Siste nytt:

Ekvadorianske kilder forteller Intercept at Julian Assange kan bli tvunget ut av London-ambassaden denne uka

I en lengre artikkel publisert i Intercept den 21. juli rapporterte journalisten Glenn Greenwald at en kilde «nær det ekvadorianske utenriksdepartementet og presidentens kontor» hadde bekreftet at WikiLeaks-redaktøren Julian Assange vil bli tvunget ut fra Ecuadors London-ambassade «så tidlig som denne uka».

Julian Assange

Assange ble innvilget politisk asyl av Ecuador i landets London-ambassade i 2012 etter at hans juridiske appeller mot en utlevering til Sverige, for å svare på «spørsmål» om fingerte påstander om seksuelle overgrep, ble avvist av de britiske domstolene. Assange fryktet med rette at han raskt ville bli utlevert fra Sverige til USA, for å møte anklager for WikiLeaks’ publisering av lekkede dokumenter som eksponerte amerikanske krigsforbrytelser og diplomatiske intriger rundt om i verden.

Ecuadors president Lenín Moreno ankom London den 21. juli for å holde hovedtalen på 2018 Global Disability Summit (Verdens handikapptoppmøte).

Greenwald rapporterte i Intercept: «Det skjulte, faktiske formålet med presidentens besøk er å møte offisielle britiske representanter for å sluttføre en avtale der Ecuador vil trekke sitt asylvern for Julian Assange, som står siden 2012, tvinge ham ut av den ekvadorianske ambassaden i London, og deretter overlevere WikiLeaks-grunnleggeren til britiske myndigheter.»

Om Assange forlater ambassaden vil han bli fengslet av Storbritannia for å ha krenket kausjonsbetingelser og han vil så godt som helt sikkert konfrontere en utleveringsansøkning fra USA, for å bli stilt for retten for fingerte spionasjeanklager.

På Moreno-regjeringens befaling har den ekvadorianske ambassaden i London fratatt Assange alle muligheter for ekstern kommunikasjon og nektet alle besøkende bortsett fra hans advokater siden den 28. mars.

Etter seks års innesperring på grunn av den britiske trusselen om umiddelbar arrestasjon om han skulle sette foten utenfor den lille bygningen, har Assanges helse blitt alvorlig svekket. Forhindringen av kommunikasjon er et hevngjerrig forsøk på å legge et enormt psykisk press på ham til å forlate ambassaden, så vel som å kneble ham mens uhyrlige beskyldninger flommer over både i amerikanske og internasjonale medier om at WikiLeaks var en del av en ondsinnet russisk konspirasjon for å «påvirke» USAs presidentvalg i 2016.

Før Morenos besøk til London hevdet Paul Granda, hans nasjonalsekretær for politisk ledelse, den 19. juli at «det er ikke berammet noe spesielt møte om Assange». Samme dag hevdet den fungerende utenriksministeren Andres Teran at Morenos regjering «ikke er i samtaler med USA» om WikiLeaks-redaktøren.

Disse utsagnene har ingen troverdighet. Alt belegg peker mot den stikk motsatte konklusjonen: at en konspirasjon mellom de amerikanske, britiske, ekvadorianske og australske regjeringene for å få slept Assange for en skuerettssak i USA er langt fremskreden.

De amerikanske etterretningstjenestene er fast bestemt på å rettsforfølge Assange som en «spion». Kampanjen for å arrestere ham ble i april 2017 eskalert til en «prioritet», etter at WikiLeaks begynte å publisere «Vault-7»-lekkasjene som avslørte hvordan CIA hadde utviklet ondsinnet programvare [eng.: malware] for datasnoking i telefoner, PCer, servere, smartfjernsyn og kjøretøydatasystemer i alle deler av verden.

Morenos regjering har forrådt Assange som en del av sine korrupte forsøk på å gjenopprette økonomiske og politiske relasjoner med Washington, på vegne av den ekvadorianske forretningseliten. London-ambassaden stengte Assanges kommunikasjoner bare én dag etter møter på toppnivå i Ecuador med representanter for US Southern Command, om gjenopprettingen av militærsamarbeid.

Moreno vil over de kommende dagene føre samtaler med ledende representanter for den konservative regjeringen til Theresa May.

De britisk-ekvadorianske samtalene vil finne sted midt under det totale hysteriet i det amerikanske politiske styringssjiktet og medieetablissementet over påstått russisk «innblanding» og «forstyrrelser», etter Trumps møte med Vladimir Putin i Helsingfors sist uke.

I sentrum for påstandene er WikiLeaks’ publisering i juli 2016 av en samling e-postmeldinger sendt av Den demokratiske nasjonalkomitéen (DNC), som avslørte at angivelig upartiske partirepresentanter konspirerte for å undergrave Bernie Sanders’ kampanje mot Hillary Clinton i Det demokratiske partiets primærvalg.

Opplysningene opprørte millioner av Sanders-tilhengere, særlig blant unge som hadde stemt for Vermont-senatoren på grunn av hans påstander om å være «en demokratisk sosialist» og at han ville opponere mot «milliardærene». DNC-topprepresentanter ble tvunget til å trekke seg i skam på grunn av sine forsøk på å manipulere og rigge primærvalgene til Clintons fordel.

Siden har historien imidlertid blitt omskrevet av Det demokratiske partiet, de amerikanske mediene og de amerikanske etterretningstjenestene. DNC-lekkasjene ble istedet forvandlet til påståtte «bevis» for et Russland-orkestrert forsøk på å manipulere 2016-presidentvalget til fordel for Donald Trump. WikiLeaks og Assange ble anklaget for å være medløpere for Putin-regimet.

Den 6. januar 2017 påstod US Office of National Intelligence (Det amerikanske kontoret for nasjonal etterretning): «Vi vurderer med stor sannsynlighet at GRU [Hoveddirektoratet for den russiske generalstabens etterretning; Russlands militære etterretning] videreførte det materialet som de anskaffet seg fra DNC og seniorrepresentanter for demokratene til WikiLeaks. Moskva valgte sannsynligvis WikiLeaks på grunn av deres selvproklamerte renomé for autentisitet.»

Påstander om russiske «falske nyheter» og «innblanding» har også blitt brukt til å rettferdiggjøre den bredt anlagte og pågående kampanjen for å sensurere opposisjonelle publikasjoner på Internett, inkludert WikiLeaks og World Socialist Web Site. Samtidig har påstandene om russisk «innblanding» blitt brukt til å nøre opp under frenetiske krav fra det amerikanske etablissementet for en opptrappet økonomisk og militær konfrontasjon med Russland, med fare for å utløse krig mellom atomvåpenbestykkede stater.

Påstanden om at Assange er en «russisk agent» er avgjørende for både angrepet på ytringsfriheten og de demokratiske rettighetene, og for forberedelsene til krig.

En medieorganisasjon kan ikke rettsforfølges for å ha publisert lekkasjer. Derfor brennmerket visepresident Joe Biden i november 2010 Assange som en «høyteknologisk terrorist». I april 2017 fulgte CIA-direktøren Mike Pompeo, nå utenriksminister, opp med å brennmerke WikiLeaks som et «ikke-statlig fiendtlig etterretningsorgan».

Om Assange skulle bli anklaget som en russisk spion ville det etablere en vidtrekkende presedens. Internasjonale medieorganisasjoner og journalister som publiserer lekket informasjon vil kunne forfølges og rettstiltales uten sikring av ytringsfrihetens konstitusjonelle og juridiske beskyttelse.

Svertingen av Assange som et russisk redskap tjener bestemte ideologiske formål. Eks-liberale og pseudo-venstre-miljøet i mediene og det politiske etablissementet internasjonalt har grepet til svertingen for sin innordning med amerikansk imperialisme, Det demokratiske partiet og de amerikanske etterretningstjenestene, og for å berettige at de avstår fra et forsvar for WikiLeaks og demokratiske rettigheter.

Sannheten er at WikiLeaks publiserte informasjon som, uansett kilden, var både nyhetsverdig og opplysende for offentligheten om Det demokratiske partiets og dets kandidat Clintons korrupte, militaristiske og big-business-karakter. Enhver ekte medieorganisasjon som hadde mottatt slike lekkasjer ville ha publisert dem.

Den enorme faren Assange kontronterer ble i går understreket av kommentarer fremsatt under en mediekonferanse holdt av Storbritannias utenriksminister Jeremy Hunt og Australias utenriksminister Julie Bishop, som er i Storbritannia for årlige møter på ministernivå.

Hunt hoverte: «Seriøse anklager har blitt reist mot ham [Assange], og vi vil at han skal stå til rette for disse anklagene, men vi er et land med rettsprosess. Han er fri til å tre ut på gatene i Knightsbridge til enhver tid, og det britiske politiet vil ta hjertelig imot ham.»

Bishop utstrålte den samme utrolige forakten for rettighetene til en australsk statsborger og journalist som blir forfulgt av USA, som fra påfølgende australske regjeringer. Hun reagerte med likegyldighet på Hunts trusler, og toet effektivt sin regjerings hender for Assanges skjebne. Hun fortalte mediene: «Vi forstår at det fortsatt er saker der Mr. Assange er gjenstand for britiske juridiske prosesser, så derfor vil det være et anliggende for britiske politimyndigheter og representasjon.»

Faktisk stammer de eneste «anklagene» som Assange står overfor i Storbritannia at han skal ha krenket kautionsbetingelsene da han søkte asyl, et nødvendig skritt for å kunne unngå den truende arrrestordren med utlevering til Sverige.

Ingen anklager ble noen gang reist av de svenske påtalemyndighetene, som endelig aksepterte å forhøre ham i London i desember 2016. Sverige droppet den fingerte etterforskningen i april 2017, men likevel nektet de britiske myndighetene og domstolene å droppe de nå irrelevante påstandene kausjonsovertredelser.

De eneste «seriøse anklagene» mot Assange er sannsynlige spionasjerelaterte anklager i USA, som kan føre til livstidsfengsling, eller til og med dødsstraff.

Det vedvarende motivet bak forfølgelsen av Assange er å terrorisere og skremme varslere og uavhengige medieorganisasjoner til taushet om imperialistiske krigsforbrytelser og intriger, foretaksmisgjerninger og korrupsjon, og USA-ledede krigsforberedelser.

Alle forsvarere av mediefrihet og demokratiske rettigheter må steppe opp kampen for å kreve Julian Assanges ubetingede rett til uhindret å kunne forlate både London-ambassaden og Storbritannia, og kunne returnere til Australia om han skulle velge det, med en garanti mot utlevering til USA .

Loading