Titusenvis av streikende Oklahoma-lærere og skoleansatte samler seg i delstatens hovedstad mandag for å kreve høyere lønn og økt skolefinansiering. De har avvist topartiloven vedtatt torsdag kveld som inkluderer en fornærmende $ 6.000 éngangs-lønnsøkning, og en liten økning i skolefinansieringen som ikke vil så mye som sette en bulk i de milliarder av dollar som har blitt kuttet fra utdanning over det siste tiåret.

Den delstatsovergripende streiken i Oklahoma er en del av en voksende bølge av lærerkamper på tvers av USA og internasjonalt. Fredag avviste lærere i Kentucky fagforeningens forslag om at de ikke skulle treffe tiltak i møte med beslutningen om alvorlige pensjonskutt, og organiserte spontane sykefraværaksjoner og stengte skolene i 29 counties. Tusenvis vil demonstrere i Frankfort i dag, og kravene vokser for en streik.

Utdanningsansatte i Arizona, der medianbetalingen er lavest i nasjonen, kaller for en delstatsovergripende streik i etterdønningen av en demonstrasjon sist onsdag for økt lønns- og skolefinansiering. Lærerbevegelsen, som brøt ut med ni-dagers-arbeidsnedleggelsen i Vest-Virginia i forrige måned, har også spredt seg til Colorado, New Jersey og andre delstater, pluss det amerikanske territoriet Puerto Rico.

Den nasjonale utdanningsforeningen (National Education Association - NEA) og Den amerikanske lærerføderasjonen (American Federation of Teachers - AFT) er imot en utvidet streik i Oklahoma, som ville galvanisere motstand tvers over hele landet. Fagforeningene søker å få sendt lærerne tilbake på jobb etter en én-dags-streik som ikke vil løse noe. De ønsker å avlede lærernes energier ned blindgata av lobbyvirksomhet og press på de kjøpt-og-betalte demokratiske og republikanske lovgiverne.

Det er nettopp de big-business-partiene som har gjennomført dype kutt i skolefinansiering over flere tiår. Mellom 2008 og 2018, under den republikanske guvernøren Mary Fallin og hennes demokratiske forgjenger Brad Henry, falt Oklahomas per-elevfinansiering med 28 prosent, mer enn noen annen delstat i USA. Oklahoma bruker nå $ 1.000 mindre per barn enn delstaten gjorde for 10 år siden. Tjue prosent av delstatens skoler har blitt tvunget til å vedta en fire-dager-per-uke-turnus.

Det er kritisk at lærerne evaluerer og vurderer de vitale politiske og strategiske anliggender som reises av de siste to månedenes erfaringer.

Først og fremst er det nødvendig å forstå klart og tydelig den rollen og funksjonen som lærerfagforeningene har, som ikke arbeider for å organisere en kamp, men for å undertrykke og isolere arbeidernes opposisjon hvorenn den oppstår.

I alle lærernes kamper er disse organisasjonenes rolle den samme. I Vest-Virginia tvang en rekke spontane én-dags-aksjoner fagforeningene til å kalle en begrenset arbeidsnedleggelse i slutten av februar, for deretter å utvide den. Fagforeningene kunngjorde så plutselig at de hadde oppnådd en avtale med delstatens milliardærguvernør og beordret lærerne tilbake til arbeid den 1. mars. Grunnplan-lærere trosset imidlertid deres forsøk på utpressing og stemte for å fortsette sin kamp.

Den fatale svakheten i denne kampen var imidlertid at grunnplan-lærerne ikke bygde opp de nødvendige organisasjonene, fri fra fagforeningenes kontroll, for å føre kampen frem og mobilisere den bredest mulige støtten fra arbeiderklassen. Det gjorde det mulig for fagforeningene å gjenopprette sin kontroll og pålegge dem den i vesentlig grad samme avtalen som lærerne først hadde avvist.

Socialist Equality Party (SEP - Det sosialistiske likestillingspartiet) oppfordrer lærere og skoleansatte i Oklahoma til å danne grunnplankomitéer i hver skole og hvert lokalsamfunn, og velge de mest tillitsverdige, pålitelige og selvoppofrende arbeiderne. Disse komitéene bør ta gjennomføringen av kampen ut av hendene til strikebryterne og foretaksmarionettene i fagforeningene.

Kampen i Oklahoma har blitt drevet frem av grunnplanlærere som allerede har begynt å organisere seg uavhengig av foreningen via Facebook. Dette initiativet må formaliseres og konkretiseres til organisasjoner som vil koordinere kampen, blant annet via sosialmedier, og som strekker ut for å organisere samordnet handling med lærere i Kentucky, Arizona og over hele landet.

Arbeidere i alle bransjer må mobiliseres for å støtte lærerbevegelsen. I stedet for én-dags-streiker eller begrensede protester, bør det forberedes for en åpen-ende og landsdekkende generalstreik som vil kombinere kampen for en stor utvidelse av finansieringen av offentlig utdanning med utryddelse av fattigdom, sult, hjemløshet og andre sosiale lidelser som rammer titalls millioner arbeiderklassebarn.

En spesiell appell må gjøres til studentungdommen. Protestene mot skolevold sist helg uttrykte et dypt sinne blant unge mennesker, og mange krevde økt finansiering for skoler og andre sosiale program. Mens demokratene og media forsøker å forhindre at ungdomskampene kobler seg til arbeiderklassens kamper, ved å begrense opposisjon til oppfordring om våpenkontroll og valg av demokrater, er millioner av unge mennesker fast bestemt på å kjempe for en fremtid fri for fattigdom, ulikhet og krig.

Lærere er engasjert i en politisk kamp mot både demokratene og republikanerne. Fagforeningene fremmer løgnen om at demokratene er lærernes venner. De åtte årene med Obama-administrasjonen bevitnet imidlertid ødeleggelsen av jobbene til hundretusenvis av lærere og skoleansatte, nedleggelsen av tusenvis av offentlige skoler og en kraftig utvidelse av profitt-charter-foretak. I New Jersey skaffet det demokrat-styrte utdanningsrådet seg et rettspålegg for å true streikende lærere i Jersey City med bøter og mulige fengselsstraffer.

Demokratenes hovedinnsigelse mot Trump er ikke hans brutale budsjettkutt, foretaksskattenedsettelser eller massedeportasjoner, men presidentens påståtte mykhet mot Russland.

Lærere må formulere krav som ikke er basert på hva herskerklassen og dens politiske representanter sier de har råd til, men må reise de krav lærere og hele arbeiderklassen har. Dette inkluderer retten til en god betalt og sikker jobb, tilgang til helsetjenester og en pensjon. Billioner av dollar må investeres for å gjenoppbygge landets sosiale infrastruktur, reparere og bygge nye skoler, og ansette millioner av utdannede lærere, spesialister, skolehjelpere og annet støttepersonell. Store ressurser må også pøses inn i programmer for å utrydde fattigdom og adressere opioid-epidemien.

De foretak-kontrollerte politikerne vil alle si at det ikke finnes penger. Det viser bare hvilke klasserinteresser de representerer. Tre milliardærer i USA har mer rikdom enn den nederste halvdelen av befolkningen, 150 millioner mennesker. Demokrater og republikanere godkjente nettopp et føderalt budsjett som sløser 700 milliarder dollar på militæret for å fortsette imperialistiske kriger.

Lærernes kamp i USA er en del av en voksende internasjonal kamp. Da lærerne streiket i Vest-Virginia og mottok meldinger om internasjonal solidaritet fra lærere i Ghana og Australia, gikk tusenvis av deres kolleger ut i streik i Argentina. Siden da har det vært en rekke lærer- og offentligansattestreiker i Storbritannia, Jamaica, Niger, Kenya, Frankrike, Nederland, Slovenia, Brasil, India, Sri Lanka, og mange andre land.

Arbeidere i alle land står overfor de samme problemene og de samme fiendene – de globalt organiserte bankene og de gigantiske foretakene som vil plyndre samfunnets ressurser og redusere arbeiderklassen til en status av ignorante slaver.

En stillingstagen av lærerne vil vinne enorm støtte og bli en attraksjonspol for milliarder av arbeidere overalt som ønsker å bekjempe ulikhet og kapitalisme og vil kjempe for et samfunn basert på menneskelige behov, ikke på privat profitt.

Socialist Equality Party (SEP - Det sosialistiske likestillingspartiet) kjemper for å forene enhver kamp – mot budsjettnedskjæringer, privatiseringen av offentlige tjenester, politivold, angrepet på demokratiske rettigheter og trusselen om krig – inn i en felles, forent arbeiderklassekamp for å kjempe for politisk makt og sosialisme.