EU melder seg på Storbritannias hausing av antiRussland-kampanjen

Et møte med 28 europeiske utenriksministre i går lovet «ubetinget solidaritet» med Storbritannia i fordømmelsen av den «hensynsløse og ulovlige» forgiftningen av dobbeltagenten Sergeij Skripal og hans datter Julia den 4. mars i Salisbury.

Storbritannia har erklært at Kreml og Russlands president Vladimir Putin «høyst sannsynlig» er ansvarlig for Salisbury-angrepet. Hele saken henger på den ubeviste påstanden om at de to Skripal ble angrepet med en «Novitsjok»-nervegift «utviklet» i det tidligere Sovjetunionen.

En uttalelse utstedt av de 28 EU-utenriksministrene benyttet de samme nøye formulerte setningene introdusert av det britiske Foreign Office og gjentatt ad nauseam av alle medier og det politiske etablissementet. De tok «ekstremt alvorlig» «den britiske regjeringens vurdering» om at det var «høyst sannsynlig» at Russland var skyldig i angrepet som var med en nervegift «av en type utviklet av Russland».

EU-utenriksministrene aksepterte eksistensen av et program Russland benekter at engang eksisterer. De oppfordret Kreml til å «gi umiddelbar, hel og fullstendig deklarering av sitt Novitsjok-program» til Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW).

Men, mens uttalelsen støtter Storbritannias holdning avholdt den seg fra å skylde direkte på Russland, hvilket gjenspeiler splittelser innen EU over relasjoner til Russland.

Før EU-møtet sa den østerriksks utenriksministeren Karin Kneissl, som representerer den høyreorientete Østerrikske-folkeparti/Frihetsparti-koalisjonen, at det var for tidlig for anklager mot Moskva før en undersøkelse hadde konkludert. «Etter vår oppfatning er det først nødvendig å gjennomføre en ekspertundersøkelse for å etablere et fullstendig bilde av hendelsene før det blir uttalt anklager, idéer og beslutninger,» sa Kneissl.

Det tok elleve dager og en god del armvridning for den italiensk statsministeren Paolo Gentiloni til endelig å støtte Storbritannias statsminister Theresa Mays identifisering av Russland som «skyldig» for Skripal-forgiftningen. Videre ser Demokrat-regjeringens ut til å måtte vike plass for en koalisjon som muligens kan omfatte Fem-stjerner-bevegelsen og Liga, tidligere Lega norte – som begge er vennlig innstilt til Putin-administrasjonen.

Selv Storbritannias mest uttalte støttespillere Tyskland og Frankrike er motvillige til å gå så langt som Storbritannia ønsker i sin antirussiske offensiv.

Skripal-affæren har blitt brukt av Storbritannia og mektige stemmer i USAs politiske og militære etablissement for å presse de to vesentlige europeiske statene unna Russland.

Men, å bryte relasjonene til Moskva akkurat når Putin har vunnet ytterligere seks år i embetet, ville gå på tvers av vesentlige politiske og kommersielle interesser.

På EU-møtet oppfordret den polsk utenriksministeren Konrad Szymanski Tyskland til å kansellere byggingen av Nord-Stream-2-rørledningen som legges for å transportere russisk gass til Tyskland og Europa. Tyskland nektet å diskutere en annullering av privatsektorprosjektet på $ 11 milliarder.

Splittelser over hvordan å respondere til Russland er tydelige i Tysklands mange motstridende uttalelser.

Den nye sosialdemokratiske utenriksministeren Heiko Maas oppfordret til støtte for Storbritannia, og sa at «det er ingen annen plausibel forklaring enn at det er et medansvar fra den russiske siden». Forhenværende utenriksminister Sigmar Gabriel, som Maas erstattet, støttet derimot i går en heving av sanksjonene mot Russland og tok opp Putins tilbud om å tillate FN-fredsbevarende styrker til Ukraina. I forrige uke uttalte han om Skripal-forgiftningen: «Enhver er uskyldig til det motsatte er bevist», og erklærte at påstandene mot Russland var «uforskammede anklager» og «konspirasjonsteorier».

Maas selv beskrev allikevel Russland som en «vanskelig partner».

Kansler Angela Merkel gratulerte Putin etter hans gjenvalg, mens hun vagt kalte for «bærekraftige løsninger» for internasjonale utfordringer.

Som kontrast til dette oppfordret den franske presidenten Emmanuel Macron Putin til å «kaste lys over ansvaret for det uakseptable angrepet» i Salisbury og oppfordret Moskva til å «gjenopprette stram kontroll over ethvert program som ikke er blitt deklarert» for OPCW.

Macron vil likevel lede en stor forretningsdelegasjon til St Petersburg i mai, og vil avholde møter med Putin i Moskva.

Til tross for disse forskjellene mellom europeiske stater, og innen Europas stater, går det generelle forløpet i retning en stadig mer krigersk antirussisk positur.

Da han inntok embetet etter valget på søndag sa Putin til reportere at Russland «ikke har noe slags» våpen som et Novitsjok. «Det er fullstendig vrøvl, søppel, nonsens, at noen i Russland ville tillate seg å gjøre en slik ting før valget og fotball-VM,» sa han og tilføyde: «Vi har destruert alle våre kjemiske arsenaler under kontroll av internasjonale observatører.»

Hvis den anvendte giften hadde vært av «militær klasse», «ville mennesker ha dødd umiddelbart ... Vi er beredt til samarbeid og bekjentgjorde det umiddelbart ... men viljen fra den andre siden er nødvendig for det. Så langt ser vi ingen.»

En uttalelse utstedt fra presidentens talsmann Dmitry Peskov for å sammenfalle med EU-møtet erklærte: «Før eller senere vil disse ubegrunnede påstandene måtte besvares: enten understøttet av relevante bevis eller det må unnskyldninger til.»

Johnsons svar på vegne av den britiske regjeringen har vært å hause opp retorikken og å polere sine tidligere påstander.

På BBC-fjernsyns Andrew Marr Show på søndag, og i en senere skriftlig uttalelse, hevdet Johnson: «Vi har informasjon som indikerer at Russland i løpet av det siste tiåret har forsket på måter å levere nervegifter sannsynligvis for drap. Og en del av dette programmet har medført produksjon og lagring av mengder av Novitsjok. Dette er et brudd på CWC (Kjemivåpenkonvensjonen).»

Tidligere britiske ambassadør Craig Murray utfordret Johnson og kalte ham en løgner. Hvis den britiske regjeringen var i besittelse av slik informasjon fra sine etterretningstjenester MI5, MI6 eller GCHQ, ville de være under juridisk forpliktelse til å rapportere dette til OPCW. Kilden må derfor være upålitelig.

Johnsons påstand refererte også til en uspesifisert tid «i løpet av det siste tiåret», som Murray påpekt var «kronglete ord for å formidle et inntrykk av noe vi har kjent til et tiår, mens uttalelsen i virkeligheten ikke sier dette i det hele tatt.»

«Vi bør være svært skeptisk til denne plutselige nye opplysningen som Boris Johnson har produsert ut av en hatt,» skrev Murray, gitt at «den britiske ambassadøren Sir Geoffrey Adams i fjor helhjertet gratulerte OPCW for sluttføringen av destruksjonen av Russlands kjemivåpenlagre, uten så mye som en antydning eller reservasjon om at Russland kunne ha ikke-deklarerte eller hemmelige arsenaler.»

Til hver eksponering av en løgn reagerer mediene med flere ubegrunnede påstander.

Rupert Murdochs Sky News kunngjorde i går en «eksklusiv»-nyhet som nå hevder at nervegift ble administrert som en gass gjennom ventilasjonssystemet i Sergeij Skripals bil – hvilket kategorisk motsier tidligere rapporter om funn av et «hvitt pulver» uforvarende brakt inn i landet av Julia Skripal.

Murdochs avis Sun hevdet at Julia, så vel som å arbeide ved den amerikanske ambassaden i Moskva, hadde et forhold til en uidentifisert «høyt rangert» russiske etterretningsagent «som sies å tilhøre Vladimir Putins etterretningsnettverk». Agentens mor sies å være en enda mer «høyt rangert» agent som «kan ha planlagt gassangrepet med Novitsjok».

Så ille er den konstante opphopingen av motstridende påstander, plott-vridninger og løgner at Financial Times i går følte seg forpliktet til å legge ut en sen-kvelds-artikkel, «Ubesvarte spørsmål om forgiftningen av Sergeij Skripal.»

I oppslaget står det: «To uker etter angrepet, har veldig få detaljer fra undersøkelsen blitt utgitt.»

Dette er en underdrivelse. Jo lenger Skripal-saken går, desto mindre synes å være kjent om hva som faktisk skjedde. Kun ubegrunnede påstander mot Russland utstedes av Storbritannias regjering, som ukritisk blir gulpet opp og forsterket av logrende medier og Storbritannias imperialistiske allierte i USA og Europa.

Men hver dag vokser kravene større for «avgjørende» tiltak og handling mot Russland. Og uunngåelig slår oppropene om diplomatiske tiltak, sanksjoner og lignende over til diskusjoner om mulige militære konfrontasjoner med Russland – fremfor alt i Syria.

Loading