Etter sammenbruddet av G7-toppmøtet i Charlevoix i Canada har den tyske regjeringen intensivert sin kampanje for handelskrig og militær gjenopprusting.
Bare få timer etter at den amerikanske presidenten Donald Trump bekjentgjorde via Twitter at han nektet å akseptere G7-sluttkommunikéet var kansler Angela Merkel (Kristelig-demokratene - CDU) gjest på Anne Wills fjernsyns-talk-show på søndag kveld. Hun beskrev Trumps beslutning som «rystende og deprimerende», og appellerte åpent for en mer uavhengig tysk-europeisk militaristisk stormaktspolitikk.
«Vi, som europeere, må ta vår skjebne mer i egne hender,» sa Merkel. Vi kan «ikke lenger håpe, som vi noe uomtenksomt gjorde i flere tiår, at USA allerede ivaretar det». For Tyskland og Europa betyr dette «at vi må fremme våre prinsipper og verdier i Europa, potensielt i allianse med Canada eller Japan».
Bak den tyske regjeringens og EUs propagandafraser om «prinsipper» og «verdier» er det konkrete økonomiske og geostrategiske interesser. Merkel etterlot ingen tvil om at Berlin og Brüssel vil respondere på USAs aggressive tiltak med grunnleggende sett samme nasjonalistiske og militaristiske offensiv som Trump. Det tysk-europeiske svaret på Trumps paradigme om «Amerika først» er «Tyskland og Europa først».
Merkel uttalte at det transatlantiske partnerskapet ikke lenger var til å stole på. I stedet må spørsmålet stilles: «Hvor må vi kunne gripe inn alene?» og dette ville «selvsagt bety nye oppgaver for Europa». «Den første lojaliteten» tilhører alltid «ens eget land», men «den andre, inkludert i saker som angår utenrikspolitikk, bør tilhøre EU».
De «utenrikspolitiske avgjørelsene» truffet av Tyskland og EU er den videre intensiveringen av handelskrigspiralen og omformingen av EU til en veritabel militærunion. Merkel proklamerte at regjeringen allerede har «forberedt våre egne motforanstaltninger» til de «lovløse» tariffene på stål og aluminium innført av USAs president. De amerikanske tiltakene vil bli meldt til Verdenshandelsorganisasjonen (WTO) den 1. juli. Hvis Trump reagerer med ytterligere tariffer, for eksempel på tyske biler, «vil vi tenke oss om igjen med hensyn til hva vi skal gjøre». Tyskland og Europa «vil ikke bare bli skjøvet rundt, men vi vil også treffe tiltak», la Merkel til.
At Merkel skulle snakke så åpent ut mot Washington understreker at sammenbruddet av den transatlantiske etterkrigsorden har dype objektive røtter, og er svært langt fremskredent. For bare 15 år siden, da USAs president George W. Bush forberedte sin ulovlige invasjon av Irak, skrev Merkel en kronikk i Washington Post som kritiserte kansler Gerhard Schröder for ikke betingelsesløst å støtte USA. For Tyskland er partnerskapet med USA «et like fundamentalt element som EU», skrev hun den gangen.
Merkel taler nå for et Europa under tysk-fransk ledelse som skal etableres som en militær maktblokk uavhengig av USA, Russland og Kina. Hun støtter også «intervensjonsstyrken foreslått av den franske presidenten Emmanuel Macron». Merkel sa at det nå er nødvendig «å utvikle en felles strategisk kultur» og «bygge vår egen kapasitet, slik at vi kan implementere vår egen tilnærming – politiske løsninger, utviklingshjelp, pluss militær handling». Tiden presser på, men det har allerede vært «bemerkelsesverdige suksesser», sa Merkel. De «trengte bare et år for å iverksette samarbeid i forsvarspolitikken med en forsvarsunion».
Merkel erklærte at det grunnleggende spørsmålet er: «Vil EU kunne fremme en felles utenrikspolitikk? Eller vil man alltid ha én diskusjon med USA, én med Kina, og kanskje en annen med et tredjeland?» Hvis Europa ikke blir en «sterk pol bundet av lojalitet» vil det bli «knust i en verden der det er veldig sterke poler: Kina, Russland og Amerika», uttalte Merkel.
Det tyske borgerskapet er seg bevisst at det, som tidligere, kun kan fungere som en uavhengig stormakt om – for å bruke Trotskijs ord – Tyskland «organiserer» Europa. Samtidig øker presset for å frigjøre seg i utenriks- og militærpolitikken fra USA også intensifiseringen av sentrifugaltendensene i Europa, som to ganger i løpet av det 20. århundret kastet kontinentet ut i blodige kriger.
Dette ble uttrykt tydeligst i en lederartikkel publisert i Frankfurter Allgemeine Zeitung av medredaktør Berthold Kohler på tirsdag: «Europa, uansett resten av verden, vil så klart ikke bli helbredet av den tyske essensen om EU faller fra hverandre, fordi den ene vil ikke bli ‘styrt’ av de andre, og de andre vil ikke lenger bli ‘utelukket’,» advarte han. «Forfallsprosessen» har allerede begynt med Brexit og vil «bare kunne stoppes når folket (igjen) innser at ting fungerer bedre innen EU, og at når man skal slåss med Trumpene og Putinene i denne verden er man sterkere sammen enn alene».
Forrige gang det tyske borgerskapet brukte slagordet «Den tyske essensen vil helbrede verden» var da det med Hitlers Wehrmacht søkte å få kontroll over Europa. Nå krever det igjen underordning til tysk diktat. «I et slikt fellesskap er det nødvendig med en minimumsgrad av solidaritet og lojalitet, som kansleren erklærte, men også lojalitet til avtaler og forpliktelse til prinsipper,» skrev Kohler. Dette er en referanse til innstrammingspolitikken støttet av Berlin og Brüssel, som har kastet millioner av arbeidere og unge ut i fattigdom og arbeidsledighet over hele Europa, mens tysk hegemoni over kontinentet konsolideres.
Hva krigshisserne diskuterer bak befolkningens rygg og presenterer offentligheten angivelig som en respons på Trump er en uhyrlighet som arbeiderklassen ikke kan tillate skje. «De europeiske maktene må gjøre sine egne tiltak for å overvinne sikkerhetsunderskuddet, som de ikke er helt fri for skyld for, blant annet når det gjelder kjernefysiske evner,» skrev Kohler.
Mens alle parlamentspartiene – fra Venstre (die Linke) til ytrehøyrepartiet Alternativ for Tyskland (AfD) – støtter styrkingen av tysk og europeisk imperialisme mot USA, motsetter Sozialistische Gleichheitspartei (SGP – Det sosialistiske likestillingspartiet) seg disse tiltakene fra arbeiderklassens standpunkt, og kjemper for en sosialistisk strategi mot sosial ulikhet, militarisme og krig. Opp mot krigshisserne rundt om i verden setter SGP arbeidsklassens internasjonale enhet. I en ny epoke av handelskriger og militærkonflikter er dette det eneste perspektivet som kan avverge utbruddet av en tredje verdenskrig.