Opphevelsen av nettnøytralitet: Den amerikanske styringseliten eskalerer kampanjen for internettsensur

12 June 2018

Nettnøytraliteten, doktrinen om at internettjenesteleverandører (ISPer) må behandle all kommunikasjon likt, opphørte offisielt på mandag. Trekket er en viktig milepæl i angrepet på et fritt og åpent internett og på ytringsfriheten i USA.

Siden begynnelsen av det offentlige internett opererte ISPer som såkalte «offentlige operatører» («common carriers») og var de facto regulert som offentlige tjenester, som busselskap eller pakkeleverandører. Det var ifølge loven forbudt for dem å diskriminere mot sine brukere eller nettsteder ved å blokkere, manipulere eller senke hastigheten på internettrafikken.

Siste gang i 2015 bekreftet Den føderale kommunikasjonskommisjonen (FCC) disse prinsippene da det ble erklært: «En person som er involvert i tilbud av bredbånds Internett-tilgangstjenester ... skal ikke blokkere lovlig innhold, applikasjoner, tjenester eller ikke-skadelige enheter» og at ISPer «ikke skal forringe eller nedgradere lovlig internettrafikk på grunnlag av Internett-innhold.»

Med FCCs avstemmingen sist desember om å oppheve nettnøytraliteten, som trådte i kraft på mandag, har ISPer fått brede og vidtrekkende fullmakter til å fungere som portvoktere til internett. Under de nye reglene vil disse gigantiske private foretakene ha mulighet til å privilegere et visst innhold over et annet, til å etablere pakker som bare tillater tilgang til bestemte nettsteder basert på hva forbrukerne betaler, eller til å blokkere nettsteder og tjenester i sin helhet.

Talsmenn for opphevelsen av nettneutraliteten, anført av FCCs styreformann Ajit Pai, hevder at de brede og vidtrekkende fullmaktene som nå er tildelt ISPene er irrelevante fordi brukere vil kunne bytte ISP dersom de ikke er fornøyd med tiltakene til deres nåværende leverandør. Dette argumentet er så absurd at det knapt fortjener imøtegåelse.

I USA er internett-tjenestemarkedet kontrollert av bare fire selskaper (Comcast, AT&T, Time Warner og Verizon). Femti millioner amerikanere har tilgang til bare én internettleverandør, og over halvparten har bare to å velge mellom. Disse valgmulighetene vil sannsynligvis begrenses enda mer med den potensielle sammenslåingen av AT&T og Time Warner, som ligger for godkjenning en gang denne uka.

Opphevelsen av nettnøytraliteten har blitt møtt med overveldende populær opposisjon. Ifølge en undersøkelse fra University of Marylands program for offentlig konsultasjon, motsatte 83 prosent av de amerikanske velgerne seg FCCs trekk for å oppheve nettnøytraliteten. Da FCC åpnet for offentlige kommentarer om tiltaket var 98,5 prosent av de enkelte respondentene fiendtlige.

Til tross for denne overveldende offentlige opposisjonen ble opphevelsen av nettnøytraliteten på mandag i stor grad møtt med taushet fra demokratenes side og fra deres tilpassede medier, og implementeringen av dette vidtrekkende angrepet på demokratiske rettigheter ble ikke engang nevnt i kveldsnyhetene. Som med alt annet i Amerika betyr den offentlige opinion i siste instans ingenting.

Proklamasjoner fra Det demokratiske partiet og teknologigiganter som Google og Facebook om støtte for nettnøytralitet har ingen troverdighet. Faktisk har demokratene og sosialmediene vært i fronten av pådrivet for å sensurere internett.

I løpet av det siste året har Google og sosialmediene Facebook og Twitter gjort trekk for å implementere et internettsensurregime på vegne av de amerikanske etterretningstjenestene, som demokratene har fungert som talerør for. Foretakene har jobbet for å redusere lesere av venstreorienterte, antikrig og sosialistiske nettsteder – inkludert World Socialist Web Site – under påskudd av å bekjempe «falske nyheter» og «russisk innblanding».

I mellomtiden har sosialmedieforetakene basert sin nominelle opposisjon mot opphevelsen av nettnøytraliteten på rent stedfortredende motiver. De vil ikke at deres potensielle rivaler blant ISPene skal få fordeler ved markedsføring av sine egne innholdsdistribusjonstjenester. Og like viktig, de ønsker å opprettholde sitt monopol på sensur, slik at de kan gå den amerikanske regjeringens ærend i bytte for lukrative Pentagon-kontrakter.

Demokratenes symbolske opposisjonstiltak, som består av symbolske kongressavstemminger, appeller til delstatene om å håndheve nettneutraliteten og en rekke juridiske spissfindigheter, tjener til lite mer enn et politisk dekke for deres samstemmighet med og implementering av internettsensur.

Opphevingen av nettneutraliteten markerer et nytt stadium i pådrivet for å sensurere internett. Siden størstedelen av all skriftlig kommunikasjon – og en stadig voksende del av absolutt all kommunikasjon – nå skjer på nettet, er pådrivet for å sensurere og kontrollere internett et viktig skritt i retning opphevelse av ytringsfriheten i USA.

Dette er ikke bare resultat av et skifte av administrasjoner. Det er en del av en kursendring i styringselitens klassepolitikk. 2016-valget, der brede lag av arbeiderklassen avholdt seg fra deltagelse på grunn av utbredt fiendtlighet til Wall Streets favoriserte kandidat Hillary Clinton, og den påfølgende streikebevegelsen av lærere uavhengig av fagforeningene, har gjort det klart for styringseliten at pålegg av internettsensur er nødvendig for forsvaret av deres dominans over samfunnet.

I et større perspektiv er bestemmelsen om opphevelsen av nettnøytralitet uttrykk for et lite antall massive foretaks voksende monopolisering av den amerikanske økonomien. Denne prosessen er uadskillelig fra veksten av sosial ulikhet og angrepet på demokratiske rettigheter. Med all glorifiseringen av det «frie markedet» fra både demokrater og republikanere er begge parter fast bestemt på å tilføre et nådeløst tilslag mot enhver opposisjon mot bankene og foretakene som i økende grad dominerer samfunnet.

En håndfull sosialmediers og ISPers kontroll over internett, mens de konspirerer mot befolkningens demokratiske rettigheter, gjør det klart at forsvaret av demokratiske rettigheter er uadskillelig fra opphevelsen av privat eierskap til internettinfrastrukturen. Internett-tilgang er en grunnleggende sosial rettighet, som må være fritt tilgjengelig for alle, uten innblanding fra foretak eller staten.

Forsvaret av internettfrihet og opposisjon mot sensur må knyttes til et sosialistisk program for transformasjonen av alle større foretak til offentlige tjenester under arbeiderklassens demokratiske kontroll.

Den sosiale kraften som er i stand til å forsvare et fritt internett er arbeiderklassen. Arbeidernes kamper over hele verden til forsvar for sine grunnleggende økonomiske rettigheter krysser nå med kampen for å forsvare ytringsfriheten, og den fremste fronten er kampen mot internettsensur.

Andre Damon