Den tyske dagsavisa Süddeutsche Zeitung (SZ) kom onsdag ut med en helsides toppartikkel om Julian Assange, innrettet på en rettferdiggjøring av overleveringen av WikiLeaks-grunnleggeren til britiske og amerikanske myndigheter.
Artiklene er et sammenrøre av insinuasjoner, forvrengninger, halvsannheter, blanke løgner og skandalemakeri. De prøver å avlede fra sakens grunnleggende betydning og pisker opp fordommer mot Assange, som har tilbrakt seks år i den ekvadorianske ambassaden i London som en de facto fange etter å ha avslørt amerikanske krigsforbrytelser i Midtøsten og de amerikanske etterretningstjenestenes internasjonale intriger.
Skulle Assange gå ut av ambassaden ville han umiddelbart bli arrestert av det britiske politiet og til slutt bli utlevert til USA, der han konfronterer fengsling, tortur og en lang rettssak med en mulig dom for livstidsfengsel eller døden ved henrettelse. Da den amerikanske justisministeren Jeff Sessions inntok embetet erklærte han at en anklage mot Assange for spionasje er en «prioritet», mens CIA-direktøren Mike Pompeo, som nå er USAs utenriksminister, beskrev WikiLeaks som et «ikke-statlig fiendtlig etterretningsorgan».
Fengslingen av Assange ville være et stort slag mot internasjonal pressefrihet og det ville signalisere til alle kritiske journalister at de risikerer å få sine liv ødelagt, eller at de til og med må se døden imøte, for å avsløre regjeringsforbrytelser. Det faktum at SZ har sluttet seg til kampanjen mot Assange gjør det klart hvor avisa står når det gjelder valget mellom ytringsfrihet og statens interesser.
Det samme nummer av SZ som agiterer mot Assange inneholder også en rapport om «Süddeutsche Zeitung Natt», som fant sted i Berlin Kulturforum dagen før. Over tusen «gamle bekjente» fra regjeringen, politiske partier, media og kulturverden pludret gjennom natta med «risotto, krabbesmørbrød og ananasis».
Rapporten siterer skuespillerinnen Maren Kroyman, som bemerket: «Man hilser hverandre med kyss, men ser alltid forbi og litt lenger – for det er folk til stede som er enda viktigere.»
Et foto viser SZ-sjefredaktør Wolfgang Krach som gnir skuldre med den tyske kansleren Angela Merkel (CDU) og innenriksminister Horst Seehofer (CSU). Et annet bilde viser Fridemokratenes partileder Christian Lindner med familieminister Jens Spahn (CDU). Dette incestuøse bolet av maktspillere, mediepersonligheter og kjendiser inkluderte også visekansler Olaf Scholz (SPD) og partilederne fra Die Grünen og Die Linke. Sånn sett er det ikke overraskende at SZ misliker et kritisk sinn som Julian Assange.
SZ-rapporten er basert på interne dokumenter fra et «europeisk sikkerhetsfirma» som angivelig har beskyttet Assange «med et overvåkingsprogram for millioner av dollar» betalt av Ecuador. «Den tidkrevende etterretningsoperasjonen har pågått i mer enn fem år, og koster i gjennomsnitt 66.000 dollar i måneden, mens det første året alene kostet en million dollar,» skriver SZ.
Faktisk hadde jobben til sikkerhetsfirmaet mer å gjøre med å spionere på enn å «beskytte» Assange. Det overvåket «Assange døgnet rundt og førte omhyggelige rapporter om hans besøkende og vaner,» rapporterer SZ.
Ifølge britiske Guardian, som sammen med det høyreorienterte nettstedet Fokus Ecuador hadde tilgang til «hemmelige rapporter», installerte sikkerhetsfirmaet CCTV-kameraer i hele ambassaden for å følge alle Assanges bevegelser i den lille ambassaden døgnet rundt i seks år. De rapporterte om hans humør, vaner og sovemønstre og registrerte hver besøkendes formål med besøket, deres passinformasjon og tidspunktene for når de kom og når de forlot.
«Hver måned sendte sikkerhetsselskapet en fortrolig liste over Assanges besøkende til den ekvadorianske presidenten,»melder avisen. «Noen ganger inkluderte selskapet stillbilder fra hemmelig videoopptak av interessante gjester, pluss profiler og analyser.»
Basert på denne intime observasjonen av en fange som er blitt avskåret fra verden – og til og med fra sollys – i seks år og utsatt for det tilhørende psykiske stresset, anklager SZ Assange for å opptre «merkelig» og engasjere seg i «konfrontasjoner med ambassadens ansatte», til og med for å ha vært involvert i «krangel».
Basert på observatørenes rene antagelser anklager avisa Assange for å ha trengt inn i ambassadens nettverk og forsøkt å fange opp ambassadearbeideres og muligens ambassadørens egen personlige kommunikasjon. WikiLeaks har ettertrykkelig benektet denne påstanden i en tweet: «Det er en anonym injurie i tråd med den nåværende britiske og amerikanske regjeringens angrep mot Mr. Assanges asyl – mens han ikke kan svare.»
SZ hevder også at Assange har hemmeligeopptak av to av sine besøkende og publiserer flere bilder fra sikkerhetsselskapets hemmelige overvåkningskameraer. Ifølge rapporten er en av de som ble hemmelig teipet filmskaperen Laura Poitras, som i motsetning til sitt opprinnelige løfte redigerte sin dokumentarfilm om Assange på en slik måte at denstilte hami fare.
SZ-artikkelen er fullav påstander fra Assanges politiske motstandere. Den anklager den tidligere ekvadorianske presidenten Rafael Correa for å havært frekk ved å opprettholde Assanges demokratiske rettigheter og gi ham beskyttelse i sitt lands ambassade, og for å ha gjort det som «en bevisst provokasjon» for å presentere seg som en «rebell mot amerikansk imperialisme».
I kommentarer om utgivelsen av e-postene fra kampanjen til den demokratiske presidentkandidaten Hillary Clinton skriver SZ glatt: «Er Julian Assange den mannen verden har å takke for Trump?» Faktisk avslørte WikiLeaks hvordan Den demokratiske nasjonalkomitéen (DNC) søkte å sabotere kandidaturet til Clintons rival Bernie Sanders, som vant støtte fra millioner ved å beskrive seg som en sosialist og fordømme «milliardærklassen». Assanges nettsted offentliggjorde også detaljer om Clintons intime og lukrative relasjoner til Wall Street.
Man kan bare konkludere fra SZ sine observasjoner at de ville ha tilbakeholdt for offentlighetentilsvarende kompromitterende åpenbaringer om de politikerne de offentligt omfavnet under «Süddeutsche Zeitung Natt».
Publiseringen av SZsogGuardians siste rapporter og beskyldninger mot Assange øker risikoen for at han kan bli utlevert til sine forfølgere.