En video av en student i Sverige som stopper utvisningen av en afghansk mann, gikk viralt og har blitt sett av mer enn to millioner. Det avslører en bred bølge av avsky over behandlingen av flyktninger.

Elin Ersson, en 21 år gammel sosialarbeidstudent ved Göteborgs universitet, har jobbet frivillig med flyktningegrupper i rundt et år. En gruppe aktivister plukket opp at en ung afghaner skulle utvises sist mandag og kjøpte en billett for flyavgangen fra Göteborg til Istanbul. Ersson reiste til flyplassen sammen med ungdommens familie, der de snakket med passasjerer og forklarte hva som skjedde.

Det var ikke før Ersson gikk ombord i flyet at hun skjønte at den unge mannen ikke var på flyet. Det var imidlertid «rykter som gikk» om at immigrasjonsfunksjonærer befordret andre for utvisning, deriblant en eldre afghaner. Ersson skjønte at 52-åringen var plassert bakerst i flyet. Hun tilnærmet seg ham og snakket kort med ham før hans medfølger skjøv henne vekk.

Ersson begynte å filme med telefonen sin og livestreamet opptaket til Facebook «i tilfelle noe skulle skje med meg og ... for å forsikre om at andre visste hva som foregikk.» Det var bare takket være hennes opptak at familien til den unge mannen som hun ville forhindre utvisningen av fikk å vite at han ikke var på den flyavgangen.

Med et stort personlig mot nektet Ersson så å ta sin plass, sette seg og slå av telefonen. Dermed forhindre hun flyets avgang. Kabinpersonalet beskrev henne som «uregjerlig» og ba henne gjentatte ganger om å sette seg eller forlate flyet. Hun forble stående og sa til mannskapet og de andre passasjerene: «Jeg kommer ikke til å sette meg eller forlate flyet før denne personen er tatt av flyet.»

Mens hun filmet bare sitt eget ansikt, av hensyn til andre passasjerer som ikke ville bli filmet, forklarte hun motstanden mot svensk utvisningspolitikk, der hun sa: «Jeg gjør det jeg kan for å redde en persons liv.» Det ble ytret en viss fiendtlighet mot henne. En britisk mann tok telefonen hennes og sa: «Du forstyrrer alle menneskene der nede. Jeg bryr meg ikke om hva du mener.» En fra kabinpersonalet ga henne telefonen tilbake.

En annen passasjer sa: «Du forhindrer alle disse passasjerene fra å nå til sine reisemål.» Ersson svarte: «Men de kommer ikke til å dø, han kommer til å dø.»

Til tross for en viss innledende frustrasjon og fiendtlighet kom det imidlertid til en bredere bølge av støtte. Ersson har snakket om den oppmuntringen hun følte da en tyrkisk passasjer «snakket til meg for å gjøre det klart for meg at jeg ikke var alene ... Han sa at det jeg gjorde var riktig.» Andre passasjerer applauderte henne. En mann tre stolrader unna reiste seg opp og sto sammen med henne, som også et helt fotballag gjorde.

Ersson og den unge afghanerens familie hadde på flyplassen diskutert spørsmålet om deportasjoner med fotballspillerne. Hun fortalte etterpå at fordi hun visste at de støttet henne og fordi hun visste at «jeg hadde folk som støttet idéen om at jeg sto opp», så hadde det styrket hennes besluttsomhet. Som videoen viser, var deres støtte ombord på flyet et følelsesmessig øyeblikk for Ersson.

Etter 15 minutter ble den eldre afghaneren ført ut av flyet gjennom bakre utgang. Ersson kunne ikke se dette på grunn av passasjerene som reiste seg for å se hva som skjedde. Hun ble deretter fjernet gjennom den fremre utgangen. Hun var fortsatt ute av stand til å se den afghanske mannen, men hørte mannskapet si at han var på asfalten. «Jeg hørte dem snakke med hverandre, og det hørtes faktisk ut som at hans utvisning ble kansellert,» sa hun. «Det føltes godt.»

Den svenske koalisjonsregjeringen av sosialdemokrater og grønne har i løpet av de siste tre årene fulgt en stadig mer høyreorientert, antiimmigrant-kurs på asylpolitikken og grensekontroll. For to år siden annonserte regjeringen planer om å deportere 80.000 flyktninger som hadde fått sine asylsøknader avslått.

I 2015 søkte 163.000 mennesker, deriblant 35.000 enslige mindreårige, tilflukt i Sverige. Afghanere blir spesielt hardt rammet av deportasjonspolitikken. De utgjør mer enn halvparten av flyktningene, men fordi Sverige klassifiserer Afghanistan som «trygt», har bare 28 prosent fått innvilget asyl. Som Ersson forklarte var det «bare én person på dette flyet i dag, men det vil bli flere».

Humanitære grupper har pekt på de pågående konfliktene i Afghanistan. I 2017 ble mer enn 3.000 sivile drept og 7.000 såret. Ersson, som har jobbet med afghanske asylsøkere i løpet av det siste året, snakket om usikkerheten i landet og sa at «ingen burde utvises til Afghanistan, fordi det ikke er et trygt sted.» Hun sa at afghanere «ikke vet om de får en dag til å leve».

Høyredreiningen i svensk borgerlig politikk har sett en omfavnelse av det høyreekstreme antiinnvandringspartiet Sverigedemokratene (SD), som har bånd til nynazistiske grupper over hele Europa, og som ifølge nylige meningsmålinger har fått økt oppslutning. SD har hatt en stadig hyppigere fiendtlig tilstedeværelse på Stockholms gater, der de har marsjert gjennom forsteder med blandet befolkning som Bagarmossen, og de har utført overgrep mot innvandrere i bysentrum. Ersson fortalte mediene: «Jeg møter nazister på gata, hver måned eller så.» Hun mente de ville styrkes før parlamentsvalget i september.

Det høyreorienterte klimaet som er etablert innen det svenske politiske systemet er sånn at Sverigedemokratene forventes å få høy tilslutning, eller til og med å kunne vinne valget. En nylig meningsmåling meldte ultrahøyrepartiet på over 20 prosent, og noen meningsmålinger antyder at partiet kan doble sin stemmeoppslutning fra 2014-valget som var på 13 prosent med 49 plasser i Riksdagen, da det ble det tredje største parlamentspartiet.

Erssons aksjon eksponerte realiteten i den svensk deporteringspolitikken. Den unge mannen som hun opprinnelig hadde til hensikt å forhindre utvisningen av hadde blitt brakt til Stockholm og satt på et fly derfra. Påfølgende dag skrev Ersson: «Slik fungerer deportasjoner i Sverige. De involverte personene vet ingenting, og de får ikke lov til å kontakte sine advokater eller sin familie.»

Den unge mannens familie var heller ikke klar over hva som ville skje, da de reiste til flyplassen i Gøteborg. Det er også sannsynlig at mannen som Ersson fikk stanset utvisningen av ganske enkelt ble overført til en annen avgang. Ersson selv kan likevel møte rettslige tiltak, med mulighet for ei bot eller opptil seks måneder i fengsel.

Sveriges stadig mer aggressive politikk mot flyktninger og innvandrere går hånd i hånd med lignende trekk over hele Europa. Tidligere i måneden hilste den tyske innenriksministeren Horst Seehofer den største massedeportasjonen av flyktninger til Afghanistan med ordene: «Nettopp på min 69-årsdag, ble 69 personer – jeg planla det ikke sånn – returnert til Afghanistan. Det er langt over det vanlige antallet.»

Én av den gruppen, en 23 år gammel mann, begikk selvmord i et herberge kort etter hans utvisning til Kabul.

Ersson sa at hun håper de som ser hennes video «begynner å stille spørsmål om hvordan landet deres behandler flyktninger». Hennes aksjon er ikke bare den heltemodige handlingen til en enkeltperson. Årsaken til at Erssons aksjon fikk den resonansen som videoens popularitet er et uttrykk for, viser at hennes sentimenter – opposisjon mot det nasjonalistiske antiinnvandrerklimaet som blir fostret av det eksisterende politiske oppsettet – støttes bredt av en venstredreining i befolkningen.

Dette er heller ikke et individuelt spørsmål, men et anliggende som krever en mobilisering av arbeidere internasjonalt for organiseringen av protester og streiker mot politiangrep på innvandrere og flyktninger. Arbeidere må organisere uavhengige aksjonskomitéer og forsvarskampanjer, som en del av den internasjonale arbeiderklassens bevegelse for å avskaffe det kapitalistiske nasjon-stat-systemet.