USA beredt til lansering av handelstiltak mot Kina

Av Nick Beams
22 March 2018

Trump-administrasjonen er klar for, muligens i ettermiddag, å annonsere tarifftiltak rettet mot Kina, som sikter på å motvirke det som hevdes å være ulovligheter mht. teknologioverføringer og statsstøtte til selskaper som konkurrerer med amerikanske hi-tech-foretak.

Den amerikanske handelsrepresentanten Robert Lighthizer skisserte planens brede konturer i vitnesbyrd for Kongressens ‘House Ways and Means Committee’ i går. Lighthizer vil adressere Senatet i dag. Ifølge Wall Street Journal vil tiltakene da bli annonsert. Faktisk implementering vil følge etter samråd med amerikanske business-grupper.

Tarifftiltakene har vært gjenstand for en månedslang diskusjon innen administrasjonen. Trump bestilte en granskning av kinesisk handelspraksis i henhold til Artikkel 301 i Handelsloven fra 1974, allerede i fjor. Loven sier at presidenten har mandat til å treffe tiltak mot enhver skade påført amerikanske virksomheter.

I sin skriftlige uttalelse sa Lighthizer at det skulle treffes tiltak utenfor rammen av WTO, Verdenshandelsorganisasjonen, fordi den «har vist seg å være helt utilstrekkelig til å håndtere Kinas versjon av en statsdominert økonomi som avviser markedsprinsipper».

«Vår oppfatning er at vi har et svært alvorlig problem ved å miste vår intellektuelle eiendom, som egentlig er den største enkeltfordelen for den amerikanske økonomien,» sa Lighthizer. Denne fordelen blir tapt til Kina på en måte som ikke reflekterte økonomiske grunnlagsdata.

Administrasjonen hevder at ved å kreve at amerikanske selskaper i Kina må danne ‘joint ventures’, presser Beijing dem til å overføre viktig teknologi til sine kinesiske partnere. Den hevder også at den kinesiske regjeringen subsidierer bedrifter som søker å konkurrere med amerikanske rivaler om høyteknologiske produkter, inkludert halvledere (data chips), kunstig intelligens (AI) og robotteknologi.

Lighthizers kontor har hevdet at skaden for amerikanske selskaper fra såkalt tvungen teknologioverføring er på $ 30 milliarder per år.

Med tanke på den mulige effekten av tolltakster for amerikanske selskap og forbrukere mht. økte priser, sa Lighthizer at hans kontor hadde utviklet en «algoritme» som ville «sette maksimalt trykk på Kina og minimalt trykk på amerikanske forbrukere».

Med referanse til det amerikanske handelsunderskuddet på $ 375 milliarder, sa han: «Vi tror at det kanskje er det viktigste som vil ha blitt gjort på lang tid når det gjelder å re-balansere handelen med Kina.»

USA ønsket ikke en handelskrig, men «virkeligheten er den at hvis du er på en kurs som ikke er bærekraftig, da må du gjøre noe for å forandre den.»

US Treasury Secretary (finansminister) Steven Mnuchin artikulert også den stadig mer aggressive stemningen i Det hvite hus tidligere denne uken. Han talte ved avslutningen av et G20-finansministermøte i Argentina, som ble overskygget av de foreslåtte amerikanske tariffene på stål og aluminium og de forestående trekkene mot Kina.

Mnuchin forsikret at de amerikanske tiltakene ikke handlet om proteksjonisme, men gjaldt urettferdig handelspraksis. «Vi må være beredt til å handle i amerikanske interesse for å forsvare fri, rettferdig og gjensidig handel.» Mens det var risiko for gjengjeldelse, så «er vi ikke redd for å komme inn i en handelskrig».

Stål- og aluminium-tarifftiltakene trer i kraft fra fredag. EU har klamret for å få et unntak, der Cecilia Malmström, som ledende EU-forhandler, var i samtaler med amerikanske tjenestemenn i Washington denne uken.

USA rapporteres å ha tilbudt innrømmelser, forutsatt at EU støtter USAs tiltak mot overkapasitet i stål, samt tiltakene mot Kina over immaterielle rettigheter.

I sine bemerkninger tilbød Lighthizer en konsesjon til EU, som indikerte at EU ikke ville møte umiddelbare takster på stål og aluminium mens forhandlinger fant sted om mulige unntak. Dette er et klart tegn på at administrasjonen ser etter støtte for sine tiltak mot Kina.

EU vil gi sitt svar på et ledermøte i Brüssel i dag etter å ha publisert et 10-siders dokument som lister opp mulige takster for amerikansk eksport om stål- og aluminiumstariffene opprettholdes.

Dybden av konflikten ble antydet av en ikke-navngitt finansminister for euro-sonen, som ble sitert av Financial Times. Ministeren sa at Trump visste hva han gjorde og ønsket å «sette fingeren i Europas sår», og «vi må vise at vi er sterke ... ellers er det ingen grunn til Europa lenger.»

Den republikanske formannen for ‘Ways and Means’-komitéen Kevin Bradys respons til de foreslåtte tiltakene mot Kina, gjenspeiler synspunkter i store deler av amerikanske forretnings- og politiske kretser, om at de må være behendig innrettet.

Brady advarte mot å innføre «diskriminerende» tariffer mot Kina og oppfordret til offentlig diskusjon før noe tiltak ble implementert. «Utfordringen mht. tariffer for enhver president er å sikre at du i siste instans ikke straffer amerikanere for Kinas misgjerninger,» sa han. Dette handler «ikke om å gi etter, det handler om å treffe målet».

Kina har inntatt en dempet tilnærming til stål- og aluminiumtariffene, hovedsakelig fordi de ikke lenger er en stor eksportør til USA. Men Beijing har forberedt gjengjeldende svar på tiltakene pålagt i henhold til § 301.

Disse mot-tiltakene vil sannsynligvis være rettet mot amerikansk eksport til Kina av soyabønner, sorghum-korn og levende griser. De kan ha betydelig effekt. Rundt en tredjedel av sojabønnene som USA produserer går til det kinesiske markedet.

Ifølge en rapport i Wall Street Journal, fastsatte det kinesisk handelsdepartementet gjengjeldende tiltak, på et møte i forrige måned med importører av amerikanske landbruksprodukter, og kinesiske firmaer har allerede listet alternative forsyningskilder.

Kina rapporteres å tilby noen innrømmelser til USA ved å lette begrensninger på amerikanske finansforetaks aktiviteter. Men det kinesiske regimet avviser de sentrale amerikanske påstandene om misgjerninger med hensyn til teknologi og immaterielle rettigheter.

«Kina setter høy prioritet på beskyttelsen av intellektuelle eiendomsrettigheter og forbedringen av sitt forretningsmiljø,» fortalte handelsdepartementets talsperson til Wall Street Journal.

Mens det enda er umulig å forutsi utfallet av de ulike manøvrene – foranstaltninger og respektive motforanstaltninger – er det klart at de første stadiene av en global handelskrig er igangsatt.

Mens Trump-administrasjonen har levert katalysatoren for denne konflikten, er deres handlinger bare det spesielle uttrykket for dypere prosesser, fremfor alt USAs langtrukne økonomiske nedgangen.

I internasjonal handel utøver USA fortsatt betydelig tyngde. De er verdens største importør og den nest største eksportøren, men deres totale vekt i verdensøkonomien har falt.

I 1960 sto USA for rundt 40 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt. Innen 2016 var landets andel redusert til rundt 25 prosent. Konfrontert med tap av styrke mot sine gamle rivaler i Europa og konfrontert med nye rivaler i Kina og andre steder, søker de å opprettholde sin dominans. Handelskrigstiltak kan i siste instans bare føre til militære metoder – som den blodige historien fra 1930-tallet viser.