Demokratiske senatorer krever Julian Assanges utkastelse fra den ekvadorianske ambassaden i London

Av James Cogan
28 June 2018

Ti senatorer fra Det demokratiske partiet har publisert en forkastelig oppfordring til Trump-administrasjonen om å kreve at den ekvadorianske regjeringen må omgjøre det politisk asyl de ga WikiLeaks-redaktør Julian Assange for seks år siden og kaste ham ut av sin London-ambassade. Han ville da bli anholdt av det britiske politiet, mens amerikanske justisorganer innleverte sin utleveringsbegjæring.

Senatorenes brev ble adressert til visepresident Mike Pence, før hans besøk til Ecuador i dag for toppnivåsamtaler med det lille landets president Lenín Moreno. Underskriverne er som et opprop av ledende kongressdemokrater: Robert Menendez, Dick Durbin, Richard Blumenthal, Edward J. Markey, Michael Bennet, Christopher Coons, Joe Manchin, Jeanne Shaheen, Diane Feinstein og Mark Warner.

Julian Assange

Dokumentet utstråler bedrageri og den amerikanske styringsklassens hat for Assange, en journalist som har eksponert den amerikanske imperialismens kriminalitet og detsom faktisk skjer i maktkorridorene, inkludert innen Det demokratiske partiet.

Brevet erklærer at de demokratiske senatorene er «ekstremt bekymret» for at Ecuador fortsatt gir asyl til Assange. Det sier at de er «foruroliget»over at agendaen for Pences besøk til Ecuador ikke nevner WikiLeaks-redaktøren.

Brevet erklærer: «Det er vesensnødvendigat du reiser amerikanske bekymringer for president Moreno over Ecuadors fortsatte støtte til Mr. Assange på et tidspunkt da WikiLeaks fortsetter sin innsats for å undergrave demokratiske prosesser globalt.»

Med «demokratiske prosesser»mener de demokratiske senatorene den amerikanske imperialismens evne til å føre ulovlige aggresjonskriger, til å bruke de mest kriminelle og grove midler for å rake sammen formuer for et lite sjiktav milliardær-oligarker, til å intrigere i og manipulere andre lands politiske anliggender, og til å behandle den amerikanske og den internasjonale arbeiderklassen som lite annet enn fôr for utnyttelse.

Demokratene gjentar de svertende beskyldningen som har blitt Assange til del, for å bane veien for en utlevering til USA og en rettssak med anklager om spionasje: at WikiLeaks var medsammensvoren i den påståtte russiske etterretningens innblanding i det amerikanske presidentvalget i 2016.

Den russiske «innblandings»-påstanden har blitt utnyttet siden slutten av 2016, av de forente kreftene av amerikanske etterretningstjenester, Det demokratiske partiet og publikasjoner som Washington Post og New York Times, for å presse amerikansk politikk ytterligere mot diktatoriske styringsformer. Den har vært anvendt til å presse Internett-selskap som Google og Facebook til å innførevidtrekkendesensur av uavhengige medieorganisasjoner.

Ubelagte og til og med absurde påstander om bånd mellom Trump-kampanjen og Russland har vært i sentrum for en samordnet politisk borgerkrig for å presse Det hvite hus til å opprettholde en krigersk amerikansk utenrikspolitikk mot Moskva med all den faren det utgjør for å kunne utløse en krig mellom atomvåpenmakter.

Brevet fra de demokratiske senatorene baserer seg utelukkende på en rapport fra de amerikanske etterretningstjenestene, for å sverte Julian Assange og WikiLeaks. En deklassifisert versjon av rapporten ble publisert den 6. januar 2017.

I en bredt anlagt konspirasjonsteori portretterte CIA, FBI og NSA WikiLeaks publiseringi 2016 av e-poster og dokumenter fra Den demokratiske nasjonalkomitéen (DNC), og deretter e-poster sendtfra toppfiguren i Det demokratiske partietJohn Podesta, som et produkt av etondskapsfullt russisk plott for å undergrave Hillary Clinton og bidra til seier for Donald Trump.

WikiLeaks avslører ikke kilder til de lekkasjeneorganisasjonen publiserer. Det er derfor varslere over hele verden har stolt på dem for å gjøre tilgjengelig noen av de mest historisk eksplosive eksponeringene av regjeringers og foretaks kriminalitet.

Julian Assange har likevel offentlig erklært, som følge av de enorme antidemokratiske implikasjonene avopphisselsen om «russisk innblanding», at kilden til DNC- og Podesta-lekkasjene ikke var russisk etterretning.

Den 14. desember 2016 fortalte Craig Murray, en forhenværende britisk diplomat, varsler, uavhengig medieblogger og assosiert av WikiLeaks, til Daily Mail at han visste hvem kilden til DNC- og Podesta-lekkasjene er. Han avslørte at han hadde møtt en «mellommann» for misfornøyde medlemmer av Det demokratiske partiet i Washington i september 2016.

Murray uttalte: «Ingen av lekkasjene kom fra russerne. Kilden hadde lovlig tilgang til informasjonen. Dokumentene kom fra innsidelekkasjer, ikke fra hacking.»Han uttalte at lekkerne ville avsløre «Clinton-stiftelsens korrupsjon og tiltingen av primærvalgfeltet i Bernie Sanders’disfavør.»

Murray fortalte Daily Mail: «Jeg forstår ikke hvorfor CIA skulle si at informasjonen kom fra russiske hackere når de må vite at det ikke er sant. Uansett om russerne hacket inn i DNC, kom WikiLeaks-dokumentene ikke fra det.»

Den amerikanske staten, sammen med sine politiske medløpere og medietjenere, tillater imidlertid ikke at sannheten står i veien for deres forfølgelse av sine strategiske og økonomiske interesser.

Brevet fra de demokratiske senatorene påkaller nåværende utenriksminister Mike Pompeos karakterisering av WikiLeaks fra april 2017, fra den ganghan var CIA-direktør. Pompeo erklærte at medieorganisasjonen var «en ikke-statlig fiendtlig etterretningstjeneste, ofte i samspillmed statsaktører som Russland.»

Den demokratiske nasjonalkomitéen (DNC) har førtsvertingen av Assange enda lenger i det sivile søksmåletsom ble innlevert den 20. april 2018. Uten et fnugg av underbyggende bevis kom DNC med den vidtrekkende påstanden:

«WikiLeaks og Assange regisserte, induserte, oppfordret og/eller oppmuntret Russland og GRU til å engasjere seg i denne handlingen og/eller gi WikiLeaks og Assange DNCs handelshemmeligheter, med forventningen om at WikiLeaks og Assange ville spre disse hemmelighetene og øke Trump-kampanjens sjanse til å vinne valget.»

Pompeos og DNCspåstander har bare ett motiv. De er ment å etablere en politisk atmosfære der Julian Assange kan bli tvunget ut av ambassaden i London og anholdt med påstand om å være i all hovedsak en utenlandsk spion, eller en form for ikke-statlig «ulovlig fiende kriger» anklagenanvendt mot påståtte medlemmer av terroristorganisasjonen Al-Qaida. Slike anklager er utformet for å blokkere ethvert forsvar basert på konstitusjonelle og juridiske rettigheter og beskyttelsen av ytringsfrihet.

Et stort antall selvoppnevnte«venstre» og «liberale» mediepublikasjoner, politiske organisasjoner og enkeltpersoner har grepetpåstandene fra de amerikanske etterretningstjenestene og Det demokratiske partiet, for å rettferdiggjøreat de tar avstand fra ethvert forsvar av Assange, WikiLeaks og ytringsfriheten.

De har gått sammen med den amerikanske staten og brennmerker nå Julian Assange som en «russisk agent», «en kjent Kreml-aktiv» eller, som et særligslettindivid hevdet,«Putins tispe».

Alle de som gjentar denne svertingen av Assange, eller som forholder seg tause mens denskrus opp, bistår det amerikanske statsapparatet i et vidtrekkende og faretruende angrep på grunnleggende demokratiske rettigheter.