Spansk rettsvesen anklager forhenværende katalanske regionalpremier Puigdemont for å «mobilisere massene»

Av Peter Schwarz
30 March 2018

Den tyske regjeringen må «umiddelbart» erklære at den ikke har til hensikt å utlevere Carles Puigdemont til Spania. Dette forlangendet kommer fra Wolfgang Schomburg, den tidligere katalanske regionpremierens tyske advokat, ifølge dagsavisa Süddeutsche Zeitung.

Puigdemont er for tiden i forvaring i et fengsel i den tyske byen Neumünster, etter at han ble pågrepet av politiet sist søndag etter tips fra spansk etterretning. En distriktsdommer besluttet på mandag at Puigdemont ville forbli i varetekt i påvente av utlevering inntil Schleswig distrikts appellrett beslutter om tillatelse for hans overføring til Spania. Dette kan ta opptil 60 dager.

Hvis retten gir det rettslige klarsignalet for overføring vil den politiske beslutningen om Puigdemonts utlevering være i den tyske regjeringens hender. Puigdemont kan kun overleveres til det spansk rettsvesen dersom justisminister Katarina Barley, medlem av Det sosialdemokratiske partiet (SPD), gir sin godkjenning. Om hun erklærte sin opposisjon allerede på nåværende tidspunkt, ville det ikke være grunnlag for Puigdemonts fortsatte frihetsberøvelse.

På den annen side, hvis retten vurderer en utlevering å være ulovlig da kan regjeringen ikke overstyre beslutningen.

Schomburg rettferdiggjorde sitt forlangende med å si at den europeiske arrestordren utstedt av Spania ikke har noen juridisk status. Det var upresis, uholdbar og eventyrlig, argumenterte han.

Den 70 år gamle Schomburg regnes som ekspert på internasjonal strafferett. Han tjente som en føderal dommer i Karlsruhe, og som dommer ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia i Haag, og for Det internasjonale tribunalet for Rwanda i Tanzania.

Hvis den tyske regjeringen utleverer Puigdemont til Spania på grunnlag av den 69-siders anklagen mot ham, vil den sette presedens for undertrykking av alle former for protest og motstand mot de rådende makter. Europa ville faktisk bli en politistat.

Hovedtiltalen reist mot Puigdemont og 24 andre er opprør. Ifølge spansk lov må en slik tiltale innebære et voldelig opprør mot statsmakten. Men det er ingen bevis for det mot den separatistiske ledelsen rundt Puigdemont. De kom til makten gjennom demokratiske valg, var alltid imot anvendelse av vold og støttet seg på parlamentsbeslutninger og masseprotester.

Siden den sittende spanske høyesterettsdommeren Pablo Llarena ikke har funnet noe bevis for at Puigdemont og hans kollegaer oppfordret til voldshandlinger, til tross for en månederlang etterforskning, har han anklaget dem for å anvende «massenes makt» for å nå sine mål. Ifølge en rapport fra Frankfurter Allgemeine Zeitung (FAZ), som tilsynelatende hadde tilgang til anklagen, «talte Llarena om ‘en kriminell plan’ med mål om katalansk uavhengighet». Dette inkluderte «å skape grunnlaget for sin egen stat og mobilisering av massene».

Den 1. oktober 2017, dagen for folkeavstemmingen om katalansk uavhengighet, ble separatistenes «voldelige fanatisme» klar, ifølge FAZ. Som bevis siterer anklagen sidevis av vitnesbyrd fra politibetjenter som ble skadet da de forsøkte å forhindre at avstemmingen ble gjennomført. Som kontrast til dette blir de omtrent 1.000 sivile skadet av politiet kun nevnt i forbifarten.

De andre anklagene har også kjennetegn av en politistat. Puigdemont er anklaget for korrupsjon fordi han som premier beordret avholdelse av en folkeavstemming, som selvsagt koster penger. Imidlertid er han ikke anklaget for personlig berikelse.

Selv om det er åpenbart at Puigdemont blir straffeforfulgt av politiske årsaker og ikke på grunn av kriminelle handlinger, tyder alle indikasjoner på at den tyske regjeringen vil godta en utlevering. Den tyske regjeringstalsmannen Stefan Seibert sa at Puigdemonts pågripelse var berettiget fordi den ble utført på grunnlag av tysk lov og forskrifter knyttet til den europeiske arrestordren. Spania er en demokratisk, konstitusjonell stat, hevdet han.

Det er også signifikant at Puigdemont er den eneste av de seks politikerne som er navngitt i Llarenas internasjonale arrestordre som for øyeblikket er i varetekt. Tre ministre som for tiden bor i Brüssel og den tidligere utdanningsministeren Carla Ponsati som er i Skottland, er fortsatt på frifot.

Om problemet bare var katalansk uavhengighet ville den tyske regjeringen sannsynligvis forsøkt å megle for å oppnå et kompromiss. Puigdemont er hverken en revolusjonær eller en venstreorientert. Hans parti er medlem av den liberale gruppen i Europaparlamentet og hans hittil eneste fremtredende besøkende i fengselet i Neumünster har vært den høyreorienterte EU-parlamentsrepresentanten Bernd Lucke, som var medstifter for Alternativ for Tyskland (AfD).

Den tyske regjeringen nekter å være formildende og står ved den spanske regjeringen bi, fordi også den som dommer Llarena frykter «massenes makt». Under betingelser der sosiale spenninger i Europa øker, med hundretusenvis av pensjonister som tar til gatene i Spania, der konflikten mellom regjeringen og jernbanearbeidere i Frankrike eskalerer, der Italia vakler av ustabilitet og offentlig ansatte i Tyskland streiker, støtter Berlin de autoritære tiltakene til den spanske statsministeren Mariano Rajoys regjering.

Mange demonstranter i Catalonia minner berettiget nok om alliansen mellom Hitler og Franco i den brutale undertrykkelsen av den spanske revolusjonen, og Gestapos fengsling av den katalanske presidenten Lluís Companys, som senere ble utlevert til Madrid til tortur og henrettelse.

Mens 51 prosent av tyskerne motsetter seg en utlevering av Puigdemont og bare 35 prosent støtter det ifølge en meningsmåling, er det knapt noen motstand mot regjeringen i politiske kretser, inkludert i opposisjonsleiren.

Blant de mest uttalte støttespillerne for det spanske rettsvesenet er Jürgen Trittin, De-grønne-politikeren som var miljøminister i syv år, og som regnes som representant for partiets «venstrefløy». Han fortalte Mitteldeutsche Zeitung at det er en «prosedyre i henhold til loven», at Spania har «et uavhengig og modig rettsvesen», og at hvis «en europeisk arrestordre presenteres» da kan man ikke «bare lukke sine øyne».

I den utstrekning det er kritikk av den tyske regjeringens stillingstagen er den ikke rettet mot Madrids udemokratiske tiltak. Snarere er den drevet av frykten for at konflikten kan eskalere ut av kontroll.

Det er synspunktet til New York Times, et talerør for Det demokratiske partiet i USA. Avisa støttet den spanske regjeringens beslutning. «Den spanske regjeringen er fullt ut berettiget til å forsvare sin enhet og sin grunnlov,» skrev den og tilføyde: «Og europeiske stater gjør rett i å forbeholde de katalanske løsriverne noen støtte.»

Times gikk videre til å råde at Berlin «ville være tjent med å fortelle Madrid at å behandle det dårlig gjennomtenkte katalanske uavhengighetspådrivet som forræderi, gir bevegelsen en moralsk autoritet den ikke fortjener». Avisa fortsatte: «En forsonende gest mot Catalonia ville gjøre langt mer for å uskadeliggjøre en konfrontasjon som har gått for langt.»

Den tyske regjeringen har enda ikke gitt noen indikasjoner om at den vil ta slike råd opp til vurdering. Berlin stiller seg opp bak den spanske regjeringen fordi de forsøker å etablere en altomfavnende politistat på tysk og europeisk nivå. Sammen med militariseringen av Europa er dette et av de sentrale målene som de konservative partiene og SPD har avtalt i koalisjonsavtalen til den nylig innsatte tyske regjeringen.