering kan ikke utelukkes», sa han. General Vladimir Mikhailov, en tidligere høytstående FSB-offiser, fortalte RIA Novosti at MI6 «kunne ha syntetisert giften for å bruke den til politiske formål.»

Innenriksminister Amber Rudd omfavnet et initiativ ledet av Blair-isten Yvette Cooper, Labour-sjef for parlamentets innenrikskomité, som skrev til Rudd og ba om en granskning av 14 russiske dødsfall i Storbritannia, som politiet ikke har behandlet som mistenkelige.

Metropolitan-politiets kontraterror-kommando kunngjorde at de gransket dødsfallet til 68-år-gamle Nikolai Glushkov, en nær venn av den avdøde oligarken og Putin-motstanderen Boris Berezovsky.

Glushkov ble funnet død i sitt hjem i London mandag kveld. Politiet sa at kontraterror-kommando-enheten var involvert «som en forholdsregel på grunn av omgang mannen antas å ha hatt» og at det ikke var noen bevis på en sammenheng med hendelsene i Salisbury.