New York Times refser Trump for utilstrekkelig aggresjon mot Russland

Dagen etter at Trump-administrasjonen innførte sin mest straffende serie av sanksjoner mot Russland til dags dato, meldte New York Times seg på med en redaksjonell leder med tittelen «Endelig har Trump noe dårlig å si om Russland ... Og, ikke overraskende, er det fortsatt for lite.»

En kunngjøring fra finansdepartementet torsdag avdekket en rekke straffeforanstaltninger mot 19 russiske individer og fem organisasjoner, inkludert landets to viktigste etterretningstjenester, Den føderale sikkerhetstjenesten FSB, og Russlands militære etterretningsapparat GRU.

I uttalelsen siteres de uberettigede påstandene om Russlands «forsøk på innblandinger i amerikanske valg», i hovedsak henvisning til de samme personene og entitetene som påtales av spesialetterforsker Robert Mueller, med noen tilføyelser.

Den russiske «innblandings»-kampanjen har vært i fokus for Times siden før presidentvalget i 2016. Avisen har behandlet påstandene fra amerikanske etterretningstjenester og -operativer som uomtvistelige fakta, forstørret de bittesmå aktivitetene i en ‘fly-by-night’-operasjon i Moskva som plasserte innhold på sosial-medier til en fullskala krig mot «amerikansk demokrati» og til et forsøk på å «så uenighet» i det som angivelig var et ellers såre fornøyd og forent amerikansk samfunn.

I tillegg til de oppblåste anklagene om valginnblanding siterte finansdepartementet et nytt, og betydelig mer faretruende påskudd for pålegget av sanksjoner. Det hevdet at Russland hadde utført cyberangrep rettet mot «flere amerikanske kritiske infrastruktursektorer, inkludert energi, kjernekraft, kommersielle anlegg, vann, luftfart og kritiske industrisektorer».

Ingen bevis har blitt presentert for å understøtte disse påstandene, men gitt de siste amerikanske sikkerhetsdokumentene som endrer amerikansk politikk til å inkludere cyberangrep som begrunnelse for gjengjeldelse med atomvåpen, er anklagen et dødsens alvorlig anliggende.

I tandem med sanksjonene sluttet Trump seg sammen med regjeringsoverhodene i Storbritannia, Tyskland og Frankrike i utstedelsen av en fellesuttalelse som tiltalte Russland for angivelig ansvar for et nervegassangrep i Storbritannia, som har fått en tidligere russisk etterretningsoffiser og hans datter innlagt på sykehus. Nok en gang blir det ikke fremlagt noe bevis overhode for å underbygge den russiske regjeringens ansvar, som selv har benektet noen involvering og har krevd – til ingen nytte – at den britiske regjeringen utleverer prøver av stoffet som angivelig ble brukt i angrepet.

Sanksjonene og uttalelsen har produsert den mest spente konfrontasjonen mellom Moskva og vestmaktene siden høyden av Den kalde krigen. Utgitt i sammenheng med militære konfrontasjoner i Syria og en stadig mer spent militær situasjon i Øst-Europa, har de økt trusselen betydelig for en katastrofal konfrontasjon mellom verdens største atommakter.

Men for redaksjonsrådet i Times går ikke disse provoserende tiltakene på langt nær langt nok.

«Selv om slike tiltak er oppmuntrende, ville bare en mer robust, enhetlig respons fra USA og dets NATO-allierte forhindre president Vladimir Putin fra å utvide sitt mønster av heslig oppførsel,» sier den redaksjonelle lederen.

«Straffene må gå lenger», krever Times. Avisen refser Trump for å ikke å ha levert en mer krigersk uttalelse på torsdag, og kontrasterer ham ugunstig med sin høyreorienterte og provokative FN-ambassadør Nikki Haley. Hun erklærte det påståtte angrepet på den tidligere russiske spionen i Storbritannia som et «definerende øyeblikk» og krevde tiltak for å «stille Russland til ansvar». Avisen hyllet også den nasjonale sikkerhetsrådgiveren general H.R. McMaster, som det rapporteres at Trump skal sparke, for å anklage Russland for å være «medansvarlig for Assads grusomheter» i Syria.

Times-lederen fortsetter med å kritisere fellesuttalelsen fra de fire NATO-stormaktene for «å si ingenting om felles handling». Den fordømmer til og med den britiske statsministeren Theresa May, som beordret utvisning av 23 russiske diplomater fra London sammen med en rekke andre tiltak, og sier at «hun ikke gikk langt nok».

All denne krigshissingen er basert på løgner og hykleri. Times-redaktørene er opprørt over Russlands «innblanding i USAs valg» ved hjelp av en skarve tilstedeværelse på sosial-medier, og den påståtte hackingen av Den demokratiske nasjonalkomitéens e-postkontoer.

Men de har ingen innvendinger mot Washingtons engros-«innblanding», med anvendelse av milliarder for å rigge valg, skape partier, finansiere kandidater og spre propaganda for å forme regjeringer i den tidligere sovjet-blokken – og faktisk i land rundt om i hele verden – for å tjene amerikanske interesser. De tar ingen notis av den massive «hacking»-operasjonen utført av den amerikanske regjeringen og dets etterretningsorganer, anført av Det nasjonale sikkerhetsbyrået (NSA) – som ble avslørt for å ha hacket til og med mobiltelefonene til den tyske kansleren Angela Merkel og den tidligere brasilianske presidenten Dilma Rousseff.

Hva angår «grusomheter i Syria» har Times ledet resten av mediene i et «menneskerettighets»-ramaskrik over sivile tap som følge av den brutale russiskstøttede syriske regjeringens beleiring av Damaskus-forstaden Øst-Ghouta, mens de stort sett holdt tett om massakrene på tusenvis av sivile av amerikanske luftangrep og artilleribombardement i den syriske byen Raqqa og den irakske byen Mosul – begge redusert til ruiner.

Times sitt perspektiv styres av James Bennet, redaktør for siden med redaksjonelle lederartikler. Han er en stats-tilknyttet figur, med en bror som er en høyreorientert demokratisk senator fra New Mexico, og med en far som var offisiell representant for utenriksdepartementet som leder for Byrået for internasjonal utvikling (AID) – et redskap for CIA-provokasjoner i land rundt om i verden.

Avisens reaksjon på de siste spenningene med Russland samsvarer i stor grad med posisjonene til ledende figurer i Det demokratiske partiet. Senatets minoritetsleder Chuck Schumer avviste Trump-administrasjonens sanksjoner på torsdag, og erklærte at de «var ikke nok». Senator Mark Warner fra Virginia, rangert demokrat i Senatets etterretningsutvalg, sa at tiltakene bare var «et første skritt» og forlangte å vite «hvorfor det har tatt administrasjonen så lang tid å utforme disse sanksjonene».

Det demokratiske partiet har ikke konsentrert sitt skyts mot Trump basert på hans angrep mot innvandrere, angrep på demokratiske rettigheter og den høyreorienterte sosiale og økonomiske politikken som er sentrert på skattekutt for foretakene og de rike og ødeleggelsen av sosiale rettigheter for arbeiderklassen. Snarere har partiet tjent som den politiske talsmannen for deler av militær-etterretningsapparatet som motsetter seg enhver opphevelse av den sterkt antirussiske politikken som ble anlagt under Obama-administrasjonen. Med forsøket på å underordne all motstand mot Trump til denne høyreorienterte militaristiske agendaen, fremmer demokratene ikke bare krig, men også undertrykkelse og kriminalisering av all folkelig opposisjon mot Amerikas styrende kapitalistiske etablissement.

Hva angår Times er alle deres overdrivelser om «russisk aggresjon», syriske «grusomheter» og Putins «heslige oppførsel» ikke forankret i noe forsvar for demokrati, menneskerettigheter eller moral, men i de geostrategiske interessene til amerikansk imperialisme. Russland står som et hinder for pådrivet for å pålegge amerikansk hegemoni med militære midler over Midtøsten, Øst-Europa og den bredere eurasiske landmassen.

Ved å fremme antirussisk hysteri spiller Times en kritisk rolle i bestrebelsene for å innrette den offentlige opinionen på forberedelser for en krig som truer menneskehetens overlevelse.

Loading