WikiLeaks har bekjentgjort at de vil saksøke den britiske avisa Guardian over de skammelige påstandene den fremsatte den 15. mai om at Julian Assange «hacket» kommunikasjonssystemet i den ekvadorianske ambassaden i London, der han har vært siden han søkte politisk asyl i juni 2012.
Det eneste og åpenbare motivet for de ubelagte «anonyme» påstandene er å gi den ekvadorianske regjeringen et påskudd for å omgjøre Assanges asyl og tvinge ham ut av ambassaden. Skulle det skje ville han bli arrestert avdet ventende britiske politiet for brudd på kausjonsbetingelsene. Så snart han måtte være i britisk forvaring ville WikiLeaks-redaktøren konfrontere utsikten for en utlevering til USA for å bli stilt for rettenfor spionasje, hvilket kan føre til en langvarig fengsling, eller potensielt til og med henrettelse (se: «En konspirasjon for å skyve Julian Assange over i britiske og amerikanske hender»).
I en tweet-melding kort tid etter publiseringen av Guardian-artiklene fordømte WikiLeaks påstandene som en «anonym injurie» på vegne av «angrepene fra de nåværende regjeringene i Storbritannia og USA mot Assanges asyl –der han ikke kan svare for seg. Dere har gått for langt denne gangen. Vi saksøker.»
Assange kan ikke svare fordi den ekvadorianske regjeringen til president Lenín Moreno for mer enn syv uker siden, den 28. mars avbrøt all hans kommunikasjon med omverdenen og også blokkerte ham fra å motta besøk. Det foreligger klare indikasjoner for at Ecuador handlet på Washingtons forlangende, som en del av prisen for forbedrede relasjoner til USA.
WikiLeaks endte sin tweet-melding med en lenke til Assanges skoldende anmeldelse avden Guardian-publiserte 2014-bokaThe Snowden Files: The Inside Story of the world’s most wanted man (Innsidefortelligen om verdens mest ettersøkte mann). Bokas forfatter var Luke Harding, den samme Guardian-journalisten som var medforfatter av 15.-mai-angrepet på Assange og WikiLeaks.
I den første setningen av anmeldelsen beskrev Assange Hardings verk som «et makkverk(‘a hack job’) i ordets rette forstand» og han mer enn underbygget sin karakteristikk. Han fordømte Guardian for «å ha gitt etterfor regjeringens press»etter publiseringen av lekket materiale og for å ha etterlatt Edward Snowden «i klemma» da NSA-varsleren flyktet til Hong Kong i juni 2013. Det var en representant for WikiLeaks som organisert at Snowden unnslapp til Russland, der han til slutt ble innvilget politisk asyl.
Harding og Guardian hadde ingen troverdighet i 2014 og har detheller ikke i dag.
Ved siden av WikiLeaks og World SocialistWeb Site har bare en håndfull andre nettsteder og enkeltpersoner stått frem for å fordømmeGuardian for å tjene som redskap for antiAssange-vendettaentil den amerikanske regjeringen og etterretningstjenestene. I hovedsak er det en medskyldigtaushet fra de pro-imperialistiske etablissementsmediene og de ikke mindre pro-imperialistiske pseudo-venstre-organisasjonene.
Forhenværende britiske diplomat ogsiden varsler Craig Murray, som fra starten av har forsvart Assange, skrev på sin blogg i går at Guardian-artiklene inkluderte «blanke løgner». Murray eksponerte for eksempel avisas falske påstand om at Sverige «ikke var i stand til å utspørre Assange» om påstandene om at han skulle ha begått seksuelle overgrep i 2010. Det forkastelige forsøket på å sverte Assange som en «voldtektsforbryter» har vært uopphørlig anvendtfor å forsøke å undergrave den enorme internasjonale støtten for WikiLeaks og redaktøren.
Faktisk ble Assange avhørt før han forlot Sverige for Storbritannia, og en aktor anså at han ikke hadde noensak å svare for. En aktor nummer to gjenåpnet imidlertid saken og forfulgte den aggressivt. Han tok ut en arrestordre for å tvinge Assange til å returnere til Sverige for å svare på «spørsmål». Arrestordren ble utstedt under betingelser der amerikanske og allierte regjeringer ulte etter Assanges blod, fordi WikiLeaks hadde publisert enorme mengder fordømmende bevis på krigsforbrytelser og intriger, som hadde blitt modig lekket av dengangmenige Bradley [nå Chelsea] Manning.
Assange nektet helt riktig å underkaste seg den politisk motiverte ordren og prøvde den for de britiske domstolene. Han søkte asyl i juni 2012 først da hans juridiske utveier var forgjeves utprøvd for å forhindre en utlevering til Sverige, med en sannsynlig påfølgende utlevering til USA.
Da svenske myndigheter endelig gikk med på Assanges vedvarende tilbud om å besvare ethvert spørsmål, fra Storbritannia, ble han i november 2016 intervjuet av anklagere og politiet over to dager. I mai 2017 droppet Sverige saken fullstendig. Etter mer enn seks års med forfølgelservar Assange aldri anklagetfor noen forbrytelse.
Craig Murray karakteriserte Guardians 15.-mai-artikler som «et nytt lavmål ... i et samarbeid mellom det langtidige MI6-talerøret Luke Harding og de CIA-finansierte neo-con-propagandistenefra Focus Ecuador»– det høyreorienterte spanskspråklige nettstedet som også ble tilspiltden«anonyme» informasjonenom at Assange skulle ha«hacket» ambassaden.
Murray meldte sin oppfatning: «Jeg vil satse hvilke som helst penger på at disse anonyme ‘kildene’ er, som alltid, Hardings kompiser i de britiske sikkerhetstjenestene.»
Nettstedet Intercept presenterte i dag et intervju med den forrigeekvadorianske presidenten Rafael Correa, ført av Glenn Greenwald, redaktør og tidligere varsler. Correas administrasjon innvilget Assange asyl i 2012.
Correa fordømte sin protégé og etterfølger Lenín Moreno for å kutte av Assanges kommunikasjon og utestenge hans besøkende, som hanbrennmerket som «i utgangspunktet tortur» og «et klart brudd på hans rettigheter». Han erklærte at den ekvadorianske regjeringen «angriper Julians mentale helse». Han gjennomgikk de nærmere relasjonene mellom Morenos administrasjon og Washington, som hadde utviklet seg umiddelbart før angrepet på Assange.
Correa uttalte at Guardian-påstandene om at Assange hacket ambassaden var «absurde» og at det ikkevar fremlagt«noe som helst bevis for dette, bare påstander fra en anonym kilde».
Den forhenværende presidenten uttalte at hvis Moreno tillot at WikiLeaks-redaktørennå skulle bli tvunget ut av London-ambassaden uten en jernkledd garanti for at han ikke ville bli utlevert til USA, ville det ville være «et forferdelig svik, et brudd på asylreglene og et brudd på Ecuadors ansvar for å beskytte sikkerheten og velferden til Julian Assange».
Den nesten universelle fiendtligheten mot Assange og likegyldighet til hans skjebne, fra etablissementspressen og det selvoppnevnte «venstre»står i sterk kontrast til det folkelige massesentimentet. På Facebook, på Twitter og i andre sosialmedier blir ethvert forsvar av Assange besvart med en strøm av støttende kommentarer, re-tweets og delinger, og skarpe og informerte gjendrivelser av alle de som forsøker å angripe Assange og WikiLeaks med pro-statspropaganda og løgner.
Den sosiale kraften som må politisk mobiliseres til forsvar for demokratiske rettigheter er den internasjonale arbeiderklassen. Den må varsles og informeres om de enorme farene som reises av den stadig økende innsatsen for å sensurere Internett, undertrykke ytringsfriheten og relegerevarslere og prinsippfastejournalister som Julian Assange rett til fengsel, eller det som verre er.
Socialist Equality Party i Storbritannia begynner en rekke offentlige møter mot internettsensur i dag i Glasgow, etterfulgt av møter den 19. mai i Bradford; den 20. mai kl. 13.30 i London; og andre engelske byer og Dublin, Irland i løpet av de påfølgende ukene.
Socialist Equality Party i Australia holder et offentlig møte om internettsensur og forfølgelsen av Julian Assange i Brisbane den 20. mai etter tidligere møter i Sydney, Melbourne og Newcastle.