Det er mange anliggender til grunn for de pågående streikene i Irland, Belgia, Sverige, Tyskland og Nederland mot lavprisflyselskapet Ryanair, men den underliggende impulsen er det voksende sinnet fremprovosert av rystende forhold for både piloter og kabinpersonale.

Lange arbeidsøkter for dårlig lønn i en jobb under høyt trykk, der man har sikkerheten til tusenvis av mennesker i hendene, legger utålelige belastninger på Ryanair-staben.

For ei uke siden, den 3. august, ble piloten og flykaptein Jouke Schrale funnet død i bilen sin. Den var parkert på Ryanairs parkeringsområde ved den sørspanske flyplassen i Malaga. Det antas at han begikk selvmord og at liket hadde ligget uoppdaget i bilen minst 24 timer.

Kolleger fant ham etter å ha satt i gang et søk da han ikke rapporterte inn for en 8:30 avgang han skulle føre fra Malaga til Brüssels flyplass South Charleroi. En kollega fortalte media at han var veldig bekymret fordi Jouke aldri hadde vært fraværende for en avgang.

Jouke, en nederlandsk statsborger, hadde vært pilot for Ryanair i litt over 11 år, siden 2007. Han var basekaptein for Ryanair ved Charleroi fra oktober 2007 til februar 2016. Fra februar 2016 jobbet han som pilot i Malaga og bodde på tidspunktet for sin død sammen med sin belgiske partner Jessica, i Mijas.

Mens omstendighetene som førte til hans selvmord ikke er klare kan omstendighetene der han ble funnet – i en parkeringsplass på flyplassen i Malaga, der han skulle føre et fly fra – tyde på arbeidsrelaterte anliggender.

På mandag bemerket den spansk piloten Ivan Palacios i sin blogg at etter nylig å ha støttet en streik i Spania blir 300 av Ryanairs kabinpersonale truet med oppsigelse.

Han bemerker at Schreses tragiske død ikke er det første selvmordet blant Ryanair-mannskap.

I 2011 tok Paul Ridgard, en førsteoffiser som jobbet for Ryanair med base i Liverpool, sitt eget liv på et hotell i nærheten Manchester Airport.

Ifølge kampanjebloggen RyanairDontCare utviste Ryanair en total mangel på hensyn overfor Ridgard da han led av psykisk stress på grunn av familiedødsfall og sykdom. Ifølge en varsler fikk Ridgard ikke permisjon til å delta i sin fars begravelse og måtte melde seg på jobb den dagen. Venner hadde rådet ham til å få en legeerklæring for så å ta seg fri, men det ble rapportert at han fryktet for anmerkninger på sin arbeidshistorikk.

RyanairDontCare-bloggen bemerker at Ridgard ble nektet ubetalt permisjon for å ta seg av sine problemer. Han var i ferd med å gjennomføre et oppgraderingsprogram da han uoffisielt ble fortalt at han ikke ville bli oppgradert under en testflyvning. Det var etter denne bekjentgjøringen Ridgard begikk selvmord.

RyanairDontCare-kampanjen ble opprettet i 2008 av John Foley som respons på sin datters behandling. Hun hadde vært ansatt som kabinpersonale da kontrakten hennes brått ble terminert mens hun jobbet et skift. Det etterlot henne strandet i utlandet, uten midler til hjemreise. Foley oppdaget at dette også hadde skjedd andre av Ryanairs kabinpersonale, mens de var under prøvetiden.

I sin blogg peker Ivan Palacios på en situasjon der en annen Ryanair-pilot nesten forårsaket en katastrofal hendelse, da han under stort psykisk stress ble presset til å arbeide.

«Et velkjent tilfelle er en Ryanair kaptein som dessverre mistet sin lille sønn på bare 3 år. Som i det tidligere kommenterte tilfellet som involvere dødsfallet til pilot Paul Ridgards far, ble denne kapteinen nektet permisjon for sin mentaltilstand. Han ble bare gitt én dag fri for sønnens begravelse, og ble tvunget til å fly påfølgende dag. For å holde på jobben tok piloten beordringen tilfølge og førte neste dag et fly med den bekymringsfulle tilfeldigheten at hans co-pilot var helt fersk og på sin første dag for Ryanair.»

«Da flyet nærmet seg bestemmelsesstedet Lisboa, opplevde kapteinen en krisetilstand, gikk i sjokk og ble så slått ut at han ikke klarte å kontrollere flyet.»

«Den uerfarne co-piloten tok over kontrollen, men kunne knapt styre Boeing-737-maskina mot et trygt område, og kom med full kraft inn det følsomme sikkerhetsområdet rundt Lisboa-flyplass. Han forårsaket kaos ved å krysse flere tilnærmingssoner uten autorisasjon, som var fulle av fly som enten forlot eller ankom Lisboa. Det var en katastrofesituasjon, men mirakuløst nok skjedde ingen kollisjon. Etter noen minutter gjenvant kapteinen bevisstheten og klarte å lande flyet.»

I fjor høst ble Ryanair tvunget til å kansellere hundrevis av flyvninger på grunn av problemer som oppsto ved innføringen av en ny bemanningsplan og en kronisk mangel på personale. En artikkel i Guardian den 20. september skrev tidligere Ryanair-pilot James Atkinson: «Jeg var kaptein for Ryanair fra 2006 til 2014, og disse kansellerte flyvningene overrasker ikke meg. Det jeg opplevde de åtte årene, fikk meg til å riste på hodet, og det nåværende estimatet på mer enn 700 Ryanair-piloter som har forlatt flyselskapet det siste regnskapsåret, det overrasker meg heller ikke.»

Der han forklarer noe av det han hadde gjennomgått påpekte Atkinson: «I mellomtiden er det å være utslitt av å fly for Ryanair helt reelt. Da jeg var der ble jeg jevnlig sendt fra min base for å fly andre steder fra, på fridagene mine og uten betaling – til fjerntliggende Ryanair-baser som hadde mangel på mannskap. Jeg måtte fly ut med overganger og noen ganger overnatte for å være på rett plass til rett tid (hotell betalte jeg selv, uten refundering). Da jeg ankom avgangsflyplassen rapporterte jeg til tjeneste, fløy en tung flyvningsturnus på fem sammenhengende dager, for så å ta fatt på den slitsomme reisen tilbake til hjemmebasen. Hvis det var sommer, ville jeg vanligvis bare ha tre dager hjemme igjen før jeg begynte på nok en slik tur. Det var en sjelsødeleggende erfaring.»

Det forferdelige presset på Ryanair-ansatte er ikke eksklusivt for selskapet, som i over 30 år systematisk har kuttet kostnader og satt nye referansepunkt [benchmarks] for økt lønnsomhet på bekostning av arbeidsstyrken. I mars 2015 var Anreas Lubitz co-pilot på en Germanwings-flyvning fra Barcelona i Spania til Düsseldorf.

Germanwings er lavprisdatterselskapet til Lufthansa.

Etter å ha låst piloten ute fra cockpiten fløy Lubitz flyet med overlegg i bakken over de franske Alpene og tok livet av 149 passasjerer og mannskapet.

Ryanair og andre flyselskap har pålagt disse betingelsene med fagforeningenes fulle medvirkning. Bevisst på fagforeningenes historikk for samarbeid med andre flyselskap og samspillet med dem for å håndheve angrep på vilkår og betingelser så vel som plassreduksjoner, gikk Ryanair i desember i fjor inn for å begynne å anerkjenne fagforeninger. Denne beslutningen ble tatt, selv om Ryanair erklærte at de ville fortsette å utvide sine operasjoner, redusere kostnader og øke lønnsomheten.

Representanter for Vereinigung Cockpit (VC) i Tyskland snakket for alle sine motparter på en pressekonferanse denne uken da de sa de ikke var interessert i å forfølge krav som var til fordel for arbeidsstyrken, men bare ønsket en kollektivavtale.

VC-presidenten Martin Locher sa: «For Ryanair-passasjerenes interesser ønsker vi virkelig ikke å streike. Men med arbeidsnedleggelsene ønsker vi bevisst å sende selskapet et tegn på at det er vår interesse, nå endelig, endelig, å komme igang med konstruktive kollektivforhandlinger.»

For byråkratiet betyr dét å håve inn medlemsgebyrer, som motytelse for å fungere som en industriell politistyrke på vegne av ledelsen. For piloter og kabinpersonale betyr det et stadig mer brutalt nivå av utnyttelse.