Mandagens møte i Helsingfors har utløst en storm av ville fordømmelser, som grenser til en direkte appell til det militære og etterretningstjenestene om å handle for å tvinge Donald Trump ut av Det hvite hus.
Det demokratiske partiet, foretaksmediene og ledende figurer innen det amerikanske militæret og etterretningsapparatet har sluttet seg til brennmerkingen av Trump som en forræder som opererer som en agent for Kreml.
Trump og hans kohorter har mange forbrytelser å svare for. Men siktemålene som motiverer antiTrump-hysteriet i mediene og de konspiratoriske metodene som demokratene benytter seg av er fullstendig reaksjonære.
Strategisk timet rett før toppmøtet i Helsingfors kom spesialrådgiver Robert Muellers bekjentgjøring av rettslig tiltale mot 12 angivelige russiske militæretterretningsoffiserer, med anklager om hacking av datamaskinene til Den demokratiske nasjonalkomitéen (DNC) og Hillary Clintons presidentkampanjeformann John Podesta.
Denne tiltalen, som består av en rekke uverifiserte påstander, ble begjærlig grepet av toppdemokrater og deler av mediene for å kreve at Trump måtte avlyse sitt møte med Putin.
Da den republikanske presidenten ignorerte disse kravene og gikk hen med turen til Helsingfors, var demokratene og deres allierte i mediene beredt til å trå til så snart samtalene var avsluttet. Det ble vist klart av en spesielt reaksjonær servering fra New-York-Times-spaltisten Charles Blow, med overskriften «Trump, bedragersk forræder», som ble publisert samme morgen som møtet ble holdt. Der anklaget han Trump for «å begå en utrolig og utilgivelig forbrytelse mot dette landet ... ».
Den hysteriske tonen var bestemt allerede før Trump-Putin-møtet, og reaksjonen var umiddelbar så fort det var over.
Ikke før hadde den amerikanske og den russiske presidenten avsluttet den felles pressekonferansen før Anderson Cooper – CNNs nyhetsanker på plass i Helsingfors, arvingen til Vanderbilt-formuen som tjenestegjorde i CIA før han gikk inn i tv-nyhetsbransjen – kunngjorde for sine seere at de hadde «sett den mest skandaløs oppførselen av en amerikansk president ... som jeg noensinne har bivånet.»
«Den mest skandaløse oppførselen av en amerikansk president»? Det sier virkelig noe!
Mer skammelig enn George W. Bush’ lansering av en aggresjonskrig mot Irak basert på løgner, som krevde mer enn en million liv? Mer skammelig enn Barack Obamas dronemordkampanje som drepte tusenvis? Mer skammelig enn Trumps egen brutale krig mot innvandrere, der bevisst tortur av barn har blitt et våpen?
Hva var Trumps forbrytelse i Helsingfors som overskygget alle disse krigsforbrytelsene og forbrytelsene mot menneskeheten? Det var å stille spørsmål om kampanjen om russisk «innblanding» i 2016-valget, der mediene behandler påstandene fra de amerikanske etterretningsorganene – de samme tjenestene som ga oss «masseødeleggelsesvåpen» – som beviste fakta, til tross for mangelen av noen som helst sannsynliggjøring.
I ett av de få klartenkte øyeblikkene på pressekonferansen i Helsingfors kom den tidligere KGB-agenten Putin med kommentaren at som tidligere etterretningsoffiser hadde han en viss kunnskap om «hvordan disse dossierene lages».
Jo mindre fast feste denne kampanjen får innen den amerikanske arbeidende befolkningen, desto mer febril blir promoteringen av den fra lag av det styrende oligarkiet, medieforetakene og det store amerikanske etterretningsapparatet. Det ondskapsfulle språket som anvendes i fordømmelsene av Trumps uttalelser i Helsingfors har en illevarslende karakter.
John Brennan, den forhenværende karriererepresentanten fra CIA som ble byråets direktør under Obama, erklærte at Trumps opptreden sammen med Putin i Helsingfors «overskrider terskelen til ‘store forbrytelser og forseelser’. Det var ikke mindre enn forræderi.»
James Clapper, den tidligere direktøren for Den nasjonale etterretningen (DNI), hevdet at Trump «i all hovedsak kapitulerte og virker skremt av Vladimir Putin».
Thomas Friedman, utenriksspaltist i New York Times og medias sjefspropagandist for Irak-krigen, beskrev Trump som «en ressurs for russisk etterretning», og tilføyde klangfullt: «Mine medamerikanere, vi har vanskeligheter og vi har i dag noen store beslutninger å treffe. Dette var et historisk øyeblikk for USAs hele historie,» siden Trump hadde «engasjert seg i forrædersk oppførsel».
Friedman la til: «Hver eneste republikanske lovgiver vil bli – og bør bli – spurt under valgkampen: Er du med Trump og Putin, eller er du med CIA, FBI og NSA?»
Dette er valget som den amerikanske styringsklassen tilbyr USAs befolkning: Ta parti med Trump eller ta parti med «den dype statens» uetterrettlige og morderiske operatører. Friedman og Times, som pålitelig artikulerer Det demokratiske partiets linje, gjør det klart at demokratene er de sistnevntes parti.
Ubenevnt av Friedman eller noen av de dusinvis andre mediekommentatorene som snakket eller skrev på lignende måte, er de enorme forbrytelsene som utføres av disse byråene – fra kupp og mord på utenlandske ledere, til tortur og innenlandsspionering.
Friedman fortsatte med å hevde at den eneste hensiktsmessige meldingen Trump kunne ha kommet med til Putin var en trussel om at Washington ville betrakte russisk «innblanding» som «en krigshandling», og at «ikke bare skal vi sanksjonere dere som aldri før, men dere vil få smake på alle cybervåpnene vi har i vårt arsenal.» Med andre ord, en trussel om nukleær verdenskrig.
Det er en umiskjennelig logikk i denne typen språk. I den grad Trump ikke kan kastes ut ved hjelp av riksrett [o.anm.: impeachment], er døra åpen for et militærkupp.
Michael Hayden, den forhenværende fire-stjerners Air-Force-generalen som ledet både CIA og NSA, ga konkret uttrykk for dette alternativet i et intervju med National Public Radio på mandag. Der fordømte han Trumps uttalelser i Helsinki og la til at «mellomnivå-offiserer kommer til meg og spør hva jeg forteller mine folk. Det er et spørsmål som virkelig sier noe.»
Bak kulissene diskuterer deler av det aktive militæret, CIA-spionene og tidligere ledere av de vesentligste amerikanske etterretningstjenestene hva som skal gjøres med Donald Trump.
Om militæret skulle gjennomføre et kupp mot Trump er det ingen tvil om at ledelsen av Det demokratiske partiet ville tre inn i rekkene bak en amerikansk junta.
Trumps antagonister innen styringsklassen har bekymringer på tre fronter. De frykter at Trumps «Amerika-først»-utenrikspolitikk basert på handelskrig og forpurring av langvarige allianser som NATO, underminerer pådrivet for amerikansk globalt hegemoni.
For det andre ser de i styringsklassen og statsapparatet som er mot Trump ethvert forsøk på å nå en midlertidig innordning med Moskva som en farlig avledning fra konfrontasjon med et land de anser som en stor hindring for amerikanske strategiske interesser.
For det tredje er det en voksende frykt innen Amerikas styrende oligarki for at forutsetningene for en eksplosjon av klassekonflikt oppstår innen selve USA, som Trump-administrasjonen vil vise seg ute av stand til å kontrollere. Innen styringsklassen vokser det en konsensus for at det vil være umulig å undertrykke det kommende sosiale opprøret innenfor rammene av demokratiske styreformer.
Farene som vokser som følge av den utdypende politiske krisen – som nå fremfor alt drives av en vekst av sosial opposisjon mot kapitalisme blant arbeidere i USA og internasjonalt – kan bare besvares ved utviklingen av arbeiderklassens uavhengige politiske kamp i opposisjon mot begge partiene, og alle fraksjoner av kapitalistklassen. Denne politiske kampen må baseres på et program for arbeidermakt, arbeiderklassens internasjonale enhet og sosialisme.