Bare uker etter at den høyreorienterte koalisjonsregjeringen i Tyskland kunngjorde sin intensjon om å øke militærutleggene massivt har en vesentlig nasjonal avis oppfordret til opprettelsen av et atomvåpenarsenal. I den siste utgaven publisert sist helg har Welt am Sonntag et forsidebilde av ei atombombe drapert i et tysk flagg. Overskriften lyder: «Trenger vi bomba?» [Brauchen wir die Bombe?] Svaret «Ja!» er utvetydig og kan få blodet til å fryse.
Forfatteren av artikkelen er Christian Hacke, en ledende akademiker med nære bånd til førende figurer i regjeringen, militæret og det utenrikspolitiske etablissementet. Hans politiske karriere går tilbake til 1960-årene, da han fikk seg et navn som leder av det høyreorienterte Forbund av kristelig-demokratiske studenter (RCDS). Han har undervist ved militæruniversitetet i Hamburg og er medlem av det tyske Rådet for utenriksrelasjoner, Det internasjonale instituttet for strategiske studier, Komitéen for atlantiske studier og Verdenssikkerhetsnettverket. Åpenbart gir Hacke ikke bare uttrykk for sin personlige oppfatning.
Hackes artikkel er et opprop for at Tyskland «gjør en gjennomgang av de kontraktuelle hjørnesteinene for den tyske forsvarspolitikken», der han argumenterer med at Tyskland ikke kan overlate forsvaret av sine strategiske interesser til USA og andre NATO-medlemmer. Han proklamerer at Tyskland ikke kan være foruten «masseutryddingsvåpen» [Massenvernichtungswaffen].
Hackes essay minner om det mørkeste kapitlet i tysk historie. Vernichtung er det tyske ordet for utrydding. Nazistene anvendte begrepet Vernichtungskrieg [utryddingskrig] for å beskrive Det tredje rikets krig mot Sovjetunionen mellom 1941 og 1945. Det faktum at Hacke, uten å antyde noen form for politisk betenkelighet, krever etableringen av Massenvernichtungswaffen leverer et skremmende blikk inn i de politisk perspektiv som råder på de høyeste nivå av den tyske staten. Språk som tyske politiske ledere ikke våget å anvende på mer enn 70 år etter slutten av Den andre verdenskrigen blir nå gjengs.
Hacke insisterer på at tiden er kommet for at Tyskland må kaste av seg de restriksjonene som ble pålagt landet av nederlaget i 1945. Landet bør ikke lenger vike unna fra å hevde sine interesser. Tiden for moralske betenkeligheter og unnskyldninger for fortidens forbrytelser er over. Hacke skriver: «Politisk korrekthet, mangel på sivilt mot og utilstrekkelige militærstrategiske hensyn» må ikke lenger få «undertrykke den nukleære komponenten av vår sikkerhet».
I stedet for å befatte seg med «Trump-mobbing fra den moralske arrogansens høye sokkel», burde Tyskland «bevæpne seg bedre i militære termer – i alle retninger og med alle midler».
Tyskland «kan bare stole på seg selv». Hacke advarer om at det nasjonale forsvaret må være «basert på egne nukleære avskrekkingsevner og må gis prioritet i møtet med nye transatlantiske usikkerheter og potensielle konfrontasjoner».
Der han oppfordrer til gjeninnføringen av verneplikten og utviklingen av en «sofistikert sikkerhetskultur», hevder Hacke at «Berlin må utvikle viljen og evnen til å tenke eller handle i militærstrategiske kategorier. Geopolitiske hensyn, som å beskytte handelsinteresser, er presserende i møte med nye utfordringer,» skriver han. Men det «sentrale spørsmålet er: Under hvilke forhold og til hvilken kostnad kunne Europas sentrale makt bli en atommakt igjen?»
Kommentaren i Welt am Sonntag kaster lys på farlige utviklingstrekk i Tyskland. Koalisjonsregeringen – bestående av Den kristelig-demokratiske union, Den kristelig-sosiale union og Det sosialdemokratiske partiet – implementerer en ekstremt høyreorientert agenda med tydelig fascistiske overtoner. Selv om det rasistiske ytrehøyrepartiet Alternative für Deutschland (AfD) bare fikk 12,5 prosent av stemmene i det siste valget, følger koalisjonsregeringen – nominelt ledet av kansler Angela Merkel – slavisk etter deres politiske agenda.
Gjenoppblomstringen av nynazistisk innflytelse innen de høyeste nivå av den tyske staten har blitt oppmuntret og understøttet av SPDs deltakelse i regjeringskoalisjonen og den direkte støtten til koalisjonsregjeringen fra partiet Venstre [Die Linke] og partiet De Grønne. En annen faktor som har bidratt til det ekstreme høyres økende styrke har vært tyske akademikeres feighet, som har avstått fra å kritisere koalisjonsregjeringens tilpasning til AfD.
I dette politiske miljøet har det ekstreme høyre blitt modigere med fremmingen av sin nynazistiske agenda. I sin weekend-utgave bemerker Financial Times fenomenet og gjør oppmerksom på de nazistiske kreftenes voksende frekkhet. Avisa rapporterer om fysiske angrep og dødstrusler mot venstreorienterte kunstnere.
Financial Times advarer for at AfD «ønsker å endre måten tyskerne ser sin fortid på. Partiets ideologer har lenge hevdet at Tyskland er for mye fokusert på Det tredje riket og Hitler-regimets forbrytelser og uhyrligheter. I fjor oppfordret en av deres ledere, Björn Hocke, til en ‘180-graders revolusjon’ av denne minnekulturen, og angrep minnesmerket over Europas myrdede jøder i sentrum av Berlin. ‘Tyskere er de eneste menneskene i verden som har plantet et skammens monument i hjertet av sin hovedstad,’ sa han.»
Det er knapt et politisk krav eller en erklæring fra AfD som ikke har fått ekko og blitt gjentatt av en representant for etablissementspartiene.
Det må understrekes at den innflytelsen AfD utøver innen styrende kretser står i skarp kontrast til følelsene i det overveldende flertallet av befolkningen.
Ifølge en fersk undersøkelse utført av det tyske ukemagasinet Der Spiegel er 67 prosent av den tyske befolkningen imot «den nåværende høyredreiningen i tysk politikk». Et bredt flertall er også imot utviklingen av atomvåpen. Syttién prosent støtter Tysklands tiltredelse av FNs forbud mot atomvåpen, ifølge en nylig undersøkelse fra YouGov utført på vegne av Den internasjonale avskaffelsen av atomvåpen (IANW).
Men den brede motstanden er blokkert av den effektive handlingen fra partiet Venstre [die Linke], sosialdemokratene (SPD), partiet De grønne og fagforeningene. Det eneste politiske partiet som har advart mot den farlige utviklingen i Tyskland, og har mønstret en kamp mot den høyreekstreme offensiven er Sozialistische Gleichheitspartei (SGP – Det sosialistiske likestillingspartiet) og Internasjonal ungdom og studenter for sosial likestilling (IYSSE). Faktisk har den vedvarende kampanjen ført av SGP og IYSSE mot det ekstreme høyres økende innflytelse, gjort den til et mål for kapitalistpressen og staten.
Dette vil ikke avskrekke SGP fra å intensivere sin kamp for å samle arbeiderklassen og ungdommen bak et sosialistisk program, som er den eneste måten å få stoppet og beseiret gjenoppblomstringen av det ekstreme høyre.