Etter Ryanair-streiker i Irland, Portugal, Spania og Storbritannia har nå anslagsvis 400 Ryanair-piloter med base i Tyskland, med overveldende flertall blitt enige om streikeaksjoner.
Hver eneste pilot som stemte i avstemmingen stemte for streik. Fire prosent av medlemmene avga ikke sin stemme, ukjent av hvilke beveggrunner. Fagforeningen Cockpit regnet disse som nei-stemmer og annonserte 96 prosent godkjenning for streik.
På tirsdag stemte Ryanair-piloter i Nederland med 99,5 prosent for streikeaksjon, det vil si nesten enstemmig. Den enorme beredskapen for streik i Tyskland, akkurat som i Nederland, er en del av en paneuropeisk og voksende kampberedskap og streikebølge ved Ryanair.
I forrige uke la Ryanair-piloter i Irland ned arbeidet, sammen med flyavgangsmannskap i Spania, Portugal, Belgia og Italia. De irske Ryanair-pilotene, som ikke har streiket på flere tiår, gjennomførte aksjoner allerede den 13., den 20. og den 24. juli og annonserte nok en 24-timers-streik for fredag den 3. august.
Det irske lavbudsjettflyselskapet ble tvunget til å kansellere mer enn 500 flyavganger og ombooke mer enn 100.000 passasjerer. Sist mandag var det videre avbrudd med massive forsinkelser i Storbritannia, som Ryanair skyldte på «force majeure», det vil si alvorlige stormer og forsinkelser i flytrafikkontrollen.
Imidlertid er hovedårsaken til forstyrrelsene i Ryanair-avgangene den dype utilfredsheten blant foretakets ansatte. Billigtransportørens forretningsmodell er basert på lave lønninger og undertrykking av arbeidsstyrken. Ryanair-ansatte står overfor midlertidige ansettelser, tullete egen-ansettelser og usikre arbeidsbetingelser. I tillegg er forholdene ved Ryanair hva angår arbeidssikkerhet, fritid og avansementsmuligheter til høyere lønnede stillinger helt uakseptable.
Et stort antall piloter som flyr for Ryanair er ikke ansatt av flyselskapet, men er tvunget til å danne enkeltpersonforetak. Nettmagasinet Airliners.de sier at dette ifølge Ryanair utgjør «mindre enn 50 prosent» av deres piloter, mens det «for noen år siden var det rundt 30 prosent». Med andre ord har antall piloter som ikke er direkteansatt av Ryanair økt dramatisk de siste årene.
For kabinpersonale gjelder «kontraktør»-modellen over hele linja. Bare kabinlederne er fast ansatt; alle andre flyverter er ansatt av lavprisflyselskapet gjennom formidlingsbyråer for midlertidig arbeid, eksempelvis Crewlink.
Som følge av denne praksisen er de fleste Ryanair-ansattes lønninger en brøkdel av hva piloter og kabinpersonale ved andre flyselskap tjener.
Et sentralt krav fra de europeiske mannskapene er at Ryanair i fremtiden skal ansette dem på grunnlag av deres egne lands arbeidslover og ikke de som gjelder i Irland, som i mange tilfeller har langt lavere standarder.
Ryanairs sjef, den irske multimillionæren Michael O'Leary, går til harde tiltak mot streikene og har planlagt å relokalisere en del av Ryanair-basen ved flyplassen i Dublin til Polen neste vinter, som en form for straff. Av 30 fly skal 6 organiseres over til Ryanairs polske charter-datterselskap Sun. Det truer jobbene til 300 fra foretaket – 100 piloter og 200 kabinpersonal.
Dette viser tydelig hvor viktig felles-europeiske tiltak er: Å tvinge Ryanair til knærne krever koordinert internasjonal streikeaksjon fra alle Ryanair-ansatte og et sosialistisk program. At potensialet for dette for tiden eksisterer, blir vist av Ryanair-arbeidsstyrkens streikeaksjoner i flere europeiske land og den generelt høye villigheten til å streike.
Arbeidsstokken erkjenner i stadig større grad nødvendigheten, og også den virkelige muligheten, av å drive en felles kamp for å forsvare jobber, arbeidsforhold og lønninger. Men i denne kampen konfronterer de fagforeninger som representerer foretakets interesser mot arbeiderne. Dette vises spesielt tydelig hva angår den tyske fagforeningen Cockpit.
For tiden forhandler Cockpit bare om aksepteringen av en kompensasjons- og rammeavtale, uten konkrete krav. Cockpit hyller det faktum at Ryanair siden 2017 har anerkjent dem som en kollektiv forhandlingspartner likestilt med Verdi, den langt større fagforeningen for tjenestesektoren.
Mot bakgrunnen av den nådeløse konkurransekampen i europeisk luftfart har Ryanair besluttet å samarbeide med fagforeningene for å bruke dem som et middel til å kontrollere den stadig mer eksplosive utviklingen av klassekampen.
Cockpits lederskap har helt bevisst påtatt seg denne rollen. Cockpit-presidenten Martin Locher uttalte i et intervju: «Det er helt tydelig at Ryanairs ledelse ikke har noen interesse av å bli enig med oss om en kontrakt, men bare spiller på tid.» Hva angår de ansattes vilkår søker Ryanair «ingen forbedringer overhode», men ønsker en kontrakt som «i vesentlig grad opprettholder status quo».
Likevel anstrenger Cockpit seg hardt for å komme til en avtale med Ryanair. Fagforbundet har ennå ikke satt en dato for en første streik, men erklærer nesten desperat: «Vi gir Ryanair én siste anledning, frem til den 6. august 2018, til å komme med et forhandlingstilbud.» I et intervju med Airliners.de sa Cockpit-President Locher: «Vårt mål er egentlig ikke å streike, men å oppnå en kollektivavtale.»
Cockpit motsetter seg enhver form for felles streikeaksjon som krysser grensene mellom selskaper og land. I stedet arbeider de tett med de store foretakene, og særlig med Lufthansa, for å styrke deres posisjon mot deres internasjonale konkurrenter, på bekostning av arbeiderne.
Per mars 2017 hadde Cockpit inngått en langsiktig avtale med Lufthansa, som inneholder en ingen-streik-klausul, som løper til juni 2022. I denne avtalen forsikrer Cockpit uttrykkelig Lufthansa om «strukturelt bærekraftig forbedrede kostnader for cockpit-personale».
** image placement (image missing in the original); caption: (see [comment] at the top of the file)
På tampen av sin siste streik, i november 2017, brakte Cockpit-ledelsen Lufthansas tre toppledere opp på scenen ved et av pilotenes streikemøter. Direktørene fikk adressere de streikende, der Lufthansa-styremedlemmet Harry Hohmeister påkalte «Lufthansas enhet mot sine motstandere», som ikke satt «i styret, men var konkurransen» – nemlig Ryanair. Som svar sa den daværende Cockpit-styreformannen Ilja Schulz: «Fienden er utenfor – der er jeg enig med deg! Det er derfor vi må slutte rekkene.»
For å fremme sine egne interesser mot storkonsernene må arbeidere i alle flyselskap bryte med dette nasjonalistiske perspektivet og danne arbeidsplasskomitéer uavhengig av fagforeningene. De må ta kontakt med arbeidere ved andre flyselskap og i andre land, og lansere en felles kamp mot forverringen av utnyttelsesvilkårene.