Mens Hellas avslutter kausjoneringsprogrammet krever EU videre innsparinger

Ved midnatt mandag avsluttet Hellas formelt åtte år med innstrammingsprogram fra Den europeiske union (EU) / Det internasjonalt pengefondet (IMF).

Siden 2010 har fire greske regjeringer overvåket tre nådeløse innsparingsprogram i motytelse for lån angivelig for å betale ned på Hellas’ statsgjeld, som i 2010 var på € 330,57 milliarder. Ikke én euro-cent av de € 289 milliardene brukt til bank-kausjoneringer har imidlertid gått til å redusere Hellas’ gjeld. Nesten et tiår senere har Hellas’ gjeld økt til nesten € 350 milliarder – over 180 prosent av landets BNP. Lånene gikk til å betale ut Hellas’ kreditorer, spesielt banker i Tyskland, Frankrike, Italia og Spania.

Helt forutsigbart forsøkte EUs embetsmenn å presentere anledningen som et løfte om bedre dager i vente, takket være EUs sjenerøsitet. Europarådets president Donald Tusk tvitret: «Dere gjorde det! Gratulerer Hellas og landets folk, for å ha avsluttet det finansielle bistandsprogrammet. Med stor innsats og europeisk solidaritet grep dere dagen.»

Pierre Moscovici, EU-kommisjonær for økonomiske og finansielle affærer, sa: «Hellas kan endelig bla om i en krise som har vart for lenge. Det verste er over.»

Den enkle sannheten er at bankene regner med at Hellas fortsatt vil betale ned på disse hundrevis av milliarder av euro i gjeld enda 42 år fra nå, i 2060. Avslutningen av kausjons-programmet betyr bare at EU forventer at den greske regjeringen vil være i stand til å låne penger fra private långivere for å finansiere sin gjeld, i stedet for å skulle stole på EU. Faktisk er det finansmarkedenes tillitserklæring til Syriza («Koalisjonen av det radikale venstre») -regjeringen for at den er til å stole på for plyndringen av greske arbeidere for å tilbakebetale bankene.

Enhver forbedring av vilkårene for arbeidere i Hellas vil avhenge av – nå som før kausjoneringen – å mobilisere arbeiderklassen mot EU og den reaksjonære pseudo-venstre Syriza-regjeringen.

Syriza-statsminister Alexis Tsipras er satt til å holde en tale i dag for å promotere avslutningen av EU-kausjoneringen. Bemerkelsesverdig nok kom han ikke med noen offentlig uttalelse i går, på dagen for avslutningen, eller med noe forsøk på å presentere det som et skritt fremover for Hellas.

Yannis Stournaras, Hellas’ sentralbanksjef, fortalte avisa Kathimerini at veien videre var å fortsette EU-nedskjæringer så langt øyet kan se. «Hellas har fortsatt en lang vei å gå,» sa han og advarte for at om det var noen tilbaketrekning fra «det vi har avtalt, nå eller i fremtiden, da vil markedene forlate oss, og vi vil ikke være i stand til å refinansiere lån som forfaller, på bærekraftige lånevilkår.»

Noen tall gir en indikasjon på de

brutale betingelsene som er pålagt Hellas:

• Siden 2010 har innstrammingstiltak til en verdi av € 72 milliarder blitt håndhevet mot en liten befolkning på bare rundt 11 millioner mennesker – tilsvarende omtrent 40 prosent av hele Hellas’ økonomiske årsproduksjon. Hellas’ reelle BNP har falt med 25 prosent og er nesten € 64 milliarder lavere enn før innføringen av de massive innstrammingstiltakene.

• Husholdningsinntektene er redusert med over 30 prosent, og mer enn 20 prosent av befolkningen har ikke råd til grunnleggende utgifter som husleie, strøm og betjening av banklån.

• I dag får den gjennomsnittlige greske arbeideren 23 prosent mindre i lønn enn han/hun gjorde for åtte år siden. En av tre av de med jobber er deltidsansatt, med Hellas’ minimumslønn redusert med 22 prosent – fra det skarve utgangspunktet på € 751 til € 586, og for arbeidere under 25 år redusert med 32 prosent til € 511.

• Pensjoner er skåret ned med opptil 50 prosent, og tusenvis av arbeidere ble oppsagt da statsutlegg ble desimert.

• Offentligsektor utlegg har blitt redusert med 26 prosent, der det offentlige helsebudsjettet er redusert med 50 prosent, den offentlige utdanningen er redusert med nesten 36 prosent og sosialutleggene er redusert med 70 prosent.

• Mer enn en tredjedel av befolkningen er offisielt i fare for å falle ut i fattigdom eller i sosial ekskludering. Innen 2012 ble det anslått at 400.000 grekere oppsøkte et suppekjøkken daglig.

• Fra september 2009 til juli 2013 gikk nesten 1,1 millioner arbeidsplasser tapt. I dag har 740.000 grekere vært uten arbeid siden krisen begynte. Tjuefem prosent av arbeiderne i offentlig sektor ble sparket. En tredjedel av familiene har minst én som er arbeidsledig. Nesten 7 av 10 ledige har vært uten arbeid i mer enn ett år, og ca. 250.000 mennesker er klassifisert som «under-sysselsatt» og kan ikke finne vanlig heltidsansettelse. Anslagsvis 122.000 arbeidere er klassifisert som «oppgitt» og har sluttet å lete etter jobber. De fleste nye arbeidsplasser er deltidsansettelser med lønninger på fattigdomsnivå. Det er i dag nesten 360.000 deltidsjobber, som er opp 100.000 siden krisen begynte.• Anslagsvis 500.000 unge mennesker har flyktet fra landet, der den offisielle arbeidsledigheten fortsatt ligger rundt 20 prosent, som er den høyeste i euro-området, og ledigheten er dobbelt så høy for ungdom.

Klaus Regling, adm. dir. for Den europeiske stabilitetsmekanismen (ESM) som Hellas skylder mye av sin gjeld til, lover å fortsette å holde et våkent øye med innsparingene i landet: «ESM-medlemslandene og ESM som institusjon ser på det å leve opp til sine forpliktelser med stort alvor. Vi er en veldig tålmodig kreditor. Men, vi vil gjerne bli betalt tilbake. Så vi vil følge utviklingen i Hellas meget tett.»

Det betyr at EUs inspektører vil fortsette med sine regelmessige besøk til Tsipras-regjeringen for å pålegge innstrammingstiltak og forsikre at Hellas trekker store budsjettoverskudd ut fra befolkningen i flere tiår framover.

Mens Syriza er hatet av greske arbeidere er statsminister Tsipras regjering en enestående suksesshistorie for det globale finansaristokratiet. Den har gjennomført tilleggsreduksjoner for titalls milliarder euro, som selv tidligere høyreorienterte regjeringer ikke klarte å gjennomføre.

Det har gått tre år siden Syriza kom til makten i januar 2015, med massestøtte fordi partiet hadde lovet å avslutte EU-nedskjæringene. Syriza tråkket på disse valgløftene. Helt siden juli 2015 har de planlagt og pålagt EU-innstamminger. I forrige måned undertegnet den Syriza-ledede regjeringen på en ytterligere runde med sosiale nedskjæringer, i bytte mot en låneutbetaling på rundt € 15 milliarder, som knapt vil dekke Hellas’ gjeldsforpliktelser de neste to årene.

I tillegg til å gjennomføre nye pensjonskutt, der noen pensjoner står overfor ytterligere kutt på € 314 i måneden fra neste år, kartla dette monstrøse partiet for styringseliten en massiv bonanza for samfunnets rikeste. Dette inkluderer en skattelettelsepakke på € 700 millioner for bedrifter, mens skattesatsen på overskudd reduseres fra 29 til 26 prosent. Reduksjonen i inntektsskatt for den høyeste inntektsgruppen for personsbeskatning vil resultere i en skattelette på € 877 millioner i 2020 og skatteletter på € 997 millioner for 2021 og 2022.

Syriza har gjennomført de superrikes diktat så bokstavtro og gjennomgående at det nå holdes diskusjoner i styringskretser om hvordan de skal kunne holde dem ved makten for enhver pris, til tross for partiets raske kollaps i meningsmålingene.

Den greske dagsavisa To Vima rapporterte sist fredag kommentarene til Giorgos Kyrtsos, fra partiet Nytt

demokratiet og medlem av Det europeiske parlamentet, som sa at EU-embetsmenn som har innflytelse på saker som angår Hellas, nå undersøker et post-Memorandum-samarbeid mellom de to største partiene. [o. anm.: referansen er til avtalen med den greske regjeringen, kalt ‘Memorandum of Understanding’]. Avisa rapporterte: «Kyrtsos sa at et spørsmål som gjentatte ganger ble reist av hans kolleger i Brussel, er: ‘Hvordan kan det bli et samarbeid mellom Nytt demokrati and SYRIZA?’»

Han avslørte: «Ett av scenariene som våre europeiske partnere undersøker, som en løsning på mange problemer hva angår det greske programmet, er en regjeringskoalisjon.»

Loading