Trump-administrasjonen har åpnet for en handelskrig mot Kina ved å kunngjøre at tariffer vil bli pålagt opptil $ 60 milliarder i kinesisk eksport til USA. Finansdepartement har også lansert en granskning for å utarbeide tiltak for å forhindre kinesiske investeringer i næringer med teknologier som USA anser som strategiske.

President Donald Trump avdekket tiltakene i går etter at administrasjonen i sju måneder har gransket forhold rettet mot Kina, referert til Seksjon 301 i US Trade Act av 1974.

Administrasjonen har utarbeidet en liste med mer enn 1000 produkter som mulige mål. Detaljer vil bli presentert i løpet av de neste dagene, hvorpå bedrifter vil ha 30 dager til å svare før en endelig beslutning blir fattet.

Finansdepartementet har blitt pålagt å utarbeide anbefalinger innen 60 dager for å skissere spesifikke restriksjoner på investeringer fra kinesiske selskap, statseide foretak og statlige verdipapirfond i USA.

Begge settene av tiltak vil sikte mot 10 bransjer som Kina ønsker å fremme i sin industripolitikk «Made in China 2025», som blant annet inkluderer informasjonsteknologi, luftfart, energisparende kjøretøy og medisinsk utstyr.

Administrasjonsrepresentanter sa i utgangspunktet at den årlige verdien av varer som skulle rammes av tariffer var $ 50 milliarder. Men Trump siterte et tall på $ 60 milliarder og bemerket da han signerte sin beordring at «dette er den første av mange». Han beskrev det amerikanske handelsunderskuddet med Kina på $ 375 milliarder som «det største for noe land i verdenshistorien». Det var «ute av kontroll» og han ville ha det redusert med $ 100 milliarder «umiddelbart».

I en senatshøring i går sa US Trade Representative Robert Lighthizer at de kinesiske produktene som tiltak var rettet mot hadde blitt valgt ut fra en «algoritme» for å minimere skader på amerikanske forbrukere, samtidig som effekten på Kina var størst.

«Vi kan ikke være i en posisjon der Kina kan gå ut og kjøpe amerikansk teknologi på en rekke måter som er problematisk for oss,» sa han. «Dette er ting som hvis Kina dominerer er ille for verden.»

Peter Navarro, leder av Det hvite husets Kontor for handel og produksjonspolitikk, og forfatter av boka Death by China, knyttet tiltakene direkte til forberedelser for krigshandlinger. «Dette er en historisk begivenhet» fortalte han Financial Times. «President Trump burde bli applaudert for sitt mot og sitt syn på dette.»

Ifølge avisens rapport sa Navarro at beslutningen var en del av Den nasjonale sikkerhetsstrategien som ble presentert av administrasjonen i desember, og som øremerket Kina som en strategisk konkurrent som utøvde «økonomisk aggresjon» mot USA.

Som svar støttet amerikanske bedriftsgrupper tiltak mot Kina for landets påståtte brudd på handelsregler og teknologioverføringer, men advarte om virkningen av bredt baserte tariffer for den amerikanske økonomien.

National Retail Federation (Den nasjonale detaljistforeningen) sa at «å holde Kina ansvarlige» på handelsreglene var viktig, «men i stedet vil de tariffene som administrasjonen har pålagt straffe alminnelige amerikanere for Kinas overtredelser».

John Frisbie, presidenten i USA-Kina Business Council som representerer bedrifter som driver forretninger i Kina, sa at amerikanske bedrifter ønsket å se løsninger på problemer i handel med Kina, men «ikke bare sanksjoner som unilaterale tariffer som kan skade mer enn de gavner».

Men Trump vant full støtte fra ledende amerikanske demokrater som sammen med de amerikanske fagforeningene har talt for handelskrigstiltak mot Kina.

«Det er en hel masse jeg ikke er enig med President Trump om, men i dag vil jeg gi ham et stort klapp på ryggen,» sa senatets minoritetsleder Chuck Schumer. «Han gjør det rette når det gjelder Kina.»

I søk etter internasjonale allierte for handelskrigen mot Kina vil administrasjonen lansere en WTO-sak om Kinas påståtte «partiske» teknologiregler, som de hevder blokkerer amerikanske foretak fra å konkurrere i Kina.

Som en del av denne manøvren annonserte Det hvite hus at stål- og aluminiumstariffer som påvirker EU og andre eksportører til USA, som trer i kraft fra i dag, ikke ville pålegges mens forhandlinger fant sted. Administrasjonen har gjort det klart at de som motytelse for unntak forventer støtte for sine tiltak mot Kina.

Den kinesiske handelsdepartementet indikerte at de er klare til å gjengjelde, hvilket umiddelbart avstedkom svar fra Lighthizer om at en slik handling ville bli møtt med motforanstaltninger.

«Kina vil ikke sitte i ro og la sine legitime rettigheter og interesser bli skadet, og vil nødvendigvis treffe alle betimelige tiltak for å forsvare sine legitime rettigheter og interesser,» var meldingen fra handelsdepartementet.

Den kinesiske uttalelsen anklaget USA for å bryte WTO-regler og gjentatte ganger misbruke handelshjelpstiltak. Slike handlinger hadde «alvorlig skadet den rettferdige og riktige karakteren av det internasjonale handelsmiljøet og stabiliteten i det multilaterale handelssystemet.»

Kinas ambassadør til USA Cui Tiankai, var noe mer brysk. «Vi vil ikke ha en handelskrig, men vi er ikke redd for det,» sa han. «Hvis noen prøver å anlegge en handelskrig mot oss, vil vi nødvendigvis slåss tilbake og gjengjelde. Hvis folk ønsker å spille tøft, vil vi spille tøft med dem og se hvem som varer lengst.»

Kina har allerede utarbeidet motforanstaltninger, for eksempel restriksjoner på amerikansk eksport av landbruksprodukter, inkludert soyabønner, sorghumkorn og levende griser. Kina kjøper en tredjedel av den årlige amerikanske soyabønneproduksjonen.

Kinas første gjengjeldelse ble annonsert i går. Handelsdepartementet sa at det var planlagt å pålegge en 25 prosent tariff på amerikansk svinekjøtt og en 15 prosent tariff på amerikanske stålrør, frukt og vin. Det ble bekjentgjort at de ville treffe juridiske tiltak gjennom WTO og oppfordret USA til å løse tvisten gjennom dialog.

Hvis denne tilnærmingen mislykkes, kan det bli vedtatt mer vidtrekkende tiltak. Robert Manning, en ekspert på forbindelsene mellom USA og Kina fra Washington-baserte Atlantic Council, sa til Bloomberg at Kina i utgangspunktet ville anvende en nedtonet respons og prøve forhandlinger.

«Jeg er bare bekymret for at hvis det blir veldig stygt, kan de gå for nuleæropsjonen,» sa Manning. Det ville inkludere å selge et par hundre milliarder dollar i amerikanske statsobligasjoner, en handling som ville senke amerikanske markeder og sende rentene opp.

Finansmarkedets nervøsitet over utsiktene til handelskrig ble reflektert i gårdagens 724-punktsfall i Dow, en nedgang på 2,9 prosent. Nedsalg utvidet seg til andre indekser, med S&P 500 ned med 2,5 prosent.

Mens trekkene og mot-trekkene som følger fra den USA-innledede handelskrigen ikke kan forutsies nøyaktig, er de bredere, historiske implikasjonene klare.

De siste månedene har sett påstander fra ledende globale økonomiinstitusjoner og tenktanker om at verdens kapitalistsystem, nesten ti år etter det økonomiske sammenbruddet i 2008, endelig nyter en vedvarende økonomisk gjenvinning.

Men akkurat på det tidspunktet agenturene til de kapitalistiske styringsklassene hevder at igjen er «alt som best i den beste av alle mulige verdener», blir en handelskrig lansert. Som den blodige og voldelige historien fra 1930-tallet viser, fører dette uunngåelig til økonomisk katastrofe og til slutt til verdenskrig.